torsdag 16. april 2026

MCXXI - MCXXV: mann, husky, geipende kylling, insekt

MCXXI

Onsdag 15. april 2026, mann, Waldemar Thranes gate

Grünerløkka skole – Parksalongen. Tar en kaffe og leser Stendhal:

Forholdet mellom Julien og borgermesterkona er avslørt, Julien er bortvist og den angrende fru de Renal er blitt religiøs. Eventuelt spiller hun angrende synder. De elskende har ikke møttes på et år.

I dag kjøper Julien en stige, sniker seg inn på borgermesterens eiendom, stiller stigen opp mot fruens soveromsvindu og klatrer opp…

Jeg går over til Bukken vinbar. Møter K, IJ og T. Samtale og middag: brød med smør, burrata med tomat, chili og reke-crunch, skrei og hvit burgunder. Dessert: bær med tjukkmelk - og en limoncello.

























MCXXII

Torsdag 16. april, husky, Fossveien

6B og jeg avslutter skoledagen ved Kuba. Noen av elevene spiller fotball, basket og bordtennis mens andre lager kortfilmer og bygger båter. En liten gruppe sitter bare og prater:

Kan vi bare “chille”?

OK da.

























MCXXIII

Fredag 17. april 2026, geipende kylling, Kong Håkon 5.s gate

Ut som en vind etter arbeidet. Tar et utebord på Mad Goat. Rekker å lese en setning i Rødt og svart før C kommer.

(Julien og fru de Renal har atter ligget sammen. Stigen (→ funn 1121) har de trukket opp.)

J kommer. Han drikker Guinness mens C og jeg drikker fire små-øl: tre neipaer (fra Salikatt, Marlobobo og DosKiwis) og en Lervig imperial stout.

Vi snakker om ukas små seire og fortredeligheter og tar de faste kvissene. (MB: 7, D&T: 10 poeng.)

Avskjed. Jeg sykler hjemover mens jeg atter lytter til kapittel 11 i Bildet av Dorian Gray.

Teaterplassen – Oslobukta – Gamlebyen – Kampen – Tiedemannsbyen –  Hasle – Løren – Sinsen – Nydalen – Rema 1000, Sandakerveien.






















MCXXIV

Fredag 17. april 2026, insekt, Rema 1000, Sandakerveien

Er hykleriet virkelig så forferdelig umoralsk? Neppe. Det er bare et middel vi har til å gjøre oss selv mangfoldige. Dette var i hvert fall Dorian Grays mening. Han måtte stadig forbause seg over den platte psykologi som alltid betrakter et menneskes jeg som et ganske likefremt, uforanderlig, troverdig jeg. Selv syntes han at mennesket var et vesen med myriader av liv og myriader av følelser, en sammensatt, mangeartet skapning full av merkverdige, nedarvede tanker og lidenskaper…




lørdag 11. april 2026

MCXVI - MCXX: hest, klebrig firfisle, løve, Hulken, apekatt

MCXVI

Lørdag 11. april 2026, hest, Løren

Sykler ned vestkanten og opp østkanten. Finner hesten. Fortsetter ned til Trattoria Crudo i Nydalen. Spiser pasta med hvit anderagu, så pistasj-is. Leser Rødt og Svart av Stendhal. Hovedpersonen, den unge Julien Sorel, er blitt ansatt som huslærer hos borgermesteren i den lille byen Verrieres, monsieur de Renal.

Når kongen av *** (sic) en dag besøker byen, får Julien delta som rytter i byens æresvakt:

– (Han følte seg) som en lykkens pamfilius til hest. Han var uredd av naturen og tok seg bedre ut i salen enn de fleste unge menn i denne fjellbyen. Han skjønte godt at damene snakket om ham, det leste han i alle øyekastene han fikk. Hans epauletter var blankere enn de andres, for de var nye. Hesten steilet og gikk ustanselig på to, han var i den syvende himmel.

Det borgermesteren ikke vet, er at Julien ligger med fru de Renal hver natt.























MCXVII

Søndag 12. april 2026, klebrig firfisle, Bergensgata

Til fots: Hjørnetanna (leiligheten) – Gamlebyen.




























MCXVIII

Søndag 12. april 2026, løve, Harald Hårdrådes plass

Gamlebyen – Ekeberg – Hauketo – Toppåsen – Rosenholm.

Fra Bildet av Dorian Gray, kapittel elleve:

Han lengtet etter å se de forunderlige duker som var vevet for solpresten, hvorpå var malt alle de lekkerbiskener og skjønne retter som kunne ønskes til et festmåltid. Kong Kilperiks liksvøp med dets tre hundre gullbier, de fantastiske talarer som fremkalte biskopen av Pontus’ forbitrelse og hvor det var malt løver, pantere, bjørner, hunder, skoger, fjell, jegere, alt.

























MCXIX

Søndag 12. april 2026, Hulken, Holteveien, Kolbotn

Rosenholm – Kolbotn. Middag med mor på Gamle Tårnhuset (brød med smør, stekt sei, vaniljeis og kaffe). Vi diskuterer som alltid president Trumps ferskeste trusler.

USA angrep Iran 28. februar. Siden dette har Iran blokkert Hormuz-sundet.

Mor kan fortelle at Trump nå høyner med selv å blokkere sundet. Presidenten skriver på Truth Social (hans egen medieplattform):

Med umiddelbar virkning vil den amerikanske marinen, verdens fremste, starte prosessen med å BLOKKERE alle skip som forsøker å seile inn i, eller ut av, Hormuzstredet (…) Enhver iraner som skyter mot oss, eller mot fredelige fartøy, vil bli SPRENGT TIL HELVETE! (NRK)

Avskjed. Tar toget inn til byen. Lytter til Bildet av Dorian Gray, kapittel elleve.

























MCXX

Mandag 13. april 2026, apekatt, Maridalsveien

På vei til arbeidet.




onsdag 8. april 2026

MCXI - MCXV: kanin, elefant, Kristus-lik figur (ekstra), tiger, to figurer, sjiraff

MCXI

Onsdag 8. april 2026 - Prosjektets funn 1111 - kanin, Sofienbergparken

ALSTAD BARNESKOLE, SKOLEGÅRDEN, 1982

B: – Hvem ville du ha vært: Lenin eller Stalin?

Jeg: – Stalin tror jeg. Lenin var jo skalla.

GRÜNERLØKKA, 2026

Ikke bare er jeg nå skallamann sjøl - jeg har også blitt ganske grå. Grå hår er striere og mer uregjerlige enn de brune. I går så jeg meg selv i speilet (på SATS Storo) og tenkte: – Herregud, jeg ser ut som et pinnsvin, og ikke et søtt et, men et som bare så vidt overlevde vinteren (→ mandag 23. november 2020).

Etter dagens fellesmøte går jeg over til Trondheimsveien for en billig hårklipp. Gjør tre funn på veien.














For en tid siden, la meg gjette ti år, utviklet det seg et helt spesielt bordtennis-miljø utenfor biblioteket på Schous plass. Miljøet var høyst internasjonalt. Noen knyttet vennskapsbånd de hevdet var sterkere enn familiebånd. Det hele var hippie-preget. Etter hvert ble hasj-skyen som lå over plassen for påtakelig. Kommunen, eller var det politiet, dro bordtennisbordene over til Sofienbergparken. Bordtennisfolket dro dem tilbake, osv osv. Regissør Åsmund Hasli har laget en film om dette: Ping Pong Family.

MCXII

Onsdag 8. april 2026, elefant, Sofienberggata
















EKSTRA

Onsdag 8. april 2026, Kristus-lik figur, kirkebakken, Sofienberg kirke

Om ekstrafunnet fra 18. august 2025 skrev jeg:

Den kan være del av et gatekunstprosjekt der flere slike figurer er festet rundt omkring.

På vei til frisøren finner jeg denne figuren, som er bundet fast til en stolpe i utkanten av kirkebakken. De to funnene likner, men den fra i fjor var et slags tullete troll - mens denne er mer Kristus-lik.

























MCXIII

Torsdag 9. april 2026, tiger, Sinsen

Dagens plan om å sykle til Lilloseter var nok aldri helt dyptfølt - den kollapser allerede på Sinsen. Jeg sykler heller ned mot elva - og gjør dermed to funn.

På bildet ser du Ring 3. En gang kjørte D og K gjennom byen langs denne veien med tante S i baksetet. Hun la merke til skiltene som stadig opplyser om at man er på Ring 3:

Tante S: – “Ring 3” - Hvor kommer man da? Er det et nødnummer?




























MCXIV a og b

Torsdag 9. april 2026, figurer, Storo

Finner meg en lun og fredelig plett nede ved elva. Spiser nistemat: grove rundstykker med polsk hjortepostei og søt pæremarmelade. Hører for en gangs skyld en lydbok (siden den ligger åpent på NRK): Bildet av Dorian Gray av Oscar Wilde. Fra kapittel 17:

Brent barn elsker ilden.

TRIKKENS LYKTER

De er ovalformede, men når man ser trikken rett forfra, ser de helt sirkulære ut.


























MCXV

Fredag 10. april 2026, sjiraff, Sandakerveien

Da klokken klang, så fort vi sprang:

Ned til Mad Goat med C. Vi setter oss ute (selv om det er litt hustrig), tar D&T-kvissen (10 poeng), diskuterer den nye Netflix-serien “Harry Hole” og drikker fire små øl: to neipaer fra det katalanske bryggeriet Soma, en neipa fra britiske Verdant og en imperial stout fra Lervig bryggeri i Stavanger.

Avskjed. C tar bussen hjemover, jeg sykler opp til Tøyenbadet der jeg lauger meg lenge og vel.

Opp til restaurant Lille O. Tar et vindusbord. Spiser moules frites. Leser Salome av Oscar Wilde:

THE VOICE OF SALOME :  Ah !  I have kissed thy mouth, Jokanaan. I have kissed thy mouth.  There was a bitter taste on thy lips.  Was it the taste of  blood . . . ?  But perchance it is the taste of love.  . . . They say that love hath a bitter taste.  . . . But what of that ?  What of that ?  I have kissed thy mouth, Jokanaan.






fredag 3. april 2026

MCVI - MCX: panda med hjerte på brystet, ugle, sjiraff, enda en panda, hval

MCVI

3. april 2026 - LANGFREDAGFUNNENE, 2 – panda med hjerte på brystet, Vossegata, Torshov

Spiser middag på restaurant Shanti. Leser Stendhal:

 Pass godt på hva som foregår i ditt hjerte, mitt barn, sa presten og rynket pannen.



























PAWSKE PARTY (→ funn 1105)

Det viser seg at de nevnte “furries” har en årlig samling på Hasle - alltid på langfredag. De kaller arrangementet “Pawske Party - (The Oslo-based Furry Dance Party)”. ("Paw" er engelsk for "pote".)

MCVII 

Lørdag 4. april 2026, ugle, Maridalsveien

Formiddags-sjampanje og sigg med C på en solplett i bakgården. Spasertur ned til Sagene. Avskjed. Hun går hjemover for muligens å pusse vinduer, mens jeg sykler ned mot Mathallen for å kjøpe norske gårdsoster og pølser.

UGLEERFARINGER

1)

En ettermiddag for tre tiår siden satt jeg utenfor familiens hytte på Tomasvatn ved Børgefjell. Jeg registrerte i sidesynet en ørliten bevegelse og oppdaget at det satt ei lita ugle i fuglekassa ved stien ned mot vannet. Den satt med hodet ut av kassens hull og fulgte med på meg mens jeg tok frem kameraet (et kompakt Yashica) fra lomma. Jeg rettet kameraet mot ugla, som fortsatt så på meg. Et svakt klikk lød da jeg skrudde kameraet på. Da trakk ugla inn hodet, og det var det. Jeg ventet så lenge som jeg hadde tålmod til, men den var ikke mer å se.  

2)

En kveld eller natt, også dette for tre tiår siden, kjørte jeg langs en landevei i Normandie sammen med min far. Nå og da må man tisse: Jeg stoppet bilen, stilte meg opp og åpnet smekken. I all verden! Der, i veikanten, mindre enn en meter fra meg, satt det ei høy og tynn ugle og sov.

3)

Ti år senere var jeg på tur alene oppe i skogene ved Mo i Odalen med gevær over skulderen. Målet var å skyte en skogsfugl. Disse fuglene er som automater, de ligger og trykker til jegeren er et visst antall meter unna, så letter de, som på signal, og forsvinner, flappa flappa, flappa. Jeg så vel en fugl eller to lette men skjøt ikke. På vei ned mot bilen, etter å ha gitt opp jakten, satte jeg meg på en stubbe, drakk kakao fra turkoppen og fant fram snusboksen. Da hørte jeg distinkt kvitring fra den tette skogen bak lysningen foran meg. Jeg besvarte kvitringen og en slags dialog oppsto. Så viste fuglen seg i lysningen, og jeg skjøt den:

Hm, en trost. Vel, nå har jeg skutt den, så da må jeg spise den. Trost er jo en delikatesse i Frankrike. Er det ikke? Jeg får høre med R på Bryne eller JH i Bodø hvordan jeg skal behandle den. Den må sikkert henge en stund - osv osv… – Men hva gjør jeg her og nå? Skal jeg ta ut innvollene og renske den, eller skal jeg ta den med meg som den er?

Jeg rakk ikke å tenke ferdig før ei stor ugle, det må ha vært en hubro, kom ut av den mørke skogen. Den bevegde seg helt rolig og arrogant, så på meg, vurderte meg - og stakk av med trosten.

















MCVIII

Lørdag 4. april 2026, sjiraff, Bjølsengata



















MCIX

1. påskedag, søndag, 5. april 2026, panda, Gråbeinsletta, Sagene

Går til gudstjeneste i Sagene kirke. Tar så et vindusbord på Kaffebrenneriet. Drikker en cappuccino og et glass limonade. J kommer. Når vi tar D&T-kvissen, blander dama ved nabobordet seg inn:  

Dansk interiørkjede oppkalt etter to fiktive søstre. I butikkene følger man ei løype: Svaret må være “Søstrene Grene”.

Ved hjelp av KFR, som hun heter (Hun er opprinnelig fra Lesja, nå bosatt i Lom), oppnår vi 16 poeng. KFR satt egentlig og arbeidet på en masteroppgave om Solbris-flukten, der elleve landssvikdømte og NS-medlemmer rømte landet i 1947. Hun begynte på oppgaven i 2013 og er nok ganske avledbar - nå lar hun nemlig atter arbeidet komme i annen rekke og kaster seg inn i det som skal bli en lengre samtale med J og meg. 




























MCX

2. påskedag, mandag (“fungerende søndag”) 6. april 2026, hval, Bestumkilen

Går opp til Slemdal. Ved T-banestasjonen står det en liten boks der man kan sette igjen eller ta ei bok. Jeg tar en titt på utvalget og rasker med meg Das Schwarze Afrika für Anfänger, en lettbeint reisegaid fra 1965, selv om:

– Truls… Ikke en celle i kroppen din vil til Afrika!

Fortsetter til Røa, til dels langs ukjente veier og stier. Tar et bord på Åpent Bakeri. Drikker espresso og et glass Oppegård appelsinbrus. Leser nesten hele reisegaiden, den er bare ei tynn flis.

Røa – Ullernåsen – Lilleaker – Lysaker – langs fjorden til Bestumkilen der jeg finner hvalen.

Det ble åtte påskefunn i år, altså kun ett funn mindre enn i rekordåret 2023.


























EKSTRAOPPLYSNINGER

3.33.33 – RETTELSE

1. februar skrev jeg:  Dagen i dag blir nærmest en kopi av februarsøndagen for tre år siden. Konserten er den samme. Persongalleriet er det samme. Det er ikke helt riktig. I 2023 var også A med.

DOMPAPEN, EXTENDED VERSION

(→ ekstrafunnet 28. februar)

I klasserommet:

Jeg: – J, du som er ekspert på fugler, hva slags fugl er dette her?

Elev J: – Det er en dompap.

Jeg: – Kan det ikke være en rødstrupe?

Elev J: – Nei, det er en dompap.

Elev H: – Alle ser at det er en dompap.

Jeg: – Ikke alle. Da hadde jeg vel ikke spurt.

Elev H: – Jeg vet ingenting om fugler, men jeg ser at det der er en dompap.

Jeg gjenforteller samtalen for kollegene på personalrommet.

Kollega O: – Jeg kjøpte en pyntefigur på Røros, en figur jeg trodde var en rødstrupe, men den viste seg å være en dompap.

Kollega J: – Jeg kjøpte en lama på Røros, men den viste seg å være en alpakka.

KAFKA-SITATET TIL EKSTRAFUNNET 28. FEBRUAR

– Det er ikke nødvendig å forlate sitt hjem. Bli ved bordet og lytt. Ikke lytt engang, bare vent. Ikke vent engang, vær helt stille og ensom. Verden vil by seg frem for deg, slik at du kan kaste verdens maske, den kan ikke annet, den er i ekstase og står og vrir og bukter seg foran deg.

Kafka minner meg her om Bruno Schulz. Jeg liker ordene godt. Men noe skurrer:

“slik at du kan kaste verdens maske”?

Det er jo ikke du som kaster masken, men verden.

Jeg tenker meg situasjonen slik:

– Verden vil by seg frem for deg, og den vil kaste sin maske, den kan ikke annet