torsdag 20. august 2020

CDXXXVI - CDXL: kanin, kanin, bamse og kongle, Hello Kitty, Mummitrollet, tynn bamse ved Sagene Folkebad

CDXXXVI
20. august 2020,
kanin, krysset Sagveien/ Maridalsveien

I Klassekampen-arkivet fant jeg en hyggelig artikkel fra 2003. Der forteller eieren, Karleif Halvorsen om huset og om den store samlingen av rariteter det inneholder. Han forteller også om sitt liv som samler. -Det kan godt hende at det å samle kompenserer for dødsangst, sier han. I bakgrunnen ser du to jenter på el-sparkesykler. Det er det nye nå. De er overalt.












































CDXXXVII
29. august 2020,
kanin, bamse og kongle, Nordre gravlund 

Så dyrene fra buss 20, gikk av og fotograferte dem som de satt. På bussen igjen. Av på Majorstua. Ned til restaurant Fyr. Leste Kroppens geni av Sverker Sörlin og Knakk! av Daniil Kharms. D og K kom. Stekt kveite, desserten blomsterpotte, kaffe, armanjakk og øl. Over sentrum sto et politihelikopter. Den islamkritiske organisasjonen SIAN var i gang med en demonstrasjon foran stortinget, og motdemonstrantene sto klare til kamp. Fra Knakk!: -Øl er en drikk som strømmer i verdensrommet, jeg derimot er en drikk som strømmer i tiden. 9. Når ølet er stengt inne i et fat, kan det ikke strømme noen steder. Stanser tiden, stanser også jeg. 10. Men tiden stanser ikke, og min strøm er urokkelig.                              














































CDXXXVIII
31. august 2020,
Hello Kitty/ Haro Kiti/ Kitty White, Toftes gate

Japansk fiksjonsfigur. Del av søthetskulturen kawaii som har eksistert i hundrevis av år (Julia Leyda, NTNU, Forskning.no). I følge antropolog Christine Yano er Kitty ikke en katt, men ei jente. For meg ser figuren ut som en katt, men det ligger kanskje i denne søthetskulturen å presentere jenter som katter. I fiksjonen, skapt i 1974, bor Kitty utenfor London med sin tvillingsøster. Også i Vesten kan jo forfattere la sine fiksjonsfigurer holde til på eksotiske steder.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
CDXXXIX
31. august 2020,
Mummitrollet, Bjølsen
Jeg har alltid satt pris på bøkene om Mummitrollet, særlig Trollvinter og Kometen kommer. Avslutningssetningen fra den litt lysere Trollmannens hatt:                         -Jetzt zieht der kühle Herbst ins Mumintal – denn sonst könnte es ja nicht wieder Frühling werden.                                                                                











































CDXL
2. september 2020,
tynn bamse ved Sagene Folkebad

 
 

 

 


 
 
 


mandag 10. august 2020

CDXXXI - CDXXXV: Bamse med skyggelue, sjiraff, and, to pegasuser, elefant

CDXXXI
10. august 2020,
bamse med skyggelue, Sagene kirke

Syklet til Frognerseteren, fant bamsen på vei opp. Spiste rømmegrøt og leste ferdig franskmennene. Ved nabobordet i solveggen satt kunstneren Vebjørn Sand med tre venner. Han hadde nettopp vist dem rundt på Roseslottet, en kunstinstallasjon han og broren Eimund har satt opp ved Frognerseteren stasjon. Den består av en serie malerier med motiver fra krigen samt flere høye master malt i gull. Jeg hørte på mennenes samtale med et halvt øre. Sand: -Vi har ikke intellektuelle i Norge. En intellektuell er ikke nødvendigvis verken utdannet eller intelligent. Han er en som søker den objektive sannhet uten tanke på omkostningene. Michel Houellebecq er en intellektuell.










































CDXXXII
11. august 2020,
sjiraff, Ringneskvartalet, Thorvald Meyers gate
 
I speilbildet: Fossheim borettslag, landets nest høyeste boligblokk. 19 etasjer, 55 meter, 159 leiligheter. Den ble tegnet av Eirik Eikrann og sto ferdig i 1966. (Kilder: Avisa Vårt Oslo (2017) og Oslo byleksikon)                        












































CDXXXIII
15. august 2020,
and, Grefsenkollveien

Gikk til Grefsenkollen. Satte meg i sola på restauranten.  Spiste hvit pizza med reinkjøtt og tyttebær. Leste Klassekampen, første mosebok og Eg får aldri sjå verda igjen av Ahmet Altan. Altan ble arrestert etter kuppforsøket mot president Recep Tayyip Erdogan i 2016. Han ble anklaget og dømt for å ha støttet kuppmakerne og soner nå en livstidsdom.
 










































CDXXXIV
15. august 2020,
to pegasuser, basketballbanen, Badebakken, Bjølsen
 
Altan beskriver hvordan det er å leve i en fengselscelle som mangler speil:       
-Du såg både hendene, armane, beina og føtene dine, men kunne ikkje sjå ditt eiga ansikt. Når dei same armane, hendene, føtene og beina ikkje lenger høyrde til et ansikt, begynte dei å likne kroppen til ein skapning som var blitt oppdaga i skogane på Madagaskar, ei blanding av fugl og ape.












































CDXXXV
20. august 2020,
elefant, krysset Sagveien/ Maridalsveien

Dette og neste funn hang på en tørkesnor ved den gamle bruktbutikken på bildet. En eldre herre med hatt satt i en stol på fortauet. Jeg spurte om det var hans butikk. -Nei, den tilhører en venn. Den het Snurrepiperier i sin tid. Den ble nedlagt for førti år siden men er fremdeles full av rariteter. -De to dyrene som henger der, kjenner du til dem? -Ja, de lå i gata. Det må være noen barn som har mistet dem. Kanskje kommer de forbi en dag og ser dem.
 

lørdag 1. august 2020

CDXXVI - CDXXX: Figur, Tigergutt, sjiraffvariant, søvnig dyr og hund i Nydalen

CDXXVI
1. august 2020,
figur ved Pilegrimssenter Oslo, Akersbakken 30

Her får man informasjon om pilegrimsleden til Trondheim. 1. mars fant jeg en panda der leden begynner, ved ruinene i Gamlebyen. I hvilke yrker har man både hjelm og slips, som figuren? Kan dette være Byggmester Bob?




































 
NOEN EKSTRAOPPLYSNINGER OG LITT OM PROSJEKTET

ST. HALLVARD – ST. HALLVARD KATEDRAL – ST. HALLVARD KIRKE OG KLOSTER

Pilegrimsleden begynner, som nevnt, ved ruinene av St. Hallvard katedral i Gamlebyen. Katedralen ble bygd tidlig på 1100-tallet og revet i år 1696. St Hallvard er Oslos skytshelgen. Han er avbildet i byens våpenskjold. På Enerhaugen ligger St. Hallvard kirke og kloster, tegnet av Kjell Lund og Nils Slaatto. Lund satt en dag ved arbeidsbordet og så misfornøyd på en modell av det som skulle bli kirken. Så slo ideen ned i ham. Han løftet kuppelen og snudde den rundt slik at den senket seg ned mot kirkerommet. Han forteller selv at han begynte å gråte i det øyeblikket. Jeg var en gang så heldig å bli tatt med til denne helt spesielle kirken, der himmelen strekker seg ned mot jorden.

LITT MER OM LUND OG SLAATTO

Kongsveien 104 består egentlig av to deler, den gamle og den nye. Den gamle delen ble bygd i 1935. I 1. etasje lå kafeen Funkis, i 2. etasje var det kinodrift frem til 1965.  Bygningen ble tegnet av Oddmund Eidride Slaatto. I Norge var han en pioner innenfor den nye stilen funksjonalisme. Og så var han far til Nils Slaatto som, sammen med Kjell Lund, tegnet den nye delen av bygningen. Far døde i 1963, sønnen i 2001. Lund døde i 2013.

OM EKSTRAMATERIALET

Det går over sine bredder. Jeg må nok begrense det. Kanskje må noe heller inkluderes i hovedmaterialet og andre ting avvises helt, for eksempel slik:

Inkluderes i hovedmaterialet: baller med fjes, dyr i butikker, krokodiller som også er vannsprøyter

Kastes helt ut: ødelagte dyr, tøfler og luer, pyntefigurer av alle slag, unntatt engler

Jeg må tenke på det.

OM TEKSTENE I PROSJEKTET

Jeg har skrevet mye om: selve funnene, turene, mat, litteratur, bygninger, historie.    

Jeg har skrevet en del om: været, overhørte samtaler, levende dyr jeg har truffet på.

Jeg har bare så vidt snakket om: lyder og musikk, sport og idrett, geologi, planteliv.

Er det noe jeg har oversett helt?  

Jeg må tenke på det.

CDXXVII
2. august 2020,
Tigergutt, Pontoppidans gate
























EKSTRAOPPLYSNINGER
LYKTEN
 
Lykter er fine. En kveld for noen år siden var jeg i Lazienki-parken i Warszawa. Parken hadde gasslykter. Da mørket falt på, tente de en etter en for hånd.

TIGERGUTT


Tigergutt er en figur fra Ole Brumm-universet, skapt av Alan Alexander Milne. Det vil si, han skapte egentlig ikke Ole Brumm. Ole Brumm var sønnens teddybjørn og eksisterte, på sin måte, på forhånd.  Boka Ole Brumm, som jeg har, kom i 1926. Der var ikke Tigergutt med. Så skjedde det at Milnes sønn, Kristoffer Robin, fikk et nytt lekedyr, en tiger. I den neste boka, Huset på bjørnehjørnet, dukket Tigergutt opp i første kapittel, kvikk og glad.
I 1961 kjøpte Disney-konsernet rettighetene til å bruke figurene. I år 2000 lanserte de en film med Tigergutt i hovedrollen. Figuren på bildet er Disney-versjonen. Denne leken selges for 399.- hos jollyroom.no.
18. juli 2012 fant jeg Ole Brumm på St. Hans-haugen. Han sto foran et butikkvindu med utstrakte armer. På vinduet bak ham sto det Take away.

PONTOPPIDAN
Biskop, 1700-tallet. Sprenglærd person, forfatter og vitenskapsmann. Han mente at vannet i Nordsjøen var sleipt og at det måtte befinne seg olje der. (Dette er noe jeg mener å ha hørt på radio p2 for lenge siden. Deler, eller alt dette kan være feil. Jeg har ikke tenkt å sjekke.)
DET RIVERTZKE KVARTAL
Da Ålesund skulle bygges opp igjen etter bybrannen i 1904, var arkitekt Kristen Rivertz sentral. Han ble født i Korgen i 1862. Rivertz hentet inspirasjon fra barokken og klassisismen og ble kjent som en mester innen den nye jugendstilen. Det rivertzke kvartal ble bygd i 1912 i såkalt nordisk nybarokk stil. (Se for øvrig funnet fra 3. mars.) Kvartalet er ganske spesielt. Det består av fem rekker av lave bygårder. Mellom rekkene er det gangveier. Rekkene ligger nord-sør. Alle vinduer er altså vendt enten mot øst eller vest. Tanken var at alle leiligheter skulle ha sol deler av dagen. Slik bebyggelse med rekker av bygninger, kalles lamellbebyggelse. Dette var Oslos første sådanne.
HVORFOR BEFANT JEG MEG MIDT I DET RIVERTZKE KVARTAL
Vanlig rutine: Først tannlegetime. Så ned til det nye Deicman for å lære meg å elske det. Vet ikke helt om det gikk i dag heller, men jeg fikk lånt meg Mot strømmen av Joris-Karl Huysmans. Syklet hjemover opp Uelands gate til krysset Thurmanns gate. Fikk da det innfallet å sykle i trappeform gjennom lamellbebyggelsen opp til Sagene sentrum: høyre – venstre – høyre – venstre – høyre – og der lå Tigergutt.
 

CDXXVIII
8. august 2020,
sjiraffvariant, Akershus festning

Syklet mot Mariholtet. Ga opp på Torshov. Tannpinen. Satte meg i solveggen på Espresso house. Meldte J. Han kom. Av kaffe kunne man velge mellom søt og mild og fyldig og fruktig (39.- med påfyll). J hadde også tannpine og ville helst ha hatt søt og mild kaffe. Men så var det slik at det sto ei søt jente bak disken, så da bestilte han fyldig og fruktig. Vi samtalte i et par timer, så gikk han hjem til sitt og jeg syklet videre mot Mariholtet. Ga opp på Sinsen. Det er som om tennene har nerver ikke bare ut i hodet, men også rett inn i sjelen. Man blir helt oppgitt. Rullet ned til Brasserie France. Har man tannpine må man spise suppe. Det ble bouillabaisse, pilsener, vaniljeis, kaffe og armanjakk. Leste Underkastelse av Houellebecq og Mot strømmen av Huysmans. Houellebecq: -På samme måte som «Mot strømmen» var høydepunktet i Huysmans litterære liv, var ganske sikkert Myriam høydepunktet i mitt kjærlighetsliv. Hvordan skulle jeg klare å komme over tapet av min elskerinne? Svaret var sannsynligvis at det ville jeg ikke klare.


 

CDXXIX
9. august 2020,
søvnig dyr, Nydalen

Satt under et tre ved elva og leste Underkastelse og Mot strømmen. Fra Underkastelse: -Det var et kapittel i Mot strømmen jeg bestandig hadde satt pris på, der des Esseintes først har planlagt å reise til London, inspirert av noe han har lest hos Dickens, og så blir sittende fast på en bule i Rue d’Amsterdam, ute av stand til å reise seg fra bordet. «En voldsom motvilje mot å reise, et tvingende behov for å bli sittende i ro, gjorde seg gjeldende…»                                                                                   
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
CDXXX
9. august 2020,
hund, Nydalen
Hovedpersonen Des Esseintes i Mot strømmen planla altså å reise til London:    
-(Han valgte) fort et par strømper i høstløvfarget silke og dro dem raskt på seg, tok på seg et par snøresko med hekter og påsydde sømmer, musegrå dress med lavagrå ruter og mårfargede prikker og en liten bowlerhatt, og slengte en linblå kappe over skuldrene. (…) (Han fortalte) tjeneren at han ikke kunne si noe bestemt om når han kom tilbake – kanskje om et år, om en måned, om en uke eller før.
Han kom hjem samme kveld.