MXXXVI - MXL: frosk, mus, monstrum, hai, hund

MXXXVI

Torsdag 31. juli 2025, frosk, Storo

Tid for middag. Går opp Sandakerveien og så ned mot Gullhaug torg. Får øye på frosken. Fotograferer den.

Fortsetter ned til Trattoria Crudo der jeg tar et vindusbord. Spiser linguine carbonara og drikker et glass Soave. Avslutter med tiramisu og en grappa. Leser ut De velvillige.

Frosker nevnes én gang i den 1026 sider lange romanen, på side 424. Her tenker Maximilien Aue tilbake på barndommen:

– Vi dro med oss en sveivegrammofon fra stuen og et sett marionetter som tilhørte min søster, og som forestilte ulike dyr, en katt, en frosk, et pinnsvin; etter å ha spent opp et laken mellom to bjelker satte vi i scene teaterstykker og operaer, bare for oss selv. Vår yndlingsforestilling var Tryllefløyten av Mozart: frosken spilte da Papageno, pinnsvinet Tamino, katten Pamina, og en menneskeformet dukke var Nattens dronning.

Romanen avslutter i Berlin:

– Brått følte jeg hele tyngden av fortiden, av livets og den uutslettelige erindringens vånde, jeg ble stående alene med den døende flodhesten, noen strutser og likene, alene med tiden og sorgen og de smertelige minnene, mitt livs og min ennå ventende døds gru. De Velvillige var på sporet av meg igjen.

Det kan ellers nevnes at C fikk øye på en liten, nesten mikroskopisk frosk på Fjellhamar i går:

C: – Se!

Jeg: – Å herregud det var en liten zabka. Vil du si det var en liten frosk, Ø?

Ø himler med øynene og svarer ikke.

Jeg: – Ikke vær sånn. Vil du si den var liten?

Ø: – Ja, den var liten.

MXXXVII

Søndag 3. august 2025, mus, Mor Gohjertas vei, Bjølsen

Tid for lang gåtur med P.

Bjølsen – Ensjø

Setter meg på Godt Brød. Sender et bilde av bakeriets interiør til Ø, som bor rett opp i gata, og spør om han ser hvor jeg er. Tar en espresso og leser Lasso rundt fru Luna av Agnar Mykle:

– Som en tent liten kjerte holdes menneskets liv ut over nattens evige, bunnløse avgrunn. Et hastig sekund får lyset blafre i mørket. Så slippes det. Bitterlig korte er våre dager. Uendelig og uten ekko er verdensrommets mørke dyp. Frels våre sjeler.

P ankommer.

Ø kommer innom, hilser på og slår av en prat. Han kjøper så en kaffe til kona og går hjemover.

P og jeg går til Helsfyr og bort til den ortodokse Hellige Nikolai kirke i Tvetenveien. Vi titter inn, men det er gudstjeneste, og vi vil ikke forstyrre, så vi trekker oss tilbake, lytter litt til menighetens messing gjennom døra og fortsetter mot Tveita.

P: – En troende må ha tre ting: et bygg, en menighet og visse ritualer.

Jeg: – Ikke vi protestanter. For oss er det nok med en selv og Gud.

På Tveten gård snakker vi med en gamling som venter på at klokken skal bli tolv, da åpner kafeen.

Jeg: – Trives du på Tveita, da?

Gamlingen: – Ja.

Tveita – Haugerud.

Vi går innom kirken. Dagens gudstjeneste går mot slutten, en pen pianistinne spiller.

Haugerud – Trosterud – Lutvann  

Vi bader. Så setter vi oss ved et av badeplassens trebord. Jeg byr på bagetter med eggerøre og ørret. P byr på Munkholm.

Lutvann – Alfaset – Veitvet – Linderud gård

Rast i hver vår liggestol.

Linderud – Disen – Storo

Avskjed.

Storo – Nydalen – ned langs elva – Mor Gohjertas vei. Finner musa.

Hjem.

MXXXVIII

Tirsdag 5. august 2025, monstrum, Dælenenggata

Ruskevær. Fæle vindkast, de kraftigste er på over 19 sekundmeter. Går ut for å klippe meg, svømme i Tøyenbadet og kjøpe brød, røkt ål, pølser og oster. Får ikke tak i ål. Glemmer å klippe meg. Resten av planen gjennomføres.

Møter J på Bjølsen Bakeri. Samtale og kviss (Morgenbladet: 6 poeng, Dag & Tid: 15). Drikker en etiopisk iskaffe med sitron.

J må av gårde for å hente sin lille datter A på Vålerenga, der hun deltar på et filmkurs i regi av Sommerskolen. Jeg går hjem for å ordne i stand til sjakkveld med R.

Monsteret ble fotografert som det satt.

 

– Herre min hatt, da blir spørsmålet om jeg skal sykle bort og hente den eller ikke (…)

– Kjør! Eller… Følg reglene…

MXXXIX

Onsdag 6. august 2025, hai, Tollbugata

Tar buss 54 ned til Oslo S. Setter meg på Starbucks. Tar en espresso. Leser Mykle:

– Et stykke smørbrød, som enhver spise, skal strutte av henrykt overflod og av begeistret kjærlighet. (…) forgjeves skal man lete efter eventyret blant mennesker som har en ostehøvel i sin skuff (→ 30. desember 2024).

Ø ankommer, så E. Smått om senn kommer også J.

Ø er reiseleder. Dette er hans plan: Ta toget til Movatn – gå til Hansakollen – se restene av den tyske Dornier-maskinen som styrtet der i 1945 – se minnesmerket over hjemmefrontgruppen Corona og dens radiostasjon (også ved Hansakollen) – gå ned til Øyungen – bade – gå ned til Skar innerst i Maridalen.

Vi finner ut at toget ikke går før om halvannen time og slås av mismot. En etter en foreslår vi alternative tur-ruter.

J: – Jeg vil bade på nudiststranda på Huk!

Ø – Vi lar ham bestemme.

Vi tar buss 30 mot Huk. Ved stoppestedet Dronningens gate får J øye på haien.

J: – Se der!

Jeg stiger av, tar bildet og rekker akkurat å gå på igjen før bussen fortsetter.

J: – Dattera mi har en slik. De heter Squishmallows og er ganske dyre - men den jeg kjøpte til henne fikk jeg 40 % rabatt på hos Ark.

Huk

J og jeg bader. Jeg byr på landbrød med blåmuggost (Kraftkar).

Kyststien mot Bestumkilen

Ø kommenterer budskapet “J + I” som er risset inn i bergveggen ikke langt fra Bestumkilen: – Hvem tror dere J og I er?

Jeg: – Tja, kanskje Joakim og Irene?

Ø: – Det kan jo også være et jentenavn først, men det er sikkert gutten som har risset det inn. Ville dere ha skrevet deres egen, eller jentas bokstav først?

E: – Jeg tegnet en gang min og konas bokstav i sanden i Sahara. Jeg tror jeg skrev hennes først.

Bestumkilen – Lysaker brygge – kyststien til Svartebukta.

Vi bader. Ø byr på salamipølse (Ask slegge). Et vindkast tar med seg Ø’s plastpose, den havner uti fjorden.

J: – OK, da, det blir meg.

Han kler av seg igjen, svømmer ut, henter posen, gir den til Ø, tørker seg og kler på seg.

Ø’s nevnte salami er ingen hel pølse, men oppskårne skiver i plastemballasje. Nå er det salamiens tur  til å bli blåst på fjorden. Alle ser oppgitt på den der den dupper i bølgene.

J: - Dette blir siste gang…

Han kler atter av seg, stuper uti og så videre.

Svartebukta – Sjøflyhavna

Fish’n chips og pilsener.

Vi tar buss 31 hjemover. J finner ut at haien er “Davie the shark”. Den koster 449.- hos Lekeproffen.no.

 

MXL

Fredag 8. august 2025, hund, Tøyen

Kroppen må ha sitt: Jeg trener styrke på Sagene. Deretter svømmer jeg i Tøyenbadet. (For å være ærlig blir det bare noen få lengder før jeg setter meg i det varme utebadet og ser ut over byen.)

Sykler mot Torshov. Finner hunden og fotograferer den.

Treffer kollegene S og U som er på vei opp mot Torshovparken med en gjeng fjerdeklassinger (AKS (aktivitetsskolen) er i gang etter sommerferien). Jeg slår følge med dem til parken. U er i perlehumør, han har nemlig kommet inn på Fengselsskolen. S er også i perlehumør - mest fordi han alltid er det.

Møter J på Espressohouse.

Jeg: – Har du tenkt at vi skal sitte inne? Det orker jeg bare ikke. Vi er da ikke muldvarper!

J: – OK da.

Vi tar et utebord. Espresso, samtale og kviss. Morgenbladet: 7,5 poeng. Dag & Tid: 11.