torsdag 16. april 2026

MCXXI - MCXXV: mann, husky, geipende kylling, insekt

MCXXI

Onsdag 15. april 2026, mann, Waldemar Thranes gate

Grünerløkka skole – Parksalongen. Tar en kaffe og leser Stendhal:

Forholdet mellom Julien og borgermesterkona er avslørt, Julien er bortvist og den angrende fru de Renal er blitt religiøs. Eventuelt spiller hun angrende synder. De elskende har ikke møttes på et år.

I dag kjøper Julien en stige, sniker seg inn på borgermesterens eiendom, stiller stigen opp mot fruens soveromsvindu og klatrer opp…

Jeg går over til Bukken vinbar. Møter K, IJ og T. Samtale og middag: brød med smør, burrata med tomat, chili og reke-crunch, skrei og hvit burgunder. Dessert: bær med tjukkmelk - og en limoncello.

























MCXXII

Torsdag 16. april, husky, Fossveien

6B og jeg avslutter skoledagen ved Kuba. Noen av elevene spiller fotball, basket og bordtennis mens andre lager kortfilmer og bygger båter. En liten gruppe sitter bare og prater:

Kan vi bare “chille”?

OK da.

























MCXXIII

Fredag 17. april 2026, geipende kylling, Kong Håkon 5.s gate

Ut som en vind etter arbeidet. Tar et utebord på Mad Goat. Rekker å lese en setning i Rødt og svart før C kommer.

(Julien og fru de Renal har atter ligget sammen. Stigen (→ funn 1121) har de trukket opp.)

J kommer. Han drikker Guinness mens C og jeg drikker fire små-øl: tre neipaer (fra Salikatt, Marlobobo og DosKiwis) og en Lervig imperial stout.

Vi snakker om ukas små seire og fortredeligheter og tar de faste kvissene. (MB: 7, D&T: 10 poeng.)

Avskjed. Jeg sykler hjemover mens jeg atter lytter til kapittel 11 i Bildet av Dorian Gray.

Teaterplassen – Oslobukta – Gamlebyen – Kampen – Tiedemannsbyen –  Hasle – Løren – Sinsen – Nydalen – Rema 1000, Sandakerveien.






















MCXXIV

Fredag 17. april 2026, insekt, Rema 1000, Sandakerveien

Er hykleriet virkelig så forferdelig umoralsk? Neppe. Det er bare et middel vi har til å gjøre oss selv mangfoldige. Dette var i hvert fall Dorian Grays mening. Han måtte stadig forbause seg over den platte psykologi som alltid betrakter et menneskes jeg som et ganske likefremt, uforanderlig, troverdig jeg. Selv syntes han at mennesket var et vesen med myriader av liv og myriader av følelser, en sammensatt, mangeartet skapning full av merkverdige, nedarvede tanker og lidenskaper…




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar