CDXXVI
1. august 2020,
figur ved Pilegrimssenter Oslo, Akersbakken 30
Her
får man informasjon om pilegrimsleden til Trondheim. 1. mars fant jeg en panda der
leden begynner, ved ruinene i Gamlebyen. I hvilke yrker har man både hjelm og
slips, som figuren? Kan dette være Byggmester Bob?

NOEN EKSTRAOPPLYSNINGER OG LITT OM PROSJEKTET
ST.
HALLVARD – ST. HALLVARD KATEDRAL – ST. HALLVARD KIRKE OG KLOSTER
Pilegrimsleden
begynner, som nevnt, ved ruinene av St. Hallvard katedral i Gamlebyen.
Katedralen ble bygd tidlig på 1100-tallet og revet i år 1696. St Hallvard er
Oslos skytshelgen. Han er avbildet i byens våpenskjold. På Enerhaugen ligger St.
Hallvard kirke og kloster, tegnet av Kjell Lund og Nils Slaatto. Lund satt en
dag ved arbeidsbordet og så misfornøyd på en modell av det som skulle bli kirken.
Så slo ideen ned i ham. Han løftet kuppelen og snudde den rundt slik at den
senket seg ned mot kirkerommet. Han forteller selv at han begynte å gråte i det
øyeblikket. Jeg var en gang så heldig å bli tatt med til denne helt spesielle
kirken, der himmelen strekker seg ned mot jorden.
LITT
MER OM LUND OG SLAATTO
Kongsveien
104 består egentlig av to deler, den gamle og den nye. Den gamle delen ble bygd
i 1935. I 1. etasje lå kafeen Funkis, i 2. etasje var det kinodrift frem
til 1965. Bygningen ble tegnet av
Oddmund Eidride Slaatto. I Norge var han en pioner innenfor den nye stilen funksjonalisme.
Og så var han far til Nils Slaatto som, sammen med Kjell Lund, tegnet den nye
delen av bygningen. Far døde i 1963, sønnen i 2001. Lund døde i 2013.
OM EKSTRAMATERIALET
Det går
over sine bredder. Jeg må nok begrense
det. Kanskje må noe heller inkluderes i hovedmaterialet og andre ting avvises
helt, for eksempel slik:
Inkluderes
i hovedmaterialet: baller med fjes, dyr i butikker, krokodiller som også er
vannsprøyter
Kastes
helt ut: ødelagte dyr, tøfler og luer, pyntefigurer av alle slag, unntatt
engler
Jeg
må tenke på det.
OM TEKSTENE
I PROSJEKTET
Jeg
har skrevet mye om: selve funnene, turene, mat, litteratur, bygninger, historie.
Jeg
har skrevet en del om: været, overhørte samtaler, levende dyr jeg har truffet
på.
Jeg
har bare så vidt snakket om: lyder og musikk, sport og idrett, geologi, planteliv.
Er
det noe jeg har oversett helt?
Jeg
må tenke på det.
CDXXVII
2. august 2020,
Tigergutt, Pontoppidans gate
EKSTRAOPPLYSNINGER
LYKTEN
Lykter er fine. En kveld for noen år siden var jeg i
Lazienki-parken i Warszawa. Parken hadde gasslykter. Da mørket falt på, tente
de en etter en for hånd.
TIGERGUTT
Tigergutt
er en figur fra Ole Brumm-universet, skapt av Alan Alexander Milne. Det vil si,
han skapte egentlig ikke Ole Brumm. Ole Brumm var sønnens teddybjørn og
eksisterte, på sin måte, på forhånd. Boka
Ole Brumm, som jeg har, kom i 1926. Der var ikke Tigergutt med. Så skjedde
det at Milnes sønn, Kristoffer Robin, fikk et nytt lekedyr, en tiger. I den
neste boka, Huset på bjørnehjørnet, dukket Tigergutt opp i første
kapittel, kvikk og glad.
I
1961 kjøpte Disney-konsernet rettighetene til å bruke figurene. I år 2000
lanserte de en film med Tigergutt i hovedrollen. Figuren på bildet er
Disney-versjonen. Denne leken selges for 399.- hos jollyroom.no.
18.
juli 2012 fant jeg Ole Brumm på St. Hans-haugen. Han sto foran et butikkvindu
med utstrakte armer. På vinduet bak ham sto det Take away.
PONTOPPIDAN
Biskop,
1700-tallet. Sprenglærd person, forfatter og vitenskapsmann. Han mente at
vannet i Nordsjøen var sleipt og at det måtte befinne seg olje der.
(Dette er noe jeg mener å ha hørt på radio p2 for lenge siden. Deler, eller alt
dette kan være feil. Jeg har ikke tenkt å sjekke.)
DET
RIVERTZKE KVARTAL
Da
Ålesund skulle bygges opp igjen etter bybrannen i 1904, var arkitekt Kristen
Rivertz sentral. Han ble født i Korgen i 1862. Rivertz hentet inspirasjon fra barokken
og klassisismen og ble kjent som en mester innen den nye jugendstilen. Det
rivertzke kvartal ble bygd i 1912 i såkalt nordisk nybarokk stil. (Se for
øvrig funnet fra 3. mars.) Kvartalet er ganske spesielt. Det består av fem
rekker av lave bygårder. Mellom rekkene er det gangveier. Rekkene ligger
nord-sør. Alle vinduer er altså vendt enten mot øst eller vest. Tanken var at
alle leiligheter skulle ha sol deler av dagen. Slik bebyggelse med rekker av
bygninger, kalles lamellbebyggelse. Dette var Oslos første sådanne.
HVORFOR
BEFANT JEG MEG MIDT I DET RIVERTZKE KVARTAL
Vanlig
rutine: Først tannlegetime. Så ned til det nye Deicman for å lære meg å elske
det. Vet ikke helt om det gikk i dag heller, men jeg fikk lånt meg Mot
strømmen av Joris-Karl Huysmans. Syklet hjemover opp Uelands gate til
krysset Thurmanns gate. Fikk da det innfallet å sykle i trappeform gjennom
lamellbebyggelsen opp til Sagene sentrum: høyre – venstre – høyre – venstre –
høyre – og der lå Tigergutt.
CDXXVIII
8. august 2020,
sjiraffvariant, Akershus festning
Syklet
mot Mariholtet. Ga opp på Torshov. Tannpinen. Satte meg i solveggen på Espresso
house. Meldte J. Han kom. Av kaffe kunne man velge mellom søt og mild og
fyldig og fruktig (39.- med påfyll). J hadde også
tannpine og ville helst ha hatt søt og mild kaffe. Men så var det slik at
det sto ei søt jente bak disken, så da bestilte han fyldig og fruktig. Vi
samtalte i et par timer, så gikk han hjem til sitt og jeg syklet videre mot
Mariholtet. Ga opp på Sinsen. Det er som om tennene har nerver ikke bare ut i hodet,
men også rett inn i sjelen. Man blir helt oppgitt. Rullet ned til Brasserie France.
Har man tannpine må man spise suppe. Det ble bouillabaisse, pilsener,
vaniljeis, kaffe og armanjakk. Leste Underkastelse av Houellebecq og Mot
strømmen av Huysmans. Houellebecq: -På samme måte som «Mot strømmen» var
høydepunktet i Huysmans litterære liv, var ganske sikkert Myriam høydepunktet i
mitt kjærlighetsliv. Hvordan skulle jeg klare å komme over tapet av min
elskerinne? Svaret var sannsynligvis at det ville jeg ikke klare.

CDXXIX
9. august 2020,
søvnig dyr, Nydalen
Satt under
et tre ved elva og leste Underkastelse og Mot strømmen. Fra Underkastelse:
-Det var et kapittel i Mot strømmen jeg bestandig hadde satt pris på, der
des Esseintes først har planlagt å reise til London, inspirert av noe han har
lest hos Dickens, og så blir sittende fast på en bule i Rue d’Amsterdam, ute av
stand til å reise seg fra bordet. «En voldsom motvilje mot å reise, et
tvingende behov for å bli sittende i ro, gjorde seg gjeldende…»
CDXXX
9. august 2020,
hund, Nydalen
Hovedpersonen
Des Esseintes i Mot strømmen planla altså å reise til London:
-(Han valgte) fort et par strømper i
høstløvfarget silke og dro dem raskt på seg, tok på seg et par snøresko med
hekter og påsydde sømmer, musegrå dress med lavagrå ruter og mårfargede prikker
og en liten bowlerhatt, og slengte en linblå kappe over skuldrene. (…) (Han
fortalte) tjeneren at han ikke kunne si noe bestemt om når han kom tilbake –
kanskje om et år, om en måned, om en uke eller før.
Han kom hjem samme
kveld.