WE'LL MEET AGAIN SOME SUNNY DAY: XLI - XLV kanin, bie og elefant, bie, puddel, fisk i københavn

XLI

Kanin, Thorvald Meyers gate, ved Ringneskvartalet, 3. juni 2013

Sjette kanin. 14,6% av dyrene i prosjektet er nå kaniner. Betraktningene om forholdet mellom barn og kaniner; skal jeg begynne nå eller når neste kanin kommer? Eller har jeg sagt noe om det før? Tror ikke det. Jeg begynner nå og fortsetter neste gang:
Noen dyr er søte, andre ikke. Jeg vil tro hyenen er det dyret hvormed man kan kalibrere søtometeret på 0. Som lærer sier jeg til elevene at man ikke skal si ”æsj” om dyr, men for hyenen gjør jeg et unntak. Den er flekkete, den har korte bakben, hunnene er dominante og har klitoriser store som peniser, gjennom hvilke de for øvrig føder sine valper. Jeg hørte et radioprogram om hyener en gang, da fikk jeg mareritt! Hyenen oppnår null blank på søtometeret. Men er den noe annet? Det er jo ikke bare ”søt” som er positivt. Er den for eksempel ”fascinerende”? Dette er et ord kvinner bruker, alt er ”fascinerende”. Nå vil jeg ikke påstå at jeg ikke tenker som en kvinne, men ordet ”fascinerende” tenker jeg ikke kvinnelig. Jeg mener: Når noe er fascinerende, da er det vanskelig å trekke blikket, og tanken, bort fra det. Løver og slanger, dinosaurer og rokker, de kan være fascinerende.

Du ser hvor jeg vil: Man kan ikke komme på, designe og sette i produksjon et kosedyr som ikke har noe. Noe må dyret ha. Noe appellerende. Og hva appellerer? Det søte, det fascinerende; jeg har sett koseslanger og lekedinosaurer. Og er det ikke en leopard i prosjektet? Er hyenen fascinerende? Næh, blikket vil bare bort.
Er den stilig, da? For leoparden er vel stilig. Næh. Er den morsom, som apekattene? Rar, som sjiraffen? Underlig, som et fabeldyr? Gjenkjennelig, som en dukke? Næh.
Den er bare helt på trynet og, ja; utenkelig som kosedyr.

Kaninen derimot, den er ikke utenkelig som kosedyr, quod erat demonstrandum. Kaninen er kosedyret par excellence. King of the hill.

Er kaninen fascinerende? Niks. Dum og platt. Jf. tekst XXXVII. Morsom? Mnja. Rar, gjenkjennelig? Nei. Underlig? Ikke tale om. Den er søt med stor S, det er det den er. Kaninen ligger høyt søtometeret. Hyenen er på bunnen, kaninen ligger høyt. Men ligger den på 10? Gjør den virkelig det? Man kan ikke nødvendigvis ut fra det faktum at 14,6% av dyrene i prosjektet er kaniner, slutte at den ligger på 10 på søtometeret. Jeg spør meg: er kaniner søtere enn katter? OK, gamle, stripete monser, nyoppklorte etter nattlige slagsmål i bakgården, er ikke videre søte. Men kattunger! Er ikke kattunger søtere enn kaniner? Er det ikke kattungene som ligger på 10 på skalaen? Jo. Likevel er det ikke en eneste katt i prosjektet! Why? Why? Jeg må trenge i dybden av dette. Mer i neste episode, det vil si neste gang jeg finner en kanin. I morgen, kanskje.

XLII a og b

Bie og elefant, Thorvald Meyers gate, 17. juni 2013

På vei til jobb. Der hang de. Jeg bare rettet litt på hodene og la blomsten til side. Det hang nemlig en blomst fast til bien. Bien hang også fast i en elefant.

Så henger de vel sammen til den ene stikker… Senere, på Kaffebrenneriet: Dagbladet. Fredrik Wandrup anbefalte Montaignes samlede essays som sommerlektyre. De er nyuttgitt. ”Ja”, tenkte jeg.

Etter arbeidsdagen gikk jeg ned i byen. 20 grader og sol. Hos Tanum manglet de bind 1, så jeg åpnet bind 2. Jeg bladde tilfeldig opp på side 114, og der dukket ”bien” opp igjen. Det sto:
”(den=bien) den drar kun på kortere utflukt”

XLIII

Og... Bie, Nordre gravlund, 22. juni 2013