20. august 2020,
kanin, krysset Sagveien/ Maridalsveien
I Klassekampen-arkivet
fant jeg en hyggelig artikkel fra 2003. Der forteller eieren, Karleif Halvorsen
om huset og om den store samlingen av rariteter det inneholder. Han forteller
også om sitt liv som samler. -Det kan godt hende at det å samle kompenserer
for dødsangst, sier han. I bakgrunnen ser du to jenter på el-sparkesykler.
Det er det nye nå. De er overalt.
CDXXXVII
29. august 2020,
kanin, bamse og kongle, Nordre gravlund
Så dyrene
fra buss 20, gikk av og fotograferte dem som de satt. På bussen igjen. Av på
Majorstua. Ned til restaurant Fyr. Leste Kroppens geni av Sverker Sörlin
og Knakk! av Daniil Kharms. D og K kom. Stekt kveite, desserten blomsterpotte,
kaffe, armanjakk og øl. Over sentrum sto et politihelikopter. Den islamkritiske
organisasjonen SIAN var i gang med en demonstrasjon foran stortinget, og
motdemonstrantene sto klare til kamp. Fra Knakk!: -Øl er en drikk som
strømmer i verdensrommet, jeg derimot er en drikk som strømmer i tiden. 9. Når
ølet er stengt inne i et fat, kan det ikke strømme noen steder. Stanser tiden,
stanser også jeg. 10. Men tiden stanser ikke, og min strøm er urokkelig.
CDXXXVIII
31. august 2020,
Hello Kitty/ Haro Kiti/ Kitty White, Toftes gate
Japansk
fiksjonsfigur. Del av søthetskulturen kawaii som har eksistert i
hundrevis av år (Julia Leyda, NTNU, Forskning.no). I følge antropolog Christine
Yano er Kitty ikke en katt, men ei jente. For meg ser figuren ut som en katt,
men det ligger kanskje i denne søthetskulturen å presentere jenter som
katter. I fiksjonen, skapt i 1974, bor Kitty utenfor London med sin
tvillingsøster. Også i Vesten kan jo forfattere la sine fiksjonsfigurer holde
til på eksotiske steder.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar