DCCCXCI - DCCCXCV: løver, fugl, kanin, matrusjkadukke (ekstra), sky

DCCCXCI

Mandag 8. juli 2024, løve med fargerikt tørkle, Bjølsendumpa

Leverer sykkelen til reparasjon på Storo sykkel 1 (for tredje gang i år). Trener styrke på SATS Nydalen. Tar et utebord på Lille O der jeg spiser fish and chips og leser. Proust omtaler sjelden dyr, dem ser han ikke ut til å være interessert i med mindre de ligger på tallerkenen. Løver har i alle fall ikke dukket opp så langt, det nærmeste må være aper, som her nevnes i en samtale mellom Charles Swann og madame Odette:

 – “Hva, tror du kanskje hun har en blå bakpart, slik som apene?” “Charles, nå skal du ikke være uanstendig (…).

DCCCXCII

Tirsdag 9. juli 2024, fugl, Dag Hammarskjølds vei

Insektsykling. Finner fuglen utenfor den gamle tannbørstefabrikken Jordan på Løren. Fabrikken ble bygd i 1933 og revet i 2020. Deler av den gamle fasaden, med firmanavnet i relieff, ble bevart (se bildet). Sykler videre opp til Paviljongen i Bjerkedalen der jeg tar et utebord. Spiser asparges med serranoskinke og hollandaise, så crème brulée med bringebærsorbet. Leser Proust. I dag dukker det faktisk opp en løve! Men siden dagens funn er en fugl, velger jeg dette utdraget, der forfatteren Bergotte rakker ned på Monsieur de Norpois:

– “Men det er en gammel papegøye,” sa han. “Han måtte hakke på deg, for han tror bestandig at han står overfor et kakestykke eller en tørrfisk.”

DCCCXCIII

Torsdag 11. juli 2024, løve, Høvikveien

Gåtur Bjølsen – Silkestrå – Bestum. Møter D og K tilfeldig:

K: – Bli med og spasèr til Kongen marina, vi skal lønsje der.

Jeg: – Det går ikke, jeg må ha alenetid i dag.

Bestum – Stabekk – Bekkestua. Tar et utebord på Villa Bekk. Spiser carpaccio og stekt piggvar. Leser Klassekampen og Proust:

– Bergotte sa om (…) Brichot at han “nedla enda større omtanke i sin frisyre, enn Madame Swann, for eftersom han hadde både sin profil og sitt vitenskapelige ry å ta hensyn til, måtte håret til enhver tid falle slik at det gav ham utseende både av en løve og en filosof,” (…).

Høvikveien – Gamle Drammensvei – Peter Loranges vei – Terrasseveien (sjarmerende vei) – Gamle Drammensvei. Finner en kanin.

DCCCXCIV

Torsdag 11. juli 2024, kanin, Gamle Drammensvei, Stabekk

– Jeg hadde (…) avtvunget det løfte av Françoise (hushjelpen), som var pasifist, men hjerteløs, at hun ikke skulle pine en kanin som akkurat skulle slaktes (Fra I skyggen av piker i blomst av Marcel Proust)

Stabekk – Lysaker – langs fjorden til Skøyen – Frognerparken – hjem  

EKSTRA

Lørdag 13. juli 2024, matrusjkadukke, Sandviksveien

Som barn var jeg svært opptatt av Russland. Det var en slags hobby, eller kanskje en forelskelse. Den første musikken jeg lærte å like (etter barnesangene) var russiske folkeviser, så Tsjaikovskijs pianotrio og hans fjerde symfoni. Vasilijkatedralen var den mest eventyrlige bygningen jeg visste om, og jeg kunne sitte lenge og se på bilder av folkedrakter fra de ulike sovjetprovinsene. Da jeg var ti år gammel, gikk serien Tsarens kurèr (etter Jules Vernes roman) på teve. Denne økte Russland-interessen ytterligere. Jeg hengte et sovjetisk flagg på veggen og tok et abonnement på Sovjet-nytt (uten mine foreldres viten). Da jeg var elleve sparte jeg flere ukelønner og samlet tomflasker. Da jeg hadde penger nok, kjøpte jeg en matrusjkadukke.

Jeg har beholdt litt av interessen. Noen ganger har jeg startet skoledagen med å spille en nasjonalsang for elevene, vår egen, den franske, av og til den amerikanske, men som oftest den russiske. Den er den flotteste, men jeg vil aldri kunne spille den igjen:

Det er nå to år og fem måneder siden Russlands fullskalaangrep på Ukraina.

I dag: Sykkeltur Bjølsen – Stabekk – Gamle Drammensvei – Sandvika – Vollen. Tar et utebord på kafe Elèa. Spiser en pai med fetaost og spinat, så en kule jordbæris. Drikker kaffe. Leser Proust og Klassekampen.                                

Sykler hjemover langs fjorden.

DCCCXCV

Mandag 15. juli 2024, sky, Arendalsgata

Hovedpersonen i det store verket På sporet av den tapte tid (som boka I skyggen av piker i blomst er en del av) er på ferie i badebyen Balbec. Mens han kler seg om til middag, ser han ut av vinduet. Han gleder seg slik til middagen at det meste han ser minner ham om mat:

– (…) en stripe med rød himmel over havet (…) var fast og konturklar som stivnet kjøttkraft, og på havet som allerede var kaldt og blått som den fisken som kalles mulle, fulgte snart efter en himmel i samme rosa farve som den laksen vi om litt skulle få servert (…). På havet, like ved kysten, forsøkte sotfarvede tåkeskyer å heve seg, (…)