MLXXVI - MLXXX: sommerfugl

MLXXVI

Lørdag 1. november 2025, sommerfugl, Frognerparken

Frognerparken  –  Bestumkilen – kyststien til Sollerudstranda – Lysaker brygge – kyststien til Svartebukta der Ø's salamipølse blåste på fjorden 6. august. Jeg har omdøpt stedet til "Pølsebukta".

LØNSJ PÅ EN BENK I VERITASPARKEN

Ser ut over fjorden. Spiser kanin-postei, løk og småpoteter fra skolehagen. Drikker søt Soplica plommesnaps.  

12.04: ANKOMST, HENIE ONSTAD KUNSTSENTER

Jeg henger fra meg det våte tøyet i garderoben og sjekker telefonen. Der ligger det en melding fra fetter B: – Ørnen har landet. – Denne ørnen også, svarer jeg; – Skal vi møtes i resepsjonen? I samme øyeblikk forstår jeg at det ikke blir nødvendig: Jeg går til restauranten. Der sitter han og koser seg med en øl.

Jeg: – Du kan se bort fra den siste meldingen, den var utslaget av en tankefeil.

13.00: VI SER UTSTILLINGEN EN ANNEN HISTORIE - VERKER AV MAŁGORZATA MIRGA-TAS

A har anbefalt meg å se disse. Mirga-Tas er fjellsigøyner fra Zakopane. Hun lager frodige tekstilverker av stoff fra hverdagslige ting som gardiner, duker og klær.

14.00: KONSERT: SUPERSILENT

Jazz/ plingplong/ støy/ elektronika. Musikken er mørk og tung, det er - ikke murer - men tepper av lyd. Av og til kommer noen små pling og søte krumelurer oppi det massive - og dem hører man ekstra tydelig, som man også gjør når noe uventet skjer i helt stille, minimalistisk musikk. Konsertens voldsomste partier er på en måte super-stille. 

Etter konserten går vi inn til Sandvika.

RESTAURANT SANDVIKA FOLKEBAD

Middag og lystig samtale. Mat: hummersuppe og pizza margherita. Drikke: pilsener, espresso martini og armanjakk.

Høydepunkt fra samtalen: B forteller at han bærer et krusifiks under genseren. Dette setter han stor pris på, for han har fått det av kjæresten sin, P. 

B: – Det er bare ett problem: Frelseren har løsnet og falt av. Jeg vet ikke hvor han er, se, der er merket etter ham!

 

MLXXI - MLXXV: mor og barn/ ubestemmelige dyr, sjiraff, antropomorf bil, ape, mus

MLXXI

Onsdag 22. oktober 2025, mor og barn/ ubestemmelige dyr i krysset Vogts gate/ Christian Michelsens gate

Ut i et hattfokk etter arbeidet. Opp til Sagene. Trener styrke. Kroppen må ha sitt.

Blokka du ser til høyre (Vogts gate 10) ble bygd i 1991. Den har en tvilling rett over gata (Vogts gate 28). Jeg mener å ha lest at arkitekten var inspirert av skip, at dingsene som løper vertikalt langs fasadene skal forestille seil, eller var det bauger? Sånt liker jeg ikke. Bare skip skal se ut som skip. Hus skal se ut som hus.

MLXXII

Søndag 26. oktober 2025, sjiraff, Lovisenberggata

FAGERBORG KIRKE

Kantategudstjeneste. Kantor Gjermund Brenne fremfører Bachs kantate “Ich habe genug” sammen med tre strykere og en oboist.

KAFFEBRENNERIET, SAGENE

Møter J. Vi drikker fyldig, indisk kaffe, snakker om helgas små eventyr og tar de faste kvissene (Morgenbladet: 11,5 poeng, Dag &Tid: 12).

Jeg: – Hvordan går det med “Krystallen”?  (→ 8. september i år)

J: – Den ligger på stuebordet hjemme, like hel.

Min gamle bekjente, arkitekten V, ankommer tilfeldig sammen med sin søster. Etter en kort prat med dem, tar vi farvel og spaserer opp til Bjølsen.

VIET KITCHEN

Vi tar et bord. J’s kone H ankommer med en liter helmelk under armen:

H: – Jeg kan ikke sitte så lenge, jeg må hjem og koke kakao til A (datteren).

Jeg: – Hvordan var Finnmark, da? (Hun kom nylig hjem fra en tur dit.)

H: – Eksotisk.

Hun spiser sommerruller, J spiser pho, jeg spiser vårruller og rismel-ark med ribbe.

MLXXIII

Tirsdag 28. oktober 2025, antropomorf bil i krysset Markveien/ Sofienberggata

Ø, som selv er skuespiller, har fått tak i gratisbilletter til generalprøven til stykket Julemiddag av Tyra Tønnesen, som settes opp førstkommende fredag.

Ut i et hattfokk etter arbeidet. Gjør funnet og fotograferer det. Fortsetter ned til Nationaltheatret. Tar et glass spätburgunder i kafeen. Ø ankommer.

 

– La meg by på et glass.

– Nei takk.

– Ikke vær sånn!

Han lar seg ikke nøde. Vi går opp til amfiscenen og ser stykket. Ganske få rekvisitter benyttes - blant dem er en lekebil og en flaske tysk vin.

MLXXIV

Torsdag 30. oktober 2025, ape, Tollbugata

Grünerløkka – sentrum – Nasjonalbiblioteket på Solli plass.

Setter meg i baren. Leser Tokarczuk og de faste avisene. Spiser rugbrød med smør, reinsdyrterrine og vafler med silderogn, rømme og løk. Drikker en Graff pilsener fra Tromsø. En svartmusket hipster spiller fortryllende, arabiskklingende musikk. Solen går ned over Bygdøy allé.

Kollegaene A og E ankommer.

I dag holder professor Terje Tvedt (→ 11. desember 2018, funn 300) sitt første foredrag i rekken “Nye perspektiver på Norges historie”. Vi får ikke plass i hovedsalen men ser det på storskjerm i naborommet.

Over til Frenchie Bistro.

Vi drikker espresso martini og snakker om foredraget, dessuten om dagsaktuell politikk og om den uheldige episoden som fant sted på Lorry her om dagen: Høyres tronpretendent Nikolai Astrup skjelte, smelte og hyttet med neven opp i ansiktet på Avisa Oslos politiske redaktør Eirik Mosveen. Foranledningen var at sistnevnte under valgkampen skrev en kommentar med tittelen “Ingen slagord, bare seks millioner i skattelette til Nikolai Astrup”. 

MLXXV

Lørdag 1. november 2025, mus, Frognerparken

For mange år siden var fetter B og jeg i Berlin. En dag hadde vi avtalt å møtes på Kafe Übersee ved Landwehrkanal klokken tolv. Jeg ankom 12.01.33. Dette likte ikke B: – Heretter kaller jeg deg bare “01.33”!

I dag skal vi møtes på Henie Onstad kunstsenter “sånn rundt klokken tolv”. Hvorfor så vagt? Vel, han skal reise helt fra Kongsvinger mens jeg skal gå på mine ben fra Bjølsen, så i dag koster vi på oss litt fleksibilitet.

Avfart 08.00. Regnvær, tomme gater. Bjølsen – Frognerparken.

I bakgrunnen ser du Frogner hovedgårds hovedbygning. Den ble bygd rundt 1750 og utvidet av den daværende eieren Bernt Anker i 1792.

MLXVI - MLXX: papegøye, katt, lama, kanin, bamse/ sjørøver

MLXVI

Tirsdag 7. oktober 2025, papegøye, Fossdalen lekeplass

Ved Bananblokka (→ 27. februar 2024) er det nettopp åpnet en ny lekeplass/ skulpturpark. Den består av et lekehus, en sandkasse og flere dyrefigurer: ei ku, noen griser, en del høner - og lengst bak, mot Marcus Thranes gate - der ligger reven på lur.

MLXVII

Torsdag 9. oktober 2025, katt, Hans Nielsen Hauges gate

Drar opp mot Nydalen etter arbeidet. Finner katten og fotograferer den.

BAKER HANSEN I TORGBYGGET

Tar et bord inne. Leser Jakobsbøkene av Olga Tokarczuk:

– Faren (til Yenta, den første personen man blir kjent med i romanen) så at hun var ivrig og nysgjerrig. Han viste henne bokstaver og trodde hun ville betrakte dem som tegninger, juveler og stjerner – den vakre alef som minnet om poteavtrykket til en katt, shin som liknet på en barkebåt med mast.

C kommer.

Hun: – Nei kom igjen, vi setter oss heller ved et utebord, se det fine været!

Jeg: – OK da, vi er jo ikke muldvarper.

Vi drikker kaffe (henholdsvis americano og espresso) og Oppegård bringebærbrus.

E kommer.

Bane 5 til Grorud.

KAFE TATIE

Ø kommer.

Det er tid for middag. E spiser et smørbrød med spekeskinke, Ø spiser ertesuppe, C og jeg spiser hvert vårt smørbrød med kantarell og comté. Drikke: øl, vin og irish coffee.

Vi leser lokalavisa Groruddalen (→ 18. mai 2019). Overskrifter herfra:

Svenske tilstander (knivstikking på Haugerud)

Gikk over ende på Grorud (Uværet “Amy” veltet et stort piletre sist lørdag.)

Det verste var å miste morgenkaffen (Det nevnte uværet gjorde at en del husstander på Høybråten mistet strømmen.)

FNs internasjonale dag for eldre ble skikkelig markert på Haugerud (“Trond Trudvang var en god historieforteller. Han mellomsnakket flott og spøkte og smilte mellom slagerne, og hans entusiasme virket ekte (…) Når han slengte ut spørsmål til publikum, delte han elegant ut ti tusen poeng for rett svar. Dermed hadde han svært god kontakt med publikum.”)

Mannskoret Odins ravner synger drikkeviser.

LYSVANDRING

Det er tid for årets lysvandring ned langs Alnaelva (→ 14. oktober 2021).    

Betasuppe og Groruddal-kvissen (Her får man se fire fotografier fra dalen, så skal man gjette hvor de er tatt. Tidligere har vi ikke klart noen - i år klarte vi tre!) – Rideskolen – “Toget” (som vi sitter på med forbi løypas kjedeligste parti og ned til Hells Angels’ hovedkvarter – sumpene før Bryn (der C tenker å skjule liket hvis hun en gang skulle komme til å drepe et menneske) – Svartdalsparken – Kværnerbyen.

Buss 54 hjemover.  

MLXVIII

Fredag 10. oktober 2025, lama, Griffenfeldts gate

Ut i et hattfokk etter arbeidet. Opp til den nye, vietnamesiske restauranten District 4 på Sagene. Spiser friterte sjømat-boller og carpaccio med trøffel og pianøtter. Leser Jakobsbøkene. Her snakker den lærde Nachman Samuel ben Levi, jeg vet ikke om han er en fiktiv eller historisk person, om Gud:

– For å skape en endelig verden måtte Gud begrense seg selv, (…) Det er mulig at Gud ikke engang vet at han skapte noe. (…) skapelsen (er) en uendelig liten del av Guds sinn, likegyldig for Ham, og Han er knapt engasjert i den (…) For å skape verden måtte den allmektige Gud gjøre seg svak og passiv, som en kvinne.

MLXIX

Søndag 19. oktober 2025, kanin, Nedre Prinsdals vei

Sykler til Kampen der jeg går til gudstjeneste. I prekenen siterer presten, til min overraskelse, Jesu brutale ord “La de døde begrave sine døde”.

Kampen – Ryen – Lambertseter – Nordstrand – Hauketo. Finner kaninen nær Tauheed moské.

Holmlia – forbi bondegården – langs gravlunden – Kapellveien inn til Kolbotn.

Tar et vindusbord på Tårnhuset. Spiser brød med smør, tartar av dåhjort, skogssoppsuppe og crème brulee med bringebær. Leser Jakobsbøkene. Tokarczuk nevner ofte dyr, men først i dag - på Tårnhuset - etter 327 sider - blir kaniner nevnt: Biskop Dembowski ligger for døden:

– (Han kjenner) en karakteristisk lukt og innser at han har tisset på seg. Han vil røre seg men kan ikke; det var nettopp det han drømte; at han ikke kunne røre seg. Han vil rope på tjenerne, men brystet lystrer ikke, brystkassen har ikke nok krefter til å slippe inn luft og gi fra seg det minste klynk. Han blir liggende urørlig helt til morgengry, på ryggen, pustende raskt som en kanin, han begynner å be, men siden han er redd, blir bønnen hakkete, biskopen vet ikke hva han sier.

MLXX

Søndag 19. oktober 2025, bamse/ sjørøver utenfor Gamle Tårnhuset på Kolbotn

Tre sider etter biskopens død, på Tårnhuset, konverterer bokens hovedperson, den jødiske erkeheretikeren og messiaspretendenten Jakob Frank, som er en historisk person, til islam:

– Er ikke dette en del av frelsesplanen? (…) Ingen mener at Jakob virkelig tror på Allah. (…) Messias må fornedre seg, ellers er han ikke Messias.

MLXI - MLXV: sommerfugl, katter, elefanter (ekstra, begge to), sjiraff, sommerfugl

MLXI

Fredag 12. september 2025, sommerfugl, Brageveien, Adamstuen

CAFE NOAHS ARK, GRÜNERLØKKA

Møter kollegene A, A, L, L, JM, JT, O, S, E og Ø. Spiser lammekoteletter og drikker øl. Fra samtalen ved bordet:

O: – Jeg liker ikke korte paraplyer.

TORGGATA - 1

Møter I (moren til min tidligere elev S).

Jeg: – Det var lenge siden!

I: – Ja. Jeg tror vi sist traff hverandre under koronaen.

Jeg: – Det stemmer. Da fortalte du at du hadde fått kreft og sto på kanten av stupet. Men her står du jo lys levende og ser helt fin ut. Er du frisk?

I: – Nei, jeg er ikke det. Det står og vipper. Du får følge med, jeg har fått antatt en bok om det å leve med sykdommen, den kommer ut snart.

Jeg: – Jeg skal følge med. Husker du forresten hvor vi traff hverandre sist?

I: – Det må vel ha vært på Grünerløkka?

Jeg: – Nei, det var på et sted som er veldig ulikt Grünerløkka.

I: – Hvor var det da?

Jeg: – Det sier jeg ikke. Det kan du tenke på til neste gang vi møtes. Det regnet da også, det var ingen andre mennesker i nærheten og du var på vei fra et sted som jeg var på vei til.

I: – Si det, da.

Jeg: – Nei, du får tenke på det.

Avskjed

TORGGATA - 2

Møter M (assisterende rektor/ nærmeste leder), blid og glad.

Jeg: – Hvor er du på vei, da?

M: – Til Sentrum Scene for å se Side Brok. Og du?

Jeg:  – Til Konserthuset for å høre Anton Bruckner.

KONSERTHUSET

Finner plassen min. P ankommer.

Jeg: – Jeg gleder meg. Jeg har vært opptatt av denne symfonien (hans niende) i flere uker og har hørt gjennom den flere ganger, både i Karajans og Harnoncourts versjon.

P: – Harnoncourt var et åndsmenneske. Han sa: “Hvis jeg må velge mellom havet og fjellet, så velger jeg alltid fjellet”, dessuten: "For å kunne dirigere Bruckner, må du forstå Oberösterreich!"

Dirigent Herbert Blomstedt entrer scenen. Han benytter rullator på sin vei opp til podiet.

I FOAJEEN ETTER KONSERTEN

Vi treffer på A’s eks-svoger PA (operasangeren). Han kan fortelle at Blomstedt var Oslofilharmoniens faste dirigent på sekstitallet. Nå er han 98 år gammel.

PA: – Blomstedt er dypt religiøs. Han er syvendedagsadventist og har alltid vegret å ha prøver på lørdager (sabbaten). Men konsert kan han ha.

Jeg: – Aha, for en konsert er ikke arbeid men kunst.

P: – Eller den er en gudstjeneste!

Han henvender seg til PA:

P: – Sist du og jeg traff hverandre var også etter en Bruckner-konsert her i Konserthuset. Da hadde vi hørt den fjerde. Det må være ti år siden.

PA: – Du er kanskje særlig opptatt av Bruckner?

P: – Til en viss grad. Jeg har skrevet en omtale av den niende. Der tar jeg for meg det at den er tilegnet Gud. “Dem lieben Gott” er ordene Bruckner bruker. Og Hvilken Gud er det snakk om når man sier “kjære Gud” – jo: barndommens Gud.

Ut i regnet og ned Karl Johans gate

VICTORIA JAZZSCENE

Det er Kulturnatt (en årlig festival med gratis arrangementer over hele byen). På Victoria spiller Liv Andrea Hauge Trio. Det er ganske fullt, men vi er så heldige å finne to gode plasser i en av lokalets båser. Denne deler vi med en ung dame. Hennes plass er ikke så god, hun sitter sidelengs og må vri hodet for å se scenen. Når P går ned til baren for å kjøpe øl, henvender hun seg til meg:

– Kan vi bytte plass? Hvis jeg må sitte her og vri hodet, blir jeg gal.

Jeg: – OK.

Hun: – Takk!

Jeg: – Vet du hvorfor jeg sa ja til å bytte?

Hun: – Nei?

Jeg: – Jeg likte begrunnelsen din.

AVSKJED

P vil ha mer ut av kulturnatten og går bort mot Tullinløkka der det foregår noen arrangementer. Jeg er derimot mett og går hjemover.

Pilestredet – Thereses gate – Brageveien. Gjør funnet.

General Birchs gate – Geitmyrsveien – Kierschows gate – Arendalsgata – Maridalsveien – Bergensgata – Kongsberggata.

MLXII

Søndag 14. september 2025, katt, Frognerparken.

K har invitert til lønsj, til vitello tonnato, en av mine gamle storfavoritter, så jeg sykler vestover.

FROGNERPARKEN

Får øye på katten. Fotograferer den uten å røre den.

BAKER HANSEN, SJØLYST

Tar en espresso og begynner på fortellingen Bønder av Tsjekhov:

– Nede på golvet dreiv ein kvit katt og gnei seg inntil omnshaken. -Pus, Pus! lokka Sasja. -Pus! – Han høyrer ikkje, sa jenta. – Han er blitt dauv for oss. – Korleis blei han det? – Blei berre slik. Han blei slått.

ANKOMMER D&K PÅ BESTUM

K: – Jeg beklager, men jeg har holdt informasjon skjult for deg. Jeg lovet deg vitello tonnato, men det får du ikke, de hadde ikke mer igjen på Maschmanns. Det blir sashimi.

T: – Nei, nei nei!

K: – Dessuten må du hjelpe meg med å bære den der opp til annen etasje. Jeg vet at det ser umulig ut, men jeg har regnet ut at det skal gå.

Han peker på sin nye vaskemaskin som står ute på plenen.

ARBEID

Vi bukserer maskinen opp til annen etasje i den gamle stallbygningen. Det går akkurat, på nesehåret.

LØNSJ

Mat: sashimi, tomatsalat med burrata og deilig sjokolade fra den trønderske produsenten Jentene på tunet.

Drikke: cremant, sancerre, whisky og gin tonic.

UNDERHOLDNING

Film: Eden fra 2024 med Jude Law, som vi alle er opptatt av.

EKSTRA

Mandag 22. september 2025, elefant, Nissens gate

 

MLXIII

Mandag 29. september 2025, katt, kyststien, Vækerø

Sykkeltur Asker – Frogner. Tar et bord på Cafe Elise. Spiser lasagne og leser Bønder. I dag forteller den ti år gamle Sasja den to år yngre Motka om Gud og dommedag:

– I kyrkja bur Gud. Hos menneska brenn lamper og vokslys, men hos Gud raude og grøne og blå ikonlamper, som små auge. Om natta går Gud rundt i kyrkja, og saman med han er den heilage Gudsmoder (…) Og når dommedag kjem, blir alle kyrkjene tekne opp til himmelen. – Med al-le klok-ke-ne? spurde Motka med djup stemme og trekte ut kvar staving. (→ 19. juli 2020) – Med alle klokkene. 

Frogner – Bjølsen.

EKSTRA

Tirsdag 30. september 2025, elefant, Botanisk hage

Sykler til Tøyenbadet gjennom Botanisk hage. Svømmer lite men ligger lenge i det varme utebassenget og ser ut over byen.                                     

På vei ut av badet treffer jeg EL, min gamle rektor:

Jeg: – Hva synes du om det nye badet, da?

Hun: – Jeg simpelthen elsker det!

Jeg: – Ja, er det ikke deilig?

Hun: – Jeg skjønner ikke dem som snakker stygt om det.

Jeg: – Hvem snakker stygt om det, da?

Hun trekker på det...

Jeg: – Er det sånn at du bare antar at noen snakker stygt om det?

– OK da, jeg bare antok det. Det er jo alltid morsomst når andre er negative, så kan en selv være den positive.

Sykler opp til Nydalen. Setter meg ved et utebord på Godt Brød. Leser Den svarte munken av Tsjekhov. På siste side dør hovedpersonen, den smågale magisteren Andrej Vasilitsj Kovrin:

– Han ropte på Tanja (som en gang var kjæresten hans), ropte på den store hagen med praktfulle blomar stenka med dogg, ropte på parken, furuene med dei mosegrodde røtene, rugåkeren, den vedunderlege vitskapen, ungdomen sin, fryktløysa, gleda, ropte på livet som var så herleg. (…) Då Varvara Nikolajevna (hans nåværende kjæreste) vakna og kom fram frå skjermbrettet, var Kovrin allereie død, og andletet hans var stivna i eit salig smil.

MLXIV

Tirsdag 30. september 2025 – SJIRAFFER GJENGLEMT PÅ RESTAURANT, DEL 2     

(del 1:  → funn 718, 28. januar 2023)  

Trattoria Crudo, Nydalen.

Spiser cacciucco med et glass chardonnay til. Avslutter med pistasj-is og en grappa. Leser Hvilken knallert med forkrommet styre innerst i gården av Georges Perec. 

MLXV

Fredag 3. oktober 2025, sommerfugl. Gladengveien, Ensjø

Sykler til Tøyenbadet over Sinsen, Løren, Ensjø og Kampen. Svømmer også i dag lite men ligger desto lengre i utebassenget og ser ut over byen. Etter badet drar jeg opp til Nydalen der jeg setter meg på Godt Brød. Drikker kaffe og spiser en pain au chocolat. Leser Justine av Marquis de Sade og Polakken av J. M. Coetzee:

Selv om hun stritter imot, oppstår det et kjærlighetsforhold mellom hovedpersonen Beatriz og den gamle pianisten Witold Walczykiewicz. Etter kort tid bryter hun med ham, hun innbiller seg nemlig at han ikke er særlig viktig for henne. De ser hverandre aldri igjen. Når Witold dør, skjer det uventede: Beatriz' kjærlighet til ham fortsetter å utvikle seg. Fortellingen slutter med at hun skriver til sin døde venn:

– 

Men det begynner å bli sent. God natt, min prins - det er sengetid. Drøm søtt.       

Beatriz 

PS: Jeg skriver igjen.