MCVI - MCX: panda med hjerte på brystet, ugle, sjiraff, enda en panda, hval

MCVI

3. april 2026 - LANGFREDAGFUNNENE, 2 – panda med hjerte på brystet, Vossegata, Torshov

Spiser middag på restaurant Shanti. Leser Stendhal:

 – Pass godt på hva som foregår i ditt hjerte, mitt barn, sa presten og rynket pannen.

PAWSKE PARTY (→ funn 1105)

Det viser seg at de nevnte “furries” har en årlig samling på Hasle - alltid på langfredag. De kaller arrangementet “Pawske Party - (The Oslo-based Furry Dance Party)”. ("Paw" er engelsk for "pote".)

MCVII 

Lørdag 4. april 2026, ugle, Maridalsveien

Formiddags-sjampanje og sigg med C på en solplett i bakgården. Spasertur ned til Sagene. Avskjed. Hun går hjemover for muligens å pusse vinduer, mens jeg sykler ned mot Mathallen for å kjøpe norske gårdsoster og pølser.

UGLEERFARINGER

1)

En ettermiddag for tre tiår siden satt jeg utenfor familiens hytte på Tomasvatn ved Børgefjell. Jeg registrerte i sidesynet en ørliten bevegelse og oppdaget at det satt ei lita ugle i fuglekassa ved stien ned mot vannet. Den satt med hodet ut av kassens hull og fulgte med på meg mens jeg tok frem kameraet (et kompakt Yashica) fra lomma. Jeg rettet kameraet mot ugla, som fortsatt så på meg. Et svakt klikk lød da jeg skrudde kameraet på. Da trakk ugla inn hodet, og det var det. Jeg ventet så lenge som jeg hadde tålmod til, men den var ikke mer å se.  

2)

En kveld eller natt, også dette for tre tiår siden, kjørte jeg langs en landevei i Normandie sammen med min far. Nå og da må man tisse: Jeg stoppet bilen, stilte meg opp og åpnet smekken. I all verden! Der, i veikanten, mindre enn en meter fra meg, satt det ei høy og tynn ugle og sov.

3)

Ti år senere var jeg på tur alene oppe i skogene ved Mo i Odalen med gevær over skulderen. Målet var å skyte en skogsfugl. Disse fuglene er som automater, de ligger og trykker til jegeren er et visst antall meter unna, så letter de, som på signal, og forsvinner, flappa flappa, flappa. Jeg så vel en fugl eller to lette men skjøt ikke. På vei ned mot bilen, etter å ha gitt opp jakten, satte jeg meg på en stubbe, drakk kakao fra turkoppen og fant fram snusboksen. Da hørte jeg distinkt kvitring fra den tette skogen bak lysningen foran meg. Jeg besvarte kvitringen og en slags dialog oppsto. Så viste fuglen seg i lysningen, og jeg skjøt den:

– Hm, en trost. Vel, nå har jeg skutt den, så da må jeg spise den. Trost er jo en delikatesse i Frankrike. Er det ikke? Jeg får høre med R på Bryne eller JH i Bodø hvordan jeg skal behandle den. Den må sikkert henge en stund - osv osv… – Men hva gjør jeg her og nå? Skal jeg ta ut innvollene og renske den, eller skal jeg ta den med meg som den er?

Jeg rakk ikke å tenke ferdig før ei stor ugle, det må ha vært en hubro, kom ut av den mørke skogen. Den bevegde seg helt rolig og arrogant, så på meg, vurderte meg - og stakk av med trosten.

MCVIII

Lørdag 4. april 2026, sjiraff, Bjølsengata

MCIX

1. påskedag, søndag, 5. april 2026, panda, Gråbeinsletta, Sagene

Går til gudstjeneste i Sagene kirke. Tar så et vindusbord på Kaffebrenneriet. Drikker en cappuccino og et glass limonade. J kommer. Når vi tar D&T-kvissen, blander dama ved nabobordet seg inn:  

– Dansk interiørkjede oppkalt etter to fiktive søstre. I butikkene følger man ei løype: Svaret må være “Søstrene Grene”.

Ved hjelp av KFR, som hun heter (Hun er opprinnelig fra Lesja, nå bosatt i Lom), oppnår vi 16 poeng. KFR satt egentlig og arbeidet på en masteroppgave om Solbris-flukten, der elleve landssvikdømte og NS-medlemmer rømte landet i 1947. Hun begynte på oppgaven i 2013 og er nok ganske avledbar - nå lar hun nemlig atter arbeidet komme i annen rekke og kaster seg inn i det som skal bli en lengre samtale med J og meg. 

MCX

2. påskedag, mandag (“fungerende søndag”) 6. april 2026, hval, Bestumkilen

Går opp til Slemdal. Ved T-banestasjonen står det en liten boks der man kan sette igjen eller ta ei bok. Jeg tar en titt på utvalget og rasker med meg Das Schwarze Afrika für Anfänger, en lettbeint reisegaid fra 1965, selv om:

– Truls… Ikke en celle i kroppen din vil til Afrika!

Fortsetter til Røa, til dels langs ukjente veier og stier. Tar et bord på Åpent Bakeri. Drikker espresso og et glass Oppegård appelsinbrus. Leser nesten hele reisegaiden, den er bare ei tynn flis.

Røa – Ullernåsen – Lilleaker – Lysaker – langs fjorden til Bestumkilen der jeg finner hvalen.

Det ble åtte påskefunn i år, altså kun ett funn mindre enn i rekordåret 2023.

EKSTRAOPPLYSNINGER

3.33.33 – RETTELSE

1. februar skrev jeg:  – Dagen i dag blir nærmest en kopi av februarsøndagen for tre år siden. Konserten er den samme. Persongalleriet er det samme. Det er ikke helt riktig. I 2023 var også A med.

DOMPAPEN, EXTENDED VERSION

(→ ekstrafunnet 28. februar)

I klasserommet:

Jeg: – J, du som er ekspert på fugler, hva slags fugl er dette her?

Elev J: – Det er en dompap.

Jeg: – Kan det ikke være en rødstrupe?

Elev J: – Nei, det er en dompap.

Elev H: – Alle ser at det er en dompap.

Jeg: – Ikke alle. Da hadde jeg vel ikke spurt.

Elev H: – Jeg vet ingenting om fugler, men jeg ser at det der er en dompap.

Jeg gjenforteller samtalen for kollegene på personalrommet.

Kollega O: – Jeg kjøpte en pyntefigur på Røros, en figur jeg trodde var en rødstrupe, men den viste seg å være en dompap.

Kollega J: – Jeg kjøpte en lama på Røros, men den viste seg å være en alpakka.

KAFKA-SITATET TIL EKSTRAFUNNET 28. FEBRUAR

– Det er ikke nødvendig å forlate sitt hjem. Bli ved bordet og lytt. Ikke lytt engang, bare vent. Ikke vent engang, vær helt stille og ensom. Verden vil by seg frem for deg, slik at du kan kaste verdens maske, den kan ikke annet, den er i ekstase og står og vrir og bukter seg foran deg.

Kafka minner meg her om Bruno Schulz. Jeg liker ordene godt. Men noe skurrer:

“slik at du kan kaste verdens maske”?

Det er jo ikke du som kaster masken, men verden.

Jeg tenker meg situasjonen slik:

– Verden vil by seg frem for deg, og den vil kaste sin maske, den kan ikke annet