MXXI - MXXV: jente, elefant, katt, mann og katt, atter en katt

MXXI

Fredag 4. juli 2025, jente, Christian Frederiks plass

Sykler til Storo for litt styrketrening. Etter denne drar jeg ned til Godt Brød i Nydalen. Går inn for å kjøpe kaffe. Kjartan Fløgstad står foran meg i køen. (Han kjøper et brød.) Tar et utebord. Leser Klassekampen, Morgenbladet, De velvillige av Jonathan Littell og Det gamle barnet av Jenny Erpenbeck.

Fra Erpenbecks bok:

– At en småunge gir henne et puff så hun detter i søla (…) vekker (…) et håp i jenta om at hun kanskje vil få innta en av de nederste plassene i skolehierarkiet, kanskje til og med den aller nederste, og den nederste plassen er alltid den tryggeste, for hun kommer sikkert til å klare å leve opp til kravene som følger med den.

Nydalen – Grünerløkka. Spiser lønsj med E og CS på Vespa & Humla: brød, aioli, eggerøre, røkt laks og smeltet brie med mandler og honning. 

Grünerløkka – sentrum. Gjør funnet.

MXXII

Fredag 4. juli 2025, elefant, Peter Møllers vei, Løren

Sentrum – Vålerenga – Ensjø – Hasle – Løren – Nydalen. Setter meg på Trattoria Crudo. Spiser vaniljeis og drikker en limoncello. Leser Littell:

– I mange tilfeller, kom jeg frem til, var det jeg hadde tatt for å være ren sadisme, den uhørte brutaliteten som noen av soldatene behandlet de dømte med før de ble skutt, ikke annet enn konsekvensen av den uhyre medlidenheten de følte, som ble forvandlet til raseri da den ikke kunne komme til uttrykk på annen måte, men da til et maktesløst, retningsløst raseri, som altså uvegerlig måtte vende seg mot dem som var den første årsak til det.

På vei hjemover møter jeg kollega S tilfeldig på Gullhaug torg:

Jeg: – I dag spiste jeg lønsj med CS og E.

S: – Vanker du bare med utlendinger?

Jeg: – Tja, E er jo halvt norsk.

(S er irakisk kurder.)

MXXIII

Lørdag 5. juli 2025, katt, Sandakerveien

Hanskevær (se bildet). Tre ærender (to vellykkede og et mislykket). Finner katten ved Sandaker senter (nevnt første gang 2. november 2011). Setter meg på Godt Brød i Nydalen. Spiser en “sommerbolle” (ikke ulik “dingsen” på Sinober (→ 20. oktober 2024). Drikker kaffe. Leser De velvillige. Romanens hovedperson, den tidligere SS-offiseren Maximilien Aue, forteller:

– For en tid siden kom min kone hjem med en svart katt, sikkert med tanke på å glede meg (…). Når den først var i hus, var det ikke noe mer å gjøre med, barnebarna ville bli lei seg, osv. Men det var en høyst ubehagelig katt. Når jeg prøvde å klappe den, for å vise litt godvilje, smatt den bort i vinduskarmen og satt og glante på meg med de gule øynene sine; hvis jeg prøvde å løfte den opp, klorte den meg. Om natten derimot, krøp den sammen på brystkassen min og lå der som en kvelende masse, og i søvnen drømte jeg at jeg ble kvalt under en steinhaug.

Dette får ham til å minnes krigen:

– Det gikk opp for meg at det ikke er bra å tenke.

Som jeg ofte sier til elevene: – Ikke tenk!

MXXIV

Lørdag 5. juli 2025, mann og katt, Gydas gate

Regnet stopper og temperaturen stiger. Jeg bestemmer meg for å insektsykle:  Bjølsen – Voldsløkka – Lunden eikeskog – Berg. Jeg møter KT tilfeldig i Irisveien:

KT: – Ute og sykler? Hvor går ferden?

Jeg: – Tja, det har vært en lat dag, så jeg tenkte meg en treningstur opp til Frognerseteren.

Denne løgnen lå så lett tilgjengelig. Jeg syntes vel det ble for pinlig å si at jeg syklet rundt på måfå som en tolvåring på lørdagskvelden. Kanskje er det Snekker Adams kritikk som sitter i (→ 5. april 2012).

KT: – Vet du hva jeg forbinder aller mest med deg?

Jeg: – Nei.

KT: – Du lærte meg å drikke kvalitets-øl?

Jeg: – What? Jeg er jo industriøl-mann.

KT: – Du serverte nå mye forskjellig godt øl på et nachspiel en gang for lenge siden.

Jeg: – Så kult. Det var i de tidene ja, da man hadde nachspiel.

KT: – Kanskje vi skulle ha et en dag?

Jeg: – Ja hvorfor ikke, hvorfor ikke.

KT: – Det synes jeg vi skal. Her bor jeg, forresten.

Jeg: – I det huset?

KT: – Ja.

Jeg: – Litt av et strøk! Som ung student bodde jeg faktisk fem steinkast den veien. (Jeg peker.)

KT: – På “Nordnorsken”(Nordnorsk studenthjem)?

Jeg: – Ja. Det var ikke noe særlig. De festet hele natten, spydde, stjal alt, til og med osten min som sto nede på kjøkkenet, jeg skulle bare opp til hybelen for å hente en kniv, så stjal de osten. Nordlendinger altså! Slik er det med fordommer - Alle stemmer.

Han sier ikke imot.

Avskjed.

Jeg fortsetter til Majorstua. Gjør funnet. Sykler hjemover på kryss og tvers.

Ved Fagerborg skole begynner jeg å tenke på den gangen jeg var på en ørliten skitur med A. Det var i nachspielenes tid, altså i ungdommen. På den tiden gikk vi bare ørsmå skiturer. Rett nedenfor Ullevålseter, ved Skjærsjøelva, traff vi på to søte damer som han kjente:

De søte damene: – Hvor går ferden, da?

A: – Phh, vi tenkte oss nå opp til Kikut – så bruker vi det som utgangspunkt!

Han løy. Vi skulle ikke til Kikut. Ingen av oss hadde gått så langt inn i marka før. Det var i de tidene da også Sinober var ukjent for oss (→ 20. oktober 2024).

Vi tok avskjed med de søte damene.

Jeg: – “Vi bruker Kikut som utgangspunkt”, hva? Fra nå av skal dette stedet hete Bullshit Creek.

A: – Hi hi.

MXXV

Mandag 7. juli 2025, katt, Furuset allé

Gåtur gjennom Groruddalen, delvis langs nye veier og stier. Ender opp på restaurant Shanti i Vogts gate. Leser Littell. Spiser reker med hvitløk, lammecarre og nan. J kommer. Han forærer meg et serveringsbrett dekorert med et gammelt afrikakart. Vi tar Dag & Tid-kvissen. 11 poeng.