CMVI - CMX: bamse, dinosaur, kaniner, løve

CMVI

Mandag 29. juli 2024, bamse, Tveita

Vi bader, så tar Ø en høneblund mens jeg leser. Når han våkner spør jeg hva han finner i ordene “Når det forunderlige skjer må du være så stille at virkeligheten får plass til å utvikle seg”. Han avfeier setningen som “tullprat” men sier at det mest forunderlige han har opplevd var at en venn av ham valgte å ta sitt eget liv.

CMVII

Tirsdag 30. juli 2024, dinosaur, Sommerveien, Vinterbro

SAGENE

Opp tidlig. Setter meg ved et utebord på Kaffebrenneriet. Dobbel espresso. Proust. C kommer.

BUSS 34

Jeg: – Når vi har satt oss på buss 505 skal jeg stille deg et filosofisk spørsmål.

C: – OK

BUSS 505

Jeg viser henne et bilde av ordene ved Sinsen kirke: “Når det forunderlige skjer må du være så stille at virkeligheten får plass til å utvikle seg” og spør henne hvordan hun tolker setningen.

C: – I og med at det er en kirke som byr på dette, vil jeg tro det ligger noe religiøst i det. Saken er vel at man skal stoppe opp og tenke etter når man opplever noe forunderlig, og da tenke at Gud står bak.

Jeg: – Hva tenker du så er forunderlig her i verden?

Hun nevner først fenomenet nær døden-opplevelser, så utvider (evt. innskrenker) hun og sier:

– Når det ser virkelig dårlig ut, når du har satt deg selv i en situasjon som ikke er bra - og så så løser det seg likevel - det kan oppleves som forunderlig. Jeg tenker jo også på Bjørn Eidsvågs tekst. Heter den ikke faktisk “Forunderlig”? (Hun søker opp teksten og leser den høyt.) Så opptatt som du er av dette her, så burde du gå og snakke med presten i Sinsen kirke. Gå dit, og så spør du ham hva han mener med de ordene.

Jeg: – God ide.

NESSET

Vi går av bussen. Klokken er ti. Ø møter oss. Kiosken åpner. Jeg kjøper en milkshake. C kjøper en softis (med krokanstrø). Ø kjøper ikke noe. Vi tar fatt på kyststien nordover.  

SVARTSKOG

Rast ved Roald Amundsens hus på Svartskog. C byr på Marka bitter, jeg byr på spekepølse og kvikklunsj.

 BESTEMORSTRANDA

C bader, Ø tar en høneblund, jeg leser.

HVERVENBUKTA

Vi setter oss på kafeen Anne på landet. C spiser en soppsandwich, Ø og jeg spiser pølser med potetmos. Jeg bader. Ø blir hentet av sin kone C.

SOLVEIEN

Vi møter kollega JK tilfeldig. Kort prat

GRØNLAND

Vi setter oss på Pigalle (på takterassen) der vi drikker prosecco og negroni og morer oss med et flaxlodd av typen “Maxi kryssord flax”.

GAMLE AKER KIRKE

Vi rusler litt på kirkegården.

BJØLSEN

Avskjed.

CMVIII

Søndag 4. august 2024, kanin, Lørenveien, ikke langt fra Sinsen kirke

Insektsykling. Finner kaninen femti meter fra stedet der jeg fant bamsen 6. juli. Løren – Bjerkedalen – Lofthus – Kjelsås – Nydalen. Setter meg ved et utebord på Aji spiseri. Spiser chicharron de pescado (peruansk fish&chips) og eplesorbet. Leser Proust.

CMIX

PÅ SPORET AV DEN TAPTE TID/ SINGSAKERFUNNENE 1

Tirsdag 6. august 2024, løve i krysset Eidsvolls gate/ Jonsvannsveien, Trondheim

Er i Trondheim med mor og søster S. Vi har leid et hus (Gudes gate 5) som ligger 150 meter fra mors barndomshjem i Jonsvannsveien.

Varm og deilig morgen. Går tur med mors hund C. Finner løven, et dyr Proust nevner i en dristig passasje om homofili. Han sier, litt forenklet, at menn av den andre rasen (nesten) kan sammenliknes med:

– disse løveungene som man påstår å ha temmet, men som allikevel fortsetter å være løver

CMX

PÅ SPORET AV DEN TAPTE TID/ SINGSAKERFUNNENE 2

Tirsdag 6. august 2024, kanin, Nedre allé

Kveld i Gudes gate. De olympiske leker foregår. S vil helst se vår egen Jakob Ingebrigtsen vinne 1500-meteren på storskjerm, så vi går ned til byen og setter oss på sportsbaren Dublin der vi har avtalt å møte J.

Min søster og jeg er her for å la mor gjense Jonsvannsveien og andre steder fra hennes barndom. J er her av liknende grunner.

J ankommer fire minutter før løpsstart. Han stiller seg svett men rolig ved baren for å få sin øl. Klokken 20.49.30 kommer han til bordet. Han håndhilser på S, nikker til meg og setter seg ned. Løpet begynner, Ingebrigtsen går hardt ut men knekker i oppløpet og får en rævva plassering.

J beskriver fornøyd sin reiserute hit: Fagernes – Værnes (Hans svoger svippet ham nordover i en fireseters Cessna!) – Tyholt – Dublin sportsbar.

Vi forlater baren og går hjemover. Jeg ber J ta rollen som turist-gaid, noe han gjør med glede. Han viser oss blant annet byens første homseklubb.

CMI - CMV: strikkabamse, bamse med sløyfe, løvinne, apekatt, neshorn

 CMI

Onsdag 24. juli 2024, bamse, Ullevålsalleen

Sykkeltur Bjølsen – Skøyen – langs fjorden til Slependen – Nesøya – Brønnøya – Kalvøya – Gamle Drammensvei – Jar – Lilleaker – Smestad – Ullevål hageby. Finner denne søte strikkabamsen. Fortsetter til Nydalen og opp til restaurant Lille O der jeg tar et bord. Spiser gnocci med tomat og mozzarella, entrecote med peppersaus og sjokoladefondant. Leser Veien til Guermantes av Marcel Proust.

I dag kom det for første gang til et erotisk møte mellom hovedpersonen (som kanskje, men bare kanskje, heter Marcel) og hans venninne Albertine. Det startet med at Marcel sa:

– “Vet du, jeg er ikke kilen i det hele tatt (…)”

CMII

På trappa ned fra Lørenveien til Sinsen kirke står disse ordene:

 – Når det forunderlige skjer må du være så stille at virkeligheten får plass til å utvikle seg.

Dette høres for meg ut som noe Johann Wolfgang von Goethe kunne ha sagt. Når man leser Goethe og sånne typer, må man ikke la ordenes oljeglatthet få en til å svelge dem uten virkelig å smake på dem. Hvilke premisser kan tenkes å ligge til grunn for dem, hvilke erkjennelser gir de uttrykk for og hvilke eventuelle sannheter byr de på? Er det noe solid der, eller er ordene bare klingklang (i verste fall klingklang tilsatt en liten teskje protofascisme)? Og det viktigste: Hvilken verdi finner en selv i ordene?

Ordene ved kirken…

1) Hva for noe forunderlig kan skje?

Naturen selv byr på mye som kan oppleves som forunderlig: morild, ildfluer, flyvefisk (Min tidligere elev L hevdet å ha sett en flyvefisk fly inn gjennom et vindu. Man kunne se på ansiktet hans at dette hadde gjort et sterkt inntrykk. Han var opptatt av at historien var sann.)

En grunnleggende menneskelig forvandling kan skje, som hos Jean Valjean i “De elendige”.

Kjærligheten kan jo alltids slå ned i en, som et lyn fra himmelen.

2) Er det et problem at man ikke er stille når det forunderlige skjer?

Jeg vet ikke. Skulle jeg lande på noe, ville jeg si nei.

3) Sliter virkeligheten med å finne plass til å utvikle seg?

Jeg vet ikke, men det høres helt merkelig ut.

Ordene er neppe av Goethe. Kirken ville vel ikke sitere en såpass lite kristelig tenker. Om man tolker ordene i retning av “slipp hele verden inn i deg”, kunne de jo vært sagt av Nietzsche, men hvis kirken har begynt å sitere ham, må de jo ha blitt helt gale. Kanskje er det Olav H. Hauge eller noe sånt. Jeg velger å ikke google.

Fredag 26. juli 2024, bamse med sløyfe ved Sinsen kirke, Lørenveien

Kaldt. Øsregn. Ut på sykkeltur mot Kikutstua (med hansker på). Turen kollapser ved rundkjøringa øverst i Bergensgata, bakbremsene virker ikke. Leverer sykkelen på verkstedet Storo sykkel 1 for fjerde gang i sommer. Sist pratet jeg lenge med innehaveren, som er tyrker. Da diskuterte vi blant annet Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og forfatteren Ahmet Altans bok Eg får aldri sjå verda igjen. I dag hilser han meg på moderne vis, dette viset der man lar knyttneve møte knyttneve. (Jeg liker ikke denne hilsemåten men kan jo ikke gjøre annet enn å godta den.)

Hva gjør man når man ikke har sykkel? Jo, legger ut på gåtur. Jeg finner bamsen, fotograferer den og fortsetter et par hundre meter før verkstedet melder at sykkelen allerede er ferdig. Jeg går tilbake, henter den og legger atter ut på sykkeltur, denne gangen mot Frognerseteren.  Mister lysten på både gåtur og sykkeltur ved Majorstua. Tar heller banen opp.

Setter meg ved favorittbordet, det innerste vindusbordet i annen etasje. Tåka er så tett at man knapt ser bilene på parkeringsplassen utenfor. Det trekker kaldt fra vinduet. (Dette må være den verste sommerdagen i manns minne.) Jeg setter meg ved et bord lengre inn i lokalet.

Fjellørret, eplesaft, vaniljeis, kaffe, Proust.

CMIII

Søndag 28. juli 2024, løvinne, Haarklous plass

Tidlig morgen. Jeg går langs folketomme gater ned til Abelhaugen der jeg møter P.

P: – Skal vi vente på A?

Jeg: – Vente? Han kommer ikke til å komme. Han inngår i en stolt tradisjon: Iskariot - Quisling -  A.

Buss 250 til Slemmestad, ned Boligveien (der bjørnen fra 16. juli fortsatt ligger på garasjetaket ved nummer 2 (→30.27)).

Ved et rent tilfelle finner vi en liten oase bak Slemmestad mekaniske verksted. Der er det et fossilmuseum, en italiensk delikatesseforretning, en japansk hage og en kafe. Vi setter oss ved et utebord. P spanderer en dobbel espresso.

Jeg: – Hva tenker du om utsagnet “Når det forunderlige skjer må du være så stille at virkeligheten får plass til å utvikle seg”?

Vi diskuterer de tyske, engelske og norske variantene av ordet “forunderlig”.  P er tydelig på at han foretrekker ordet “vidunderlig”. Når jeg ber ham eksemplifisere, nevner han spurver. Dem finner han vidunderlige. 

Jeg: – Men hvis jeg ber deg forholde deg til sitatet: Hva i denne verden er forunderlig?

P – Kjærligheten.

Vi går kyststien til Sjøstrand der vi bader og tar en snaps før vi fortsetter til Vollen. Ved ferjeleiet kommer vi i prat med et gammelt ektepar. Kona  forteller at polarskuta Fram ble bygd her.

Jeg: – De var hyggelige.

P: – Veldig hyggelige.

Vi setter oss ved et utebord på kafe Villa. Rekesmørbrød, hvitvin (utblandet med vann), brownie, kaffe, samtale.

Buss hjemover. Av ved Nationaltheatret. Avskjed.

Karl Johans gate – Gamlebyen – Tøyen – Torshov – hjem

CMIV

Søndag 28. juli 2024, apekatt ved Torshov kirke

CMV

Mandag 29. juli 2024, Neshorn, Tveita

Står opp tidlig. Sykler til Åpent bakeri på Ensjø. Tar en espresso og begynner på Sodoma og Gomorra av Marcel Proust. Klokken ti drar jeg bort til Ø som bor rett ved. Han byr på frokost på terrassen. Meny: 1) rugbrødskive med leverpostei, beiken og rødbeter. 2) rugbrødskive med hjemmelaget majones, hardkokt egg og honning. 3) rugbrødskive med hønsesalat. Drikke: Lüneburger pilsener, sterk dansk Harbo håndverksøl, Underberger og espresso. Etter denne frokosten (som jeg tenker er en av de fire beste jeg noensinne har fått servert) legger vi ut på gåtur: Ensjø – Tveita – Lutvann.

DCCCXCVI - CM: bamse, bjørn på tak, katt, bjørn i skogen, kanin

DCCCXCVI

Tirsdag 16. juli 2024, bamse, Markveien

Sykler ned mot byen. Finner bamsen. Fotograferer den som den henger. Fortsetter til Nationaltheatret. Forlater sykkelen der. (Får se om den står der i morgen.) Setter meg på Baker Hansen i Haakon VII gate. Spiser frokost. Leser Proust. C kommer. Kaffe. Opp til Abelhaugen. Buss 250 til Slemmestad.

DCCCXCVII

Tirsdag 16. juli 2024, bjørn, Boligveien, Slemmestad

Jeg:  – Se der, på taket!

C: – Det der er en rangle. Og hvilket dyr skal den forestille? Jo, en bjørn. Jeg er helt sikker. Man ser det på ørene.

Slemmestad er et eldorado/ shangri-la/ mekka for geologiinteresserte, en kategori C tilhører. Vi går kyststien mot Vollen og studerer bergformasjoner og fossiler. Vi prater med alle vi møter på, først en gamling fra Karasjok, så en dame som forklarer hvor man kan finne trilobitter, noe vi ikke skal komme til å gjøre:

C: – Null trilobitter!

Den neste gamlingen vi møter slår følge et stykke mens han forteller om Slemmestad og om livet sitt. Han tar farvel ved det idylliske Sjøstrand.

I Selvikbukta tar vi en lang rast. C byr på Marka bitter. Vakker fjordutsikt. Samtale.

I Vollen besøker vi Oslofjordmuseet, så drikker vi prosecco ved et utebord på kafe Villa før turen går videre til Asker.

Jeg: – Du får velge spisested.

C: – Å nei, skal jeg bære den på mine skuldre!

Hun rådspør et par som sitter på torget:

C: – Unnskyld, kunne dere si meg hvor man spiser godt i Asker?

Mannen: – Man spiser ikke godt i Asker. Men dere kan jo prøve Lancelot, der borte.

Vi setter oss i en mørk krok på Lancelot. Jeg tar en burger, C velger gulasj.

C foreslår å avslutte med litt sjampanje på restaurant Glorioso ved torget, og hvorfor ikke, en liten digestif har vel aldri skadet noen. Vi går over dit og setter oss ute, under en varmelampe. Det er blitt kveld.

Tog til Oslo, buss 34 til Sagene, opp til Bjølsenparken. Avskjed der.

DCCCXCVIII

Fredag 19. juli 2024, katt, Maridalsveien

Sykler opp til SATS Nydalen. Trener styrke. Videre til Brekkedammen. Bader. Under mitt faste tre er det så mye ande- og gåsemøkk at jeg velger et sted rett ved, selv om det ikke byr på skygge. Jeg brer ut teppet, arrangerer puta, legger meg til rette, tar en pris snus og begynner på neste del av På sporet av den tapte tid: Veien til Guermantes. Sykler hjemover. Lunsj: ei wienerpølse på Nypa storkiosk i Nydalen.

DCCCXCIX

Lørdag 20. juli 2024, bjørn på turveien rundt Nøklevann

Sykkeltur Bjølsen – Grorud – Stovner – Ellingsrud – Mariholtet. Bader i Elvåga (som de nå har tappet ned så mye at vannstanden er tre meter under normalen, det skal arbeides på demningen). Setter meg ved et bord i skyggen av et tre. Spiser vafler med brunost og drikker kaffe. Skriver postkort til alle elevene. Leser Klassekampen. Sykler den vanlige ruta hjemover: Mariholtet – Rustadsaga – Bøler – Oppsal – Tveita – Løren – Sinsen – Bjølsen.

CM

Julen 2010 kjørte jeg nedover til Berlin i min hvite Nissan Micra, som D kalte Makrellboksen.

Hvorfor hadde hun gitt bilen dette navnet?

Jo, sist sommer hadde jeg kjørt sørover fra Bodø med to spann gammelsaltet sei i bagasjerommet. Det ene spannet lakk væske, og lukten av denne satt i.

De fleste tyske bilskilter har fire bokstaver. Når jeg ser fire tilfeldige bokstaver, får jeg gjerne en eller flere assosiasjoner. På vei inn mot Berlin ble jeg passert av en bil med bokstavkombinasjonen EG BD

Jeg tenkte eggs benedict, da uten å ha smakt dette, og uten å vite hva det var.

Jeg sjekket inn på hotell Adlon og møtte familien.

Ved frokostbordet morgenen etter så jeg at hotellet tilbød nettopp eggs benedict. Det ble til at jeg spiste det til frokost hver dag gjennom hele jula, ikke først og fremst på grunn av smaken men fordi bilskiltet på autobahn hadde satt meg på sporet av ordene eggs benedict, og fordi jeg likte disse ordene.

Siden har jeg ikke spist eggs benedict, ikke før i dag!

Søndag 21. juli 2024, kanin, Sagene, Prosjektets funn 900

Det er den varmeste morgenen så langt i sommer. Jeg sykler gjennom en ganske folketom by og forlater sykkelen ved Aker brygge.

(Får se om den står der i morgen.)

Setter meg ved et utebord på Pastis. Leser Proust og spiser eggs benedict.

Servitrisen: – Kaffe til?

Jeg: – Nei takk.

Damen ved nabobordet (med polsk aksent): – Jeg vil gjerne ha kaffe. Størst mulig kopp. Står valget mellom stor og liten kopp, så gi meg en stor. Har du ei bøtte, så gi meg ei bøtte kaffe.

Jeg: – Nå ble jeg også kaffetørst, kan jeg få en kopp likevel?

Servitrisen: – Ha ha

D og K kommer. Vi stiger ombord på båt B22 og går opp på toppdekket der K straks begynner å sjarmere to sekstifemårige damer med diverse små frekkheter.  

Slemmestad:

Vi går opp til bensinstasjonen ved hovedveien og tar fatt på kyststien (→16. juli i år).

Bjerkås:

Som sist er stranda smekkfull av gjess.

Sjøstrand:

D: – Strender uten ender!

Vi bader og legger oss på brygga. Jeg tar en liten sup fra Sondre, min lommelerke, og leser Morgenbladet.

Vollen:

Vi setter oss på Villa. Det er tid for lønsj: Eggerøre med pølser og salat.

Tre fremmelige småjenter tar kontakt med meg, det viser seg at to av dem går i andre klasse på skolen min. Den tredje går på Montesorri-skolen på Vollen.

Jeg: – Der har du det sikkert fint!

Hun: – Ja, kjempefint, men alle jentene er sånn… (Hun fremfører en livlig jåle-dans.)

Klokken tre går vi bort til fergeleiet og tar båten mot Oslo.

K møter igjen de tilårskomne venninnene sine fra morgenens båttur, de står der de sto, i forreste babord hjørne på toppdekket. Han tar opp kurtisen der han slapp mens D og jeg glaner på de andre passasjerene og diskuterer hvilken relasjon den og den kan ha til den og den samt om deres kjoler, truser og øvrige klesdrakt.

Sjøflyhavna:

Vi går i land og setter oss på kroa der vi drikker litt hvitvin før vi fortsetter langs kyststien.

Lysaker:

Vi setter oss på Pier 31. D og K bestiller pizza.

Jeg spør om det ikke er grenser for hvor mye de kan spise, gitt at vi nettopp hadde spist lønsj. De sier at de kan spise tre lønsjer hvis de vil. Jeg sier at de må fraktes til Sverige for kremering hvis de blir for tjukke. Krematoriet på Alnabru har fire ovner. Den til høyre er tjukk-ovnen. Er du opp mot 150 kilo, så kan den ta deg, men bikker du 150, da må du til Sverige.

Selv nøyer jeg meg med en negroni.

Vi går videre forbi Sollerudstranda og opp til sykkelveien som kalles Tour de Finance. D og K går hjemover over gangbrua til Ullern mens jeg går hjemover.

Skøyen – Frognerparken – Majorstua – Lovisenberg – Sagene – Bjølsen

Finner kaninen helt på slutten av den lange turen.