VI - X, babyleke på stubbe, bamse, dukke i kratt, bie, hai

VI

2. november 2011

Utenfor Sandaker senter. Lekedyr/ kosedyr for babyer. Figuren har en festeklips, kanskje er det meningen at den skal henge i kalesjen på en barnevogn så barnet kan følge den med øynene.  Figuren har kjegleformet kropp, rundt hode og to sorte øyne. Den er så forenklet i formen at bare det viktigste er tydelig: det runde hodet og øynene. Kroppen er bare en kjegle. Figuren er på grensen til ikke å være et kosedyr.

Sandaker senter ble bygd i 1976. Bygningen er en koloss som ikke innbyr til drøm eller illusjoner. Den er ren antiidyll med sine blasse farger og blikkplater. På bakkeplan er det simple og skitne butikker, i høyden er det leiligheter. Fra leilighetene kan man ta heisen ned i butikketasjen der man får alt man trenger. Man behøver aldri å gå ut. Kafeen i nordenden serverer biffsnadder og kebab. I førsteetasjens lange korridor finner man mange spilleautomater. Der står gamle mennesker og spiller hele tiden. Det ser trist ut, men de er kanskje like fornøyde som oss andre.

Den sterkt trafikkerte Vogts gate går forbi senteret. Mellom gaten og senteret står en stubbe av et dødt tre. Stubben råtner, den er hul fra topp til bunn. Hullet er nesten hjerteformet, mørkt, vått og tomt. Kosedyret som er på grensen til ikke å være et kosedyr, ligger på kanten av stubben. På den ene siden er fortauet mellom senteret og gaten. På den andre siden er det mørke hullet.

 

Hvor er kosedyret i morgen? Kanskje går jeg og ser etter det. Hvis det ikke ligger på stubben, vil jeg nok se ned i hullet.

 

 VII

11. januar 2012

Jeg gikk over broen ved Badebakken, nesten oppe ved Nydalen. Jeg gikk oppover stien mot Storosenteret. Jeg passerte noe jeg trodde var en tøyfille. –Var det et lekedyr? Nei det var nok en fille. Jeg fortsatte på stien. –Var det et lekedyr? Jeg snudde. Det var et lekedyr. Kameraet på mobiltelefonen fanget ikke opp noe annet enn kveldsmørket, så jeg tok med meg lekedyret og satte det under en lykt. Lykten var en av mange som lyste opp et byggefelt på høyre side av stien. Om et år eller to er det nok boligblokker der.

 

Skulle jeg la lekedyret være der i lyset eller legge det tilbake der det lå? Hvor var det størst sjanse for at eieren ville finne det igjen? Jeg la dyret tilbake i mørket.

VIII

Ringneskvartalet, 12. mars 2012

 

Jeg går forbi gamle Ringnes bryggeri hver dag på vei til arbeidet mitt på Grünerløkka skole. Ti på åtte går jeg forbi dette rotete krattet, hver dag. I dag lå denne dukken i krattet. Den hadde en pinne over brystet og en hånd over munnen. Det var årets varmeste dag.

Lat som om dette ikke er en dukke mistet ved en tilfeldighet. Lat som om bildet viser et levende vesen i en virkelig situasjon:

Hva har skjedd?

 

IX

Bie, Tromsøgata på Rodeløkka, lørdag 17. mars 2012

 

X

Hai, Voldsløkka, 23. mars 2012