MLXVI - MLXX: papegøye, katt, lama, kanin, bamse/ sjørøver

MLXVI

Tirsdag 7. oktober 2025, papegøye, Fossdalen lekeplass

Ved Bananblokka (→ 27. februar 2024) er det nettopp åpnet en ny lekeplass/ skulpturpark. Den består av et lekehus, en sandkasse og flere dyrefigurer: ei ku, noen griser, en del høner - og lengst bak, mot Marcus Thranes gate - der ligger reven på lur.

MLXVII

Torsdag 9. oktober 2025, katt, Hans Nielsen Hauges gate

Drar opp mot Nydalen etter arbeidet. Finner katten og fotograferer den.

BAKER HANSEN I TORGBYGGET

Tar et bord inne. Leser Jakobsbøkene av Olga Tokarczuk:

– Faren (til Yenta, den første personen man blir kjent med i romanen) så at hun var ivrig og nysgjerrig. Han viste henne bokstaver og trodde hun ville betrakte dem som tegninger, juveler og stjerner – den vakre alef som minnet om poteavtrykket til en katt, shin som liknet på en barkebåt med mast.

C kommer.

Hun: – Nei kom igjen, vi setter oss heller ved et utebord, se det fine været!

Jeg: – OK da, vi er jo ikke muldvarper.

Vi drikker kaffe (henholdsvis americano og espresso) og Oppegård bringebærbrus.

E kommer.

Bane 5 til Grorud.

KAFE TATIE

Ø kommer.

Det er tid for middag. E spiser et smørbrød med spekeskinke, Ø spiser ertesuppe, C og jeg spiser hvert vårt smørbrød med kantarell og comté. Drikke: øl, vin og irish coffee.

Vi leser lokalavisa Groruddalen (→ 18. mai 2019). Overskrifter herfra:

Svenske tilstander (knivstikking på Haugerud)

Gikk over ende på Grorud (Uværet “Amy” veltet et stort piletre sist lørdag.)

Det verste var å miste morgenkaffen (Det nevnte uværet gjorde at en del husstander på Høybråten mistet strømmen.)

FNs internasjonale dag for eldre ble skikkelig markert på Haugerud (“Trond Trudvang var en god historieforteller. Han mellomsnakket flott og spøkte og smilte mellom slagerne, og hans entusiasme virket ekte (…) Når han slengte ut spørsmål til publikum, delte han elegant ut ti tusen poeng for rett svar. Dermed hadde han svært god kontakt med publikum.”)

Mannskoret Odins ravner synger drikkeviser.

LYSVANDRING

Det er tid for årets lysvandring ned langs Alnaelva (→ 14. oktober 2021).    

Betasuppe og Groruddal-kvissen (Her får man se fire fotografier fra dalen, så skal man gjette hvor de er tatt. Tidligere har vi ikke klart noen - i år klarte vi tre!) – Rideskolen – “Toget” (som vi sitter på med forbi løypas kjedeligste parti og ned til Hells Angels’ hovedkvarter – sumpene før Bryn (der C tenker å skjule liket hvis hun en gang skulle komme til å drepe et menneske) – Svartdalsparken – Kværnerbyen.

Buss 54 hjemover.  

MLXVIII

Fredag 10. oktober 2025, lama, Griffenfeldts gate

Ut i et hattfokk etter arbeidet. Opp til den nye, vietnamesiske restauranten District 4 på Sagene. Spiser friterte sjømat-boller og carpaccio med trøffel og pianøtter. Leser Jakobsbøkene. Her snakker den lærde Nachman Samuel ben Levi, jeg vet ikke om han er en fiktiv eller historisk person, om Gud:

– For å skape en endelig verden måtte Gud begrense seg selv, (…) Det er mulig at Gud ikke engang vet at han skapte noe. (…) skapelsen (er) en uendelig liten del av Guds sinn, likegyldig for Ham, og Han er knapt engasjert i den (…) For å skape verden måtte den allmektige Gud gjøre seg svak og passiv, som en kvinne.

MLXIX

Søndag 19. oktober 2025, kanin, Nedre Prinsdals vei

Sykler til Kampen der jeg går til gudstjeneste. I prekenen siterer presten, til min overraskelse, Jesu brutale ord “La de døde begrave sine døde”.

Kampen – Ryen – Lambertseter – Nordstrand – Hauketo. Finner kaninen nær Tauheed moské.

Holmlia – forbi bondegården – langs gravlunden – Kapellveien inn til Kolbotn.

Tar et vindusbord på Tårnhuset. Spiser brød med smør, tartar av dåhjort, skogssoppsuppe og crème brulee med bringebær. Leser Jakobsbøkene. Tokarczuk nevner ofte dyr, men først i dag - på Tårnhuset - etter 327 sider - blir kaniner nevnt: Biskop Dembowski ligger for døden:

– (Han kjenner) en karakteristisk lukt og innser at han har tisset på seg. Han vil røre seg men kan ikke; det var nettopp det han drømte; at han ikke kunne røre seg. Han vil rope på tjenerne, men brystet lystrer ikke, brystkassen har ikke nok krefter til å slippe inn luft og gi fra seg det minste klynk. Han blir liggende urørlig helt til morgengry, på ryggen, pustende raskt som en kanin, han begynner å be, men siden han er redd, blir bønnen hakkete, biskopen vet ikke hva han sier.

MLXX

Søndag 19. oktober 2025, bamse/ sjørøver utenfor Gamle Tårnhuset på Kolbotn

Tre sider etter biskopens død, på Tårnhuset, konverterer bokens hovedperson, den jødiske erkeheretikeren og messiaspretendenten Jakob Frank, som er en historisk person, til islam:

– Er ikke dette en del av frelsesplanen? (…) Ingen mener at Jakob virkelig tror på Allah. (…) Messias må fornedre seg, ellers er han ikke Messias.