XXVI - XXX, hund, and på kumlokk, Gardermoen-triptyk

XXVI

19. oktober 2012, hund, Bentsebrogata som går fra Torshov til Sagene, eller fra Sagene til Torshov, etter som hvordan man ser det.

 

Hunden var puttet inn bak takrenna. Noen har svidd den, kanskje med en sigarett, over venstre øye, et uhyggelig syn. Jeg rettet litt på den før fotografering så den skulle synes bedre, kanskje egentlig slik at svimerket over øyet ikke skulle vises så godt. På teipbiten ved siden av hunden står det: ”Bra det også”.

XXVII

And på kumlokk, Sandakerveien, 22. oktober 2012

XXVIII - XXIX - XXX

6. januar 2013...

Jeg er på Gardermoen og venter på et fly. Jeg har avis i lomma og jeg har lyst på en milkshake på Beach Club. Jeg tenker: ”Nå setter jeg meg og drikker milkshake og leser avisen”.

Men jeg setter meg ikke ned. Jeg kjenner en nesten behagelig rastløshet. Uroen i det store lokalet har smittet over på meg. Derfor går jeg heller rundt og ser meg om. Jeg ser på reklameplakater, på bygningens veldige takbjelker, på piloter som passerer.

Så selvbevisste de er, pilotene! De ser ut som om de inne i seg bærer bilder av gammel glamour, de ser ut som om de er halvveis i en drøm. Og i den drømmen er det palmer og blå himmel.

Jeg ser stramme soldater og brune blondiner. Blondinene er fremdeles i hotpants og blanke i øynene. I magen bærer de strandløven Stavros’ barn.

Jeg ser på ansikter og ord (”Qatar”, ”transfer”). Kanskje drømmer jeg litt om å fly langt av sted.

Så finner jeg tre lekedyr i løpet av noen få minutter. Et filttroll, en papegøye og en ku som sitter i en rulletrapp som står stille. Jeg fotograferer dyrene der de er. Det er januar og lavsesong for mistede lekedyr. Likevel fant jeg tre stykker i løpet av noen minutter. Ingenting er tilfeldig.

Flyplassen er et sted for drømmer, lengsel, nervøsitet, flukt og oppbrudd. Et sted for kø og praktiske problemer. Blikkene flakker og flyr: ”Hvor er barna nå?” - ”Jeg må se opp for lommetyver”. Den er et sted for avskjed, tårer, håp og gru og ukjent fremtid – ”Vil hun?” - ”Kan hun?” - ”Kommer han?” - ”Er han der snart?” – ”Tenk hvis han faller ned! Kanskje det hadde vært den beste løsningen! Å nei, Gud, hva var det jeg tenkte nå?” - ”Kommer jeg noen gang tilbake igjen, eller drar jeg for godt?” - ”Hvor er barna? - Hvor faen er lille Joachim?”

Flyplassen er et sted for salte tårer og søte kyss. Stedet man drar fra med politimenn på slep etter endelig vedtak om utkastelse, stedet man drar fra på vei rundt jorda for å hente et adoptivbarn på et landsens barnehjem. ”Hvordan vil det gå med ham i lille Førde? Kan vi kalle ham ”Rune”, eller vil det høres rart ut?”

Flyplassen er et sted der tankene alltid er et annet sted, Det er et sted der mor ikke legger merke til at lille Joachim mister lekekua si i rulletrappa. Flyplassen er stedet der jeg kunne finne tre mistede lekedyr i løpet av noen få minutter.

...Gardermoen-triptyk