MLXI - MLXV: sommerfugl, katter, elefanter (ekstra, begge to), sjiraff, sommerfugl

MLXI

Fredag 12. september 2025, sommerfugl, Brageveien, Adamstuen

CAFE NOAHS ARK, GRÜNERLØKKA

Møter kollegene A, A, L, L, JM, JT, O, S, E og Ø. Spiser lammekoteletter og drikker øl. Fra samtalen ved bordet:

O: – Jeg liker ikke korte paraplyer.

TORGGATA - 1

Møter I (moren til min tidligere elev S).

Jeg: – Det var lenge siden!

I: – Ja. Jeg tror vi sist traff hverandre under koronaen.

Jeg: – Det stemmer. Da fortalte du at du hadde fått kreft og sto på kanten av stupet. Men her står du jo lys levende og ser helt fin ut. Er du frisk?

I: – Nei, jeg er ikke det. Det står og vipper. Du får følge med, jeg har fått antatt en bok om det å leve med sykdommen, den kommer ut snart.

Jeg: – Jeg skal følge med. Husker du forresten hvor vi traff hverandre sist?

I: – Det må vel ha vært på Grünerløkka?

Jeg: – Nei, det var på et sted som er veldig ulikt Grünerløkka.

I: – Hvor var det da?

Jeg: – Det sier jeg ikke. Det kan du tenke på til neste gang vi møtes. Det regnet da også, det var ingen andre mennesker i nærheten og du var på vei fra et sted som jeg var på vei til.

I: – Si det, da.

Jeg: – Nei, du får tenke på det.

Avskjed

TORGGATA - 2

Møter M (assisterende rektor/ nærmeste leder), blid og glad.

Jeg: – Hvor er du på vei, da?

M: – Til Sentrum Scene for å se Side Brok. Og du?

Jeg:  – Til Konserthuset for å høre Anton Bruckner.

KONSERTHUSET

Finner plassen min. P ankommer.

Jeg: – Jeg gleder meg. Jeg har vært opptatt av denne symfonien (hans niende) i flere uker og har hørt gjennom den flere ganger, både i Karajans og Harnoncourts versjon.

P: – Harnoncourt var et åndsmenneske. Han sa: “Hvis jeg må velge mellom havet og fjellet, så velger jeg alltid fjellet”, dessuten: "For å kunne dirigere Bruckner, må du forstå Oberösterreich!"

Dirigent Herbert Blomstedt entrer scenen. Han benytter rullator på sin vei opp til podiet.

I FOAJEEN ETTER KONSERTEN

Vi treffer på A’s eks-svoger PA (operasangeren). Han kan fortelle at Blomstedt var Oslofilharmoniens faste dirigent på sekstitallet. Nå er han 98 år gammel.

PA: – Blomstedt er dypt religiøs. Han er syvendedagsadventist og har alltid vegret å ha prøver på lørdager (sabbaten). Men konsert kan han ha.

Jeg: – Aha, for en konsert er ikke arbeid men kunst.

P: – Eller den er en gudstjeneste!

Han henvender seg til PA:

P: – Sist du og jeg traff hverandre var også etter en Bruckner-konsert her i Konserthuset. Da hadde vi hørt den fjerde. Det må være ti år siden.

PA: – Du er kanskje særlig opptatt av Bruckner?

P: – Til en viss grad. Jeg har skrevet en omtale av den niende. Der tar jeg for meg det at den er tilegnet Gud. “Dem lieben Gott” er ordene Bruckner bruker. Og Hvilken Gud er det snakk om når man sier “kjære Gud” – jo: barndommens Gud.

Ut i regnet og ned Karl Johans gate

VICTORIA JAZZSCENE

Det er Kulturnatt (en årlig festival med gratis arrangementer over hele byen). På Victoria spiller Liv Andrea Hauge Trio. Det er ganske fullt, men vi er så heldige å finne to gode plasser i en av lokalets båser. Denne deler vi med en ung dame. Hennes plass er ikke så god, hun sitter sidelengs og må vri hodet for å se scenen. Når P går ned til baren for å kjøpe øl, henvender hun seg til meg:

– Kan vi bytte plass? Hvis jeg må sitte her og vri hodet, blir jeg gal.

Jeg: – OK.

Hun: – Takk!

Jeg: – Vet du hvorfor jeg sa ja til å bytte?

Hun: – Nei?

Jeg: – Jeg likte begrunnelsen din.

AVSKJED

P vil ha mer ut av kulturnatten og går bort mot Tullinløkka der det foregår noen arrangementer. Jeg er derimot mett og går hjemover.

Pilestredet – Thereses gate – Brageveien. Gjør funnet.

General Birchs gate – Geitmyrsveien – Kierschows gate – Arendalsgata – Maridalsveien – Bergensgata – Kongsberggata.

MLXII

Søndag 14. september 2025, katt, Frognerparken.

K har invitert til lønsj, til vitello tonnato, en av mine gamle storfavoritter, så jeg sykler vestover.

FROGNERPARKEN

Får øye på katten. Fotograferer den uten å røre den.

BAKER HANSEN, SJØLYST

Tar en espresso og begynner på fortellingen Bønder av Tsjekhov:

– Nede på golvet dreiv ein kvit katt og gnei seg inntil omnshaken. -Pus, Pus! lokka Sasja. -Pus! – Han høyrer ikkje, sa jenta. – Han er blitt dauv for oss. – Korleis blei han det? – Blei berre slik. Han blei slått.

ANKOMMER D&K PÅ BESTUM

K: – Jeg beklager, men jeg har holdt informasjon skjult for deg. Jeg lovet deg vitello tonnato, men det får du ikke, de hadde ikke mer igjen på Maschmanns. Det blir sashimi.

T: – Nei, nei nei!

K: – Dessuten må du hjelpe meg med å bære den der opp til annen etasje. Jeg vet at det ser umulig ut, men jeg har regnet ut at det skal gå.

Han peker på sin nye vaskemaskin som står ute på plenen.

ARBEID

Vi bukserer maskinen opp til annen etasje i den gamle stallbygningen. Det går akkurat, på nesehåret.

LØNSJ

Mat: sashimi, tomatsalat med burrata og deilig sjokolade fra den trønderske produsenten Jentene på tunet.

Drikke: cremant, sancerre, whisky og gin tonic.

UNDERHOLDNING

Film: Eden fra 2024 med Jude Law, som vi alle er opptatt av.

EKSTRA

Mandag 22. september 2025, elefant, Nissens gate

 

MLXIII

Mandag 29. september 2025, katt, kyststien, Vækerø

Sykkeltur Asker – Frogner. Tar et bord på Cafe Elise. Spiser lasagne og leser Bønder. I dag forteller den ti år gamle Sasja den to år yngre Motka om Gud og dommedag:

– I kyrkja bur Gud. Hos menneska brenn lamper og vokslys, men hos Gud raude og grøne og blå ikonlamper, som små auge. Om natta går Gud rundt i kyrkja, og saman med han er den heilage Gudsmoder (…) Og når dommedag kjem, blir alle kyrkjene tekne opp til himmelen. – Med al-le klok-ke-ne? spurde Motka med djup stemme og trekte ut kvar staving. (→ 19. juli 2020) – Med alle klokkene. 

Frogner – Bjølsen.

EKSTRA

Tirsdag 30. september 2025, elefant, Botanisk hage

Sykler til Tøyenbadet gjennom Botanisk hage. Svømmer lite men ligger lenge i det varme utebassenget og ser ut over byen.                                     

På vei ut av badet treffer jeg EL, min gamle rektor:

Jeg: – Hva synes du om det nye badet, da?

Hun: – Jeg simpelthen elsker det!

Jeg: – Ja, er det ikke deilig?

Hun: – Jeg skjønner ikke dem som snakker stygt om det.

Jeg: – Hvem snakker stygt om det, da?

Hun trekker på det...

Jeg: – Er det sånn at du bare antar at noen snakker stygt om det?

– OK da, jeg bare antok det. Det er jo alltid morsomst når andre er negative, så kan en selv være den positive.

Sykler opp til Nydalen. Setter meg ved et utebord på Godt Brød. Leser Den svarte munken av Tsjekhov. På siste side dør hovedpersonen, den smågale magisteren Andrej Vasilitsj Kovrin:

– Han ropte på Tanja (som en gang var kjæresten hans), ropte på den store hagen med praktfulle blomar stenka med dogg, ropte på parken, furuene med dei mosegrodde røtene, rugåkeren, den vedunderlege vitskapen, ungdomen sin, fryktløysa, gleda, ropte på livet som var så herleg. (…) Då Varvara Nikolajevna (hans nåværende kjæreste) vakna og kom fram frå skjermbrettet, var Kovrin allereie død, og andletet hans var stivna i eit salig smil.

MLXIV

Tirsdag 30. september 2025 – SJIRAFFER GJENGLEMT PÅ RESTAURANT, DEL 2     

(del 1:  → funn 718, 28. januar 2023)  

Trattoria Crudo, Nydalen.

Spiser cacciucco med et glass chardonnay til. Avslutter med pistasj-is og en grappa. Leser Hvilken knallert med forkrommet styre innerst i gården av Georges Perec. 

MLXV

Fredag 3. oktober 2025, sommerfugl. Gladengveien, Ensjø

Sykler til Tøyenbadet over Sinsen, Løren, Ensjø og Kampen. Svømmer også i dag lite men ligger desto lengre i utebassenget og ser ut over byen. Etter badet drar jeg opp til Nydalen der jeg setter meg på Godt Brød. Drikker kaffe og spiser en pain au chocolat. Leser Justine av Marquis de Sade og Polakken av J. M. Coetzee:

Selv om hun stritter imot, oppstår det et kjærlighetsforhold mellom hovedpersonen Beatriz og den gamle pianisten Witold Walczykiewicz. Etter kort tid bryter hun med ham, hun innbiller seg nemlig at han ikke er særlig viktig for henne. De ser hverandre aldri igjen. Når Witold dør, skjer det uventede: Beatriz' kjærlighet til ham fortsetter å utvikle seg. Fortellingen slutter med at hun skriver til sin døde venn:

– 

Men det begynner å bli sent. God natt, min prins - det er sengetid. Drøm søtt.       

Beatriz 

PS: Jeg skriver igjen.