WE'LL MEET AGAIN SOME SUNNY DAY: XVI - XX blekksprut, krabbe, kaniner, nisse

XVI (a og b)

Blekksprut og krabbe, Sinsen, 1. mai 2012 klokken 12.56.

I går fråtset jeg i mat, øl og vin. Så i dag måtte det en solid trimtur til, en milelang en. Søtten varmegrader og sol fra skyfri himmel. Stor oppslutning om første mai, hørte jeg på radio. Det har nok med utøyatragedien å gjøre. Bjølsen – Sinsen – Bryn – Godlia – Oppsal - rundt Nøklevann - langs Østensjøvannet – Bryn – Sinsen – Bjølsen. På Sinsen lå en vannpytt. I vannpytten lå en krabbe. Ved siden av lå en blekksprut. Jeg plasserte blekkspruten i vannpytten ved siden av krabben, så tok jeg tok bilde av dem. I vannet ser man speilbildet av trær og sol. Da jeg kom tilbake til stedet, klokken fem over fem, var dyrene borte.

XVII

7. mai 2012, nisse, Sandakerveien, ved gamle Sagene bad.

På vei til arbeidet fikk jeg øye på denne nissen. Jeg fotograferte den flere ganger og valgte det bildet der de gamle industribygningene ved elva var opplyst mens nissen satt i mørket. Nisser, tusser og troll er mørkets skapninger. Da jeg gikk hjemover etter arbeidet, var nissen borte.

XVIII

Betraktninger om bakgrunn...

Dette er et kjedelig lekedyr, en gul ring med hode, ører og nøytralt smil. Først fotograferte jeg bare dyret. Kjedelig. Så fotograferte jeg det sammen med mine egne føtter. Joggesko på føttene. Kveldstur i 23 grader og sol klokken sju om kvelden. Bedre, men fremdeles kjedelig. Så kom ei jente syklende oppover gata, og jeg visste at hun skulle være i bakgrunnen. Hadde jeg visst det ett sekund før, hadde jeg også fått med meg hodet hennes.

I virkeligheten er ingenting i forgrunnen og ingenting i bakgrunnen. For Gud er kanskje ingenting før eller etterpå heller, men alt i samme øyeblikk. For meg er jeg i forgrunnen og syklisten i bakgrunnen. For henne er hun selv i forgrunnen og mannen som fotograferer i bakgrunnen.

Et fotografi er aldri helt sant eller objektivt, for det er alltid et visst utdrag av verden. I de foregående bildene har jeg vel tenkt bakgrunn i større eller mindre grad, noen ganger har jeg lagt dyret til rette for å få en bedre bakgrunn. Her tenkte jeg bakgrunn mer enn før, nettopp fordi dyret var så kjedelig i seg selv.

Lever man i dramatiske tider kan man selv være kjedelig. Jeg tenker på to spesifikke filmkarakterer som i seg selv ikke er noenting. De er bare noe gjennom bakgrunnen som de trer frem fra. Forrest Gump, Zelig. Kanskje Tintin også. ”Den ukjente soldat” er alle og ingen, og han kan være ingen fordi han lever i den mest dramatiske av situasjoner, krigen. I bildet her måtte dramatikken rundt dyret økes, fordi dyret var så kjedelig.

Et fotografi er som sagt et utdrag av verden. Også når bildet er tatt tilfeldig er det et utdrag. I Lars von Triers film ”Direktøren for det hele” styres kameraet av en datamaskin. Utsnittene blir deretter, av og til blir kontorlandskapets yuccapalme hovedfiguren i bildet. De egentlige hovedpersonene kommer i bakgrunnen.

I de store stream-of-conciousness-romanene beskriver forfatterne tusenvis av detaljer over korte tidsspenn. I ”Ulysses” beskrives ett døgns hverdagshendelser over tusen sider. Likevel gir romanene bare et utsnitt av virkeligheten. Virkeligheten selv er for stor til å beskrives i det hele tatt. Kanskje kommer ikke ”Ulysses” og ”På sporet av den tapte tid”, eller for den saks skyld Knausgård, en gang nærmere noen ”sannhet”.

Kanskje er det de få verkene som skifter fokus fra forgrunn til bakgrunn som kommer nærmest sannheten. Mamma snakker for tiden om den svenske filmen ”Sanger fra annen etasje”, hun snakker særlig om at det hele tiden foregår ting i bakgrunnen. Men fokus er på forgrunnen.

I Tom Stoppards teaterstykke ”Rosencrantz and Guildenstern are Dead” gjør forfatteren to bifigurer fra Hamlet til hovedpersoner. De er i fokus og Hamlet kommer inn fra sidelinjen som biperson. Kanskje er det verdens beste teaterstykke. Vel. Det synes jeg i dag, i morgen har jeg nok forandret mening.

I dagens fotografi må den hodeløse syklisten ansees som hovedpersonen. Det kjedelige dyret i forgrunnen er bifiguren.

Men barnet som eier dyret elsker kanskje dyret sitt.

...Altså: Bjølsen, 23. mai 2012, gult lekedyr på gata.