CDXXVI - CDXXX: Figur, Tigergutt, sjiraffvariant, søvnig dyr og hund i Nydalen

CDXXVI
1. august 2020,
figur ved Pilegrimssenter Oslo, Akersbakken 30

Her får man informasjon om pilegrimsleden til Trondheim. 1. mars fant jeg en panda der leden begynner, ved ruinene i Gamlebyen. I hvilke yrker har man både hjelm og slips, som figuren? Kan dette være Byggmester Bob?

 

NOEN EKSTRAOPPLYSNINGER OG LITT OM PROSJEKTET

ST. HALLVARD – ST. HALLVARD KATEDRAL – ST. HALLVARD KIRKE OG KLOSTER

Pilegrimsleden begynner, som nevnt, ved ruinene av St. Hallvard katedral i Gamlebyen. Katedralen ble bygd tidlig på 1100-tallet og revet i år 1696. St Hallvard er Oslos skytshelgen. Han er avbildet i byens våpenskjold. På Enerhaugen ligger St. Hallvard kirke og kloster, tegnet av Kjell Lund og Nils Slaatto. Lund satt en dag ved arbeidsbordet og så misfornøyd på en modell av det som skulle bli kirken. Så slo ideen ned i ham. Han løftet kuppelen og snudde den rundt slik at den senket seg ned mot kirkerommet. Han forteller selv at han begynte å gråte i det øyeblikket. Jeg var en gang så heldig å bli tatt med til denne helt spesielle kirken, der himmelen strekker seg ned mot jorden.

LITT MER OM LUND OG SLAATTO

Kongsveien 104 består egentlig av to deler, den gamle og den nye. Den gamle delen ble bygd i 1935. I 1. etasje lå kafeen Funkis, i 2. etasje var det kinodrift frem til 1965.  Bygningen ble tegnet av Oddmund Eidride Slaatto. I Norge var han en pioner innenfor den nye stilen funksjonalisme. Og så var han far til Nils Slaatto som, sammen med Kjell Lund, tegnet den nye delen av bygningen. Far døde i 1963, sønnen i 2001. Lund døde i 2013.

OM EKSTRAMATERIALET

Det går over sine bredder. Jeg må nok begrense det. Kanskje må noe heller inkluderes i hovedmaterialet og andre ting avvises helt, for eksempel slik:

Inkluderes i hovedmaterialet: baller med fjes, dyr i butikker, krokodiller som også er vannsprøyter

Kastes helt ut: ødelagte dyr, tøfler og luer, pyntefigurer av alle slag, unntatt engler

Jeg må tenke på det.

OM TEKSTENE I PROSJEKTET

Jeg har skrevet mye om: selve funnene, turene, mat, litteratur, bygninger, historie.    

Jeg har skrevet en del om: været, overhørte samtaler, levende dyr jeg har truffet på.

Jeg har bare så vidt snakket om: lyder og musikk, sport og idrett, geologi, planteliv.

Er det noe jeg har oversett helt?  

Jeg må tenke på det.

CDXXVII

2. august 2020,

Tigergutt, Pontoppidans gate

EKSTRAOPPLYSNINGER

LYKTEN

 

Lykter er fine. En kveld for noen år siden var jeg i Lazienki-parken i Warszawa. Parken hadde gasslykter. Da mørket falt på, tente de en etter en for hånd.

TIGERGUTT

Tigergutt er en figur fra Ole Brumm-universet, skapt av Alan Alexander Milne. Det vil si, han skapte egentlig ikke Ole Brumm. Ole Brumm var sønnens teddybjørn og eksisterte, på sin måte, på forhånd.  Boka Ole Brumm, som jeg har, kom i 1926. Der var ikke Tigergutt med. Så skjedde det at Milnes sønn, Kristoffer Robin, fikk et nytt lekedyr, en tiger. I den neste boka, Huset på bjørnehjørnet, dukket Tigergutt opp i første kapittel, kvikk og glad.

I 1961 kjøpte Disney-konsernet rettighetene til å bruke figurene. I år 2000 lanserte de en film med Tigergutt i hovedrollen. Figuren på bildet er Disney-versjonen. Denne leken selges for 399.- hos jollyroom.no.

18. juli 2012 fant jeg Ole Brumm på St. Hans-haugen. Han sto foran et butikkvindu med utstrakte armer. På vinduet bak ham sto det Take away.

PONTOPPIDAN

Biskop, 1700-tallet. Sprenglærd person, forfatter og vitenskapsmann. Han mente at vannet i Nordsjøen var sleipt og at det måtte befinne seg olje der. (Dette er noe jeg mener å ha hørt på radio p2 for lenge siden. Deler, eller alt dette kan være feil. Jeg har ikke tenkt å sjekke.)

DET RIVERTZKE KVARTAL

Da Ålesund skulle bygges opp igjen etter bybrannen i 1904, var arkitekt Kristen Rivertz sentral. Han ble født i Korgen i 1862. Rivertz hentet inspirasjon fra barokken og klassisismen og ble kjent som en mester innen den nye jugendstilen. Det rivertzke kvartal ble bygd i 1912 i såkalt nordisk nybarokk stil. (Se for øvrig funnet fra 3. mars.) Kvartalet er ganske spesielt. Det består av fem rekker av lave bygårder. Mellom rekkene er det gangveier. Rekkene ligger nord-sør. Alle vinduer er altså vendt enten mot øst eller vest. Tanken var at alle leiligheter skulle ha sol deler av dagen. Slik bebyggelse med rekker av bygninger, kalles lamellbebyggelse. Dette var Oslos første sådanne.

HVORFOR BEFANT JEG MEG MIDT I DET RIVERTZKE KVARTAL

Vanlig rutine: Først tannlegetime. Så ned til det nye Deicman for å lære meg å elske det. Vet ikke helt om det gikk i dag heller, men jeg fikk lånt meg Mot strømmen av Joris-Karl Huysmans. Syklet hjemover opp Uelands gate til krysset Thurmanns gate. Fikk da det innfallet å sykle i trappeform gjennom lamellbebyggelsen opp til Sagene sentrum: høyre – venstre – høyre – venstre – høyre – og der lå Tigergutt.
 

CDXXVIII

8. august 2020,

sjiraffvariant, Akershus festning

Syklet mot Mariholtet. Ga opp på Torshov. Tannpinen. Satte meg i solveggen på Espresso house. Meldte J. Han kom. Av kaffe kunne man velge mellom søt og mild og fyldig og fruktig (39.- med påfyll). J hadde også tannpine og ville helst ha hatt søt og mild kaffe. Men så var det slik at det sto ei søt jente bak disken, så da bestilte han fyldig og fruktig. Vi samtalte i et par timer, så gikk han hjem til sitt og jeg syklet videre mot Mariholtet. Ga opp på Sinsen. Det er som om tennene har nerver ikke bare ut i hodet, men også rett inn i sjelen. Man blir helt oppgitt. Rullet ned til Brasserie France. Har man tannpine må man spise suppe. Det ble bouillabaisse, pilsener, vaniljeis, kaffe og armanjakk. Leste Underkastelse av Houellebecq og Mot strømmen av Huysmans. Houellebecq: -På samme måte som «Mot strømmen» var høydepunktet i Huysmans litterære liv, var ganske sikkert Myriam høydepunktet i mitt kjærlighetsliv. Hvordan skulle jeg klare å komme over tapet av min elskerinne? Svaret var sannsynligvis at det ville jeg ikke klare.

 

CDXXIX
9. august 2020,
søvnig dyr, Nydalen

Satt under et tre ved elva og leste Underkastelse og Mot strømmen. Fra Underkastelse: -Det var et kapittel i Mot strømmen jeg bestandig hadde satt pris på, der des Esseintes først har planlagt å reise til London, inspirert av noe han har lest hos Dickens, og så blir sittende fast på en bule i Rue d’Amsterdam, ute av stand til å reise seg fra bordet. «En voldsom motvilje mot å reise, et tvingende behov for å bli sittende i ro, gjorde seg gjeldende…»                                                                                   

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

CDXXX

9. august 2020,

hund, Nydalen

Hovedpersonen Des Esseintes i Mot strømmen planla altså å reise til London:    

-(Han valgte) fort et par strømper i høstløvfarget silke og dro dem raskt på seg, tok på seg et par snøresko med hekter og påsydde sømmer, musegrå dress med lavagrå ruter og mårfargede prikker og en liten bowlerhatt, og slengte en linblå kappe over skuldrene. (…) (Han fortalte) tjeneren at han ikke kunne si noe bestemt om når han kom tilbake – kanskje om et år, om en måned, om en uke eller før.

Han kom hjem samme kveld.