CMI - CMV: strikkabamse, bamse med sløyfe, løvinne, apekatt, neshorn

 CMI

Onsdag 24. juli 2024, bamse, Ullevålsalleen

Sykkeltur Bjølsen – Skøyen – langs fjorden til Slependen – Nesøya – Brønnøya – Kalvøya – Gamle Drammensvei – Jar – Lilleaker – Smestad – Ullevål hageby. Finner denne søte strikkabamsen. Fortsetter til Nydalen og opp til restaurant Lille O der jeg tar et bord. Spiser gnocci med tomat og mozzarella, entrecote med peppersaus og sjokoladefondant. Leser Veien til Guermantes av Marcel Proust.

I dag kom det for første gang til et erotisk møte mellom hovedpersonen (som kanskje, men bare kanskje, heter Marcel) og hans venninne Albertine. Det startet med at Marcel sa:

– “Vet du, jeg er ikke kilen i det hele tatt (…)”

CMII

På trappa ned fra Lørenveien til Sinsen kirke står disse ordene:

 – Når det forunderlige skjer må du være så stille at virkeligheten får plass til å utvikle seg.

Dette høres for meg ut som noe Johann Wolfgang von Goethe kunne ha sagt. Når man leser Goethe og sånne typer, må man ikke la ordenes oljeglatthet få en til å svelge dem uten virkelig å smake på dem. Hvilke premisser kan tenkes å ligge til grunn for dem, hvilke erkjennelser gir de uttrykk for og hvilke eventuelle sannheter byr de på? Er det noe solid der, eller er ordene bare klingklang (i verste fall klingklang tilsatt en liten teskje protofascisme)? Og det viktigste: Hvilken verdi finner en selv i ordene?

Ordene ved kirken…

1) Hva for noe forunderlig kan skje?

Naturen selv byr på mye som kan oppleves som forunderlig: morild, ildfluer, flyvefisk (Min tidligere elev L hevdet å ha sett en flyvefisk fly inn gjennom et vindu. Man kunne se på ansiktet hans at dette hadde gjort et sterkt inntrykk. Han var opptatt av at historien var sann.)

En grunnleggende menneskelig forvandling kan skje, som hos Jean Valjean i “De elendige”.

Kjærligheten kan jo alltids slå ned i en, som et lyn fra himmelen.

2) Er det et problem at man ikke er stille når det forunderlige skjer?

Jeg vet ikke. Skulle jeg lande på noe, ville jeg si nei.

3) Sliter virkeligheten med å finne plass til å utvikle seg?

Jeg vet ikke, men det høres helt merkelig ut.

Ordene er neppe av Goethe. Kirken ville vel ikke sitere en såpass lite kristelig tenker. Om man tolker ordene i retning av “slipp hele verden inn i deg”, kunne de jo vært sagt av Nietzsche, men hvis kirken har begynt å sitere ham, må de jo ha blitt helt gale. Kanskje er det Olav H. Hauge eller noe sånt. Jeg velger å ikke google.

Fredag 26. juli 2024, bamse med sløyfe ved Sinsen kirke, Lørenveien

Kaldt. Øsregn. Ut på sykkeltur mot Kikutstua (med hansker på). Turen kollapser ved rundkjøringa øverst i Bergensgata, bakbremsene virker ikke. Leverer sykkelen på verkstedet Storo sykkel 1 for fjerde gang i sommer. Sist pratet jeg lenge med innehaveren, som er tyrker. Da diskuterte vi blant annet Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og forfatteren Ahmet Altans bok Eg får aldri sjå verda igjen. I dag hilser han meg på moderne vis, dette viset der man lar knyttneve møte knyttneve. (Jeg liker ikke denne hilsemåten men kan jo ikke gjøre annet enn å godta den.)

Hva gjør man når man ikke har sykkel? Jo, legger ut på gåtur. Jeg finner bamsen, fotograferer den og fortsetter et par hundre meter før verkstedet melder at sykkelen allerede er ferdig. Jeg går tilbake, henter den og legger atter ut på sykkeltur, denne gangen mot Frognerseteren.  Mister lysten på både gåtur og sykkeltur ved Majorstua. Tar heller banen opp.

Setter meg ved favorittbordet, det innerste vindusbordet i annen etasje. Tåka er så tett at man knapt ser bilene på parkeringsplassen utenfor. Det trekker kaldt fra vinduet. (Dette må være den verste sommerdagen i manns minne.) Jeg setter meg ved et bord lengre inn i lokalet.

Fjellørret, eplesaft, vaniljeis, kaffe, Proust.

CMIII

Søndag 28. juli 2024, løvinne, Haarklous plass

Tidlig morgen. Jeg går langs folketomme gater ned til Abelhaugen der jeg møter P.

P: – Skal vi vente på A?

Jeg: – Vente? Han kommer ikke til å komme. Han inngår i en stolt tradisjon: Iskariot - Quisling -  A.

Buss 250 til Slemmestad, ned Boligveien (der bjørnen fra 16. juli fortsatt ligger på garasjetaket ved nummer 2 (→30.27)).

Ved et rent tilfelle finner vi en liten oase bak Slemmestad mekaniske verksted. Der er det et fossilmuseum, en italiensk delikatesseforretning, en japansk hage og en kafe. Vi setter oss ved et utebord. P spanderer en dobbel espresso.

Jeg: – Hva tenker du om utsagnet “Når det forunderlige skjer må du være så stille at virkeligheten får plass til å utvikle seg”?

Vi diskuterer de tyske, engelske og norske variantene av ordet “forunderlig”.  P er tydelig på at han foretrekker ordet “vidunderlig”. Når jeg ber ham eksemplifisere, nevner han spurver. Dem finner han vidunderlige. 

Jeg: – Men hvis jeg ber deg forholde deg til sitatet: Hva i denne verden er forunderlig?

P – Kjærligheten.

Vi går kyststien til Sjøstrand der vi bader og tar en snaps før vi fortsetter til Vollen. Ved ferjeleiet kommer vi i prat med et gammelt ektepar. Kona  forteller at polarskuta Fram ble bygd her.

Jeg: – De var hyggelige.

P: – Veldig hyggelige.

Vi setter oss ved et utebord på kafe Villa. Rekesmørbrød, hvitvin (utblandet med vann), brownie, kaffe, samtale.

Buss hjemover. Av ved Nationaltheatret. Avskjed.

Karl Johans gate – Gamlebyen – Tøyen – Torshov – hjem

CMIV

Søndag 28. juli 2024, apekatt ved Torshov kirke

CMV

Mandag 29. juli 2024, Neshorn, Tveita

Står opp tidlig. Sykler til Åpent bakeri på Ensjø. Tar en espresso og begynner på Sodoma og Gomorra av Marcel Proust. Klokken ti drar jeg bort til Ø som bor rett ved. Han byr på frokost på terrassen. Meny: 1) rugbrødskive med leverpostei, beiken og rødbeter. 2) rugbrødskive med hjemmelaget majones, hardkokt egg og honning. 3) rugbrødskive med hønsesalat. Drikke: Lüneburger pilsener, sterk dansk Harbo håndverksøl, Underberger og espresso. Etter denne frokosten (som jeg tenker er en av de fire beste jeg noensinne har fått servert) legger vi ut på gåtur: Ensjø – Tveita – Lutvann.