CDXXXI - CDXXXV: Bamse med skyggelue, sjiraff, and, to pegasuser, elefant

CDXXXI
10. august 2020,
bamse med skyggelue, Sagene kirke

Syklet til Frognerseteren, fant bamsen på vei opp. Spiste rømmegrøt og leste ferdig franskmennene. Ved nabobordet i solveggen satt kunstneren Vebjørn Sand med tre venner. Han hadde nettopp vist dem rundt på Roseslottet, en kunstinstallasjon han og broren Eimund har satt opp ved Frognerseteren stasjon. Den består av en serie malerier med motiver fra krigen samt flere høye master malt i gull. Jeg hørte på mennenes samtale med et halvt øre. Sand: -Vi har ikke intellektuelle i Norge. En intellektuell er ikke nødvendigvis verken utdannet eller intelligent. Han er en som søker den objektive sannhet uten tanke på omkostningene. Michel Houellebecq er en intellektuell.

CDXXXII
11. august 2020,
sjiraff, Ringneskvartalet, Thorvald Meyers gate
 

I speilbildet: Fossheim borettslag, landets nest høyeste boligblokk. 19 etasjer, 55 meter, 159 leiligheter. Den ble tegnet av Eirik Eikrann og sto ferdig i 1966. (Kilder: Avisa Vårt Oslo (2017) og Oslo byleksikon)                        

CDXXXIII
15. august 2020,
and, Grefsenkollveien

Gikk til Grefsenkollen. Satte meg i sola på restauranten.  Spiste hvit pizza med reinkjøtt og tyttebær. Leste Klassekampen, første mosebok og Eg får aldri sjå verda igjen av Ahmet Altan. Altan ble arrestert etter kuppforsøket mot president Recep Tayyip Erdogan i 2016. Han ble anklaget og dømt for å ha støttet kuppmakerne og soner nå en livstidsdom.

 

CDXXXIV
15. august 2020,
to pegasuser, basketballbanen, Badebakken, Bjølsen
 

Altan beskriver hvordan det er å leve i en fengselscelle som mangler speil:       

-Du såg både hendene, armane, beina og føtene dine, men kunne ikkje sjå ditt eiga ansikt. Når dei same armane, hendene, føtene og beina ikkje lenger høyrde til et ansikt, begynte dei å likne kroppen til ein skapning som var blitt oppdaga i skogane på Madagaskar, ei blanding av fugl og ape.

CDXXXV
20. august 2020,
elefant, krysset Sagveien/ Maridalsveien

Dette og neste funn hang på en tørkesnor ved den gamle bruktbutikken på bildet. En eldre herre med hatt satt i en stol på fortauet. Jeg spurte om det var hans butikk. -Nei, den tilhører en venn. Den het Snurrepiperier i sin tid. Den ble nedlagt for førti år siden men er fremdeles full av rariteter. -De to dyrene som henger der, kjenner du til dem? -Ja, de lå i gata. Det må være noen barn som har mistet dem. Kanskje kommer de forbi en dag og ser dem.