DCCCXCVI - CM: bamse, bjørn på tak, katt, bjørn i skogen, kanin

DCCCXCVI

Tirsdag 16. juli 2024, bamse, Markveien

Sykler ned mot byen. Finner bamsen. Fotograferer den som den henger. Fortsetter til Nationaltheatret. Forlater sykkelen der. (Får se om den står der i morgen.) Setter meg på Baker Hansen i Haakon VII gate. Spiser frokost. Leser Proust. C kommer. Kaffe. Opp til Abelhaugen. Buss 250 til Slemmestad.

DCCCXCVII

Tirsdag 16. juli 2024, bjørn, Boligveien, Slemmestad

Jeg:  – Se der, på taket!

C: – Det der er en rangle. Og hvilket dyr skal den forestille? Jo, en bjørn. Jeg er helt sikker. Man ser det på ørene.

Slemmestad er et eldorado/ shangri-la/ mekka for geologiinteresserte, en kategori C tilhører. Vi går kyststien mot Vollen og studerer bergformasjoner og fossiler. Vi prater med alle vi møter på, først en gamling fra Karasjok, så en dame som forklarer hvor man kan finne trilobitter, noe vi ikke skal komme til å gjøre:

C: – Null trilobitter!

Den neste gamlingen vi møter slår følge et stykke mens han forteller om Slemmestad og om livet sitt. Han tar farvel ved det idylliske Sjøstrand.

I Selvikbukta tar vi en lang rast. C byr på Marka bitter. Vakker fjordutsikt. Samtale.

I Vollen besøker vi Oslofjordmuseet, så drikker vi prosecco ved et utebord på kafe Villa før turen går videre til Asker.

Jeg: – Du får velge spisested.

C: – Å nei, skal jeg bære den på mine skuldre!

Hun rådspør et par som sitter på torget:

C: – Unnskyld, kunne dere si meg hvor man spiser godt i Asker?

Mannen: – Man spiser ikke godt i Asker. Men dere kan jo prøve Lancelot, der borte.

Vi setter oss i en mørk krok på Lancelot. Jeg tar en burger, C velger gulasj.

C foreslår å avslutte med litt sjampanje på restaurant Glorioso ved torget, og hvorfor ikke, en liten digestif har vel aldri skadet noen. Vi går over dit og setter oss ute, under en varmelampe. Det er blitt kveld.

Tog til Oslo, buss 34 til Sagene, opp til Bjølsenparken. Avskjed der.

DCCCXCVIII

Fredag 19. juli 2024, katt, Maridalsveien

Sykler opp til SATS Nydalen. Trener styrke. Videre til Brekkedammen. Bader. Under mitt faste tre er det så mye ande- og gåsemøkk at jeg velger et sted rett ved, selv om det ikke byr på skygge. Jeg brer ut teppet, arrangerer puta, legger meg til rette, tar en pris snus og begynner på neste del av På sporet av den tapte tid: Veien til Guermantes. Sykler hjemover. Lunsj: ei wienerpølse på Nypa storkiosk i Nydalen.

DCCCXCIX

Lørdag 20. juli 2024, bjørn på turveien rundt Nøklevann

Sykkeltur Bjølsen – Grorud – Stovner – Ellingsrud – Mariholtet. Bader i Elvåga (som de nå har tappet ned så mye at vannstanden er tre meter under normalen, det skal arbeides på demningen). Setter meg ved et bord i skyggen av et tre. Spiser vafler med brunost og drikker kaffe. Skriver postkort til alle elevene. Leser Klassekampen. Sykler den vanlige ruta hjemover: Mariholtet – Rustadsaga – Bøler – Oppsal – Tveita – Løren – Sinsen – Bjølsen.

CM

Julen 2010 kjørte jeg nedover til Berlin i min hvite Nissan Micra, som D kalte Makrellboksen.

Hvorfor hadde hun gitt bilen dette navnet?

Jo, sist sommer hadde jeg kjørt sørover fra Bodø med to spann gammelsaltet sei i bagasjerommet. Det ene spannet lakk væske, og lukten av denne satt i.

De fleste tyske bilskilter har fire bokstaver. Når jeg ser fire tilfeldige bokstaver, får jeg gjerne en eller flere assosiasjoner. På vei inn mot Berlin ble jeg passert av en bil med bokstavkombinasjonen EG BD

Jeg tenkte eggs benedict, da uten å ha smakt dette, og uten å vite hva det var.

Jeg sjekket inn på hotell Adlon og møtte familien.

Ved frokostbordet morgenen etter så jeg at hotellet tilbød nettopp eggs benedict. Det ble til at jeg spiste det til frokost hver dag gjennom hele jula, ikke først og fremst på grunn av smaken men fordi bilskiltet på autobahn hadde satt meg på sporet av ordene eggs benedict, og fordi jeg likte disse ordene.

Siden har jeg ikke spist eggs benedict, ikke før i dag!

Søndag 21. juli 2024, kanin, Sagene, Prosjektets funn 900

Det er den varmeste morgenen så langt i sommer. Jeg sykler gjennom en ganske folketom by og forlater sykkelen ved Aker brygge.

(Får se om den står der i morgen.)

Setter meg ved et utebord på Pastis. Leser Proust og spiser eggs benedict.

Servitrisen: – Kaffe til?

Jeg: – Nei takk.

Damen ved nabobordet (med polsk aksent): – Jeg vil gjerne ha kaffe. Størst mulig kopp. Står valget mellom stor og liten kopp, så gi meg en stor. Har du ei bøtte, så gi meg ei bøtte kaffe.

Jeg: – Nå ble jeg også kaffetørst, kan jeg få en kopp likevel?

Servitrisen: – Ha ha

D og K kommer. Vi stiger ombord på båt B22 og går opp på toppdekket der K straks begynner å sjarmere to sekstifemårige damer med diverse små frekkheter.  

Slemmestad:

Vi går opp til bensinstasjonen ved hovedveien og tar fatt på kyststien (→16. juli i år).

Bjerkås:

Som sist er stranda smekkfull av gjess.

Sjøstrand:

D: – Strender uten ender!

Vi bader og legger oss på brygga. Jeg tar en liten sup fra Sondre, min lommelerke, og leser Morgenbladet.

Vollen:

Vi setter oss på Villa. Det er tid for lønsj: Eggerøre med pølser og salat.

Tre fremmelige småjenter tar kontakt med meg, det viser seg at to av dem går i andre klasse på skolen min. Den tredje går på Montesorri-skolen på Vollen.

Jeg: – Der har du det sikkert fint!

Hun: – Ja, kjempefint, men alle jentene er sånn… (Hun fremfører en livlig jåle-dans.)

Klokken tre går vi bort til fergeleiet og tar båten mot Oslo.

K møter igjen de tilårskomne venninnene sine fra morgenens båttur, de står der de sto, i forreste babord hjørne på toppdekket. Han tar opp kurtisen der han slapp mens D og jeg glaner på de andre passasjerene og diskuterer hvilken relasjon den og den kan ha til den og den samt om deres kjoler, truser og øvrige klesdrakt.

Sjøflyhavna:

Vi går i land og setter oss på kroa der vi drikker litt hvitvin før vi fortsetter langs kyststien.

Lysaker:

Vi setter oss på Pier 31. D og K bestiller pizza.

Jeg spør om det ikke er grenser for hvor mye de kan spise, gitt at vi nettopp hadde spist lønsj. De sier at de kan spise tre lønsjer hvis de vil. Jeg sier at de må fraktes til Sverige for kremering hvis de blir for tjukke. Krematoriet på Alnabru har fire ovner. Den til høyre er tjukk-ovnen. Er du opp mot 150 kilo, så kan den ta deg, men bikker du 150, da må du til Sverige.

Selv nøyer jeg meg med en negroni.

Vi går videre forbi Sollerudstranda og opp til sykkelveien som kalles Tour de Finance. D og K går hjemover over gangbrua til Ullern mens jeg går hjemover.

Skøyen – Frognerparken – Majorstua – Lovisenberg – Sagene – Bjølsen

Finner kaninen helt på slutten av den lange turen.