CMLXXXI
Lørdag 22. mars 2025, insekt, Vækerøveien
Sykler ut til Storøyodden på Fornebulandet. Tilbringer
to samfulle timer i en strandstol rett ved fjorden. Leser Klassekampen og Ikke
mennesker jeg kan regne med. Spiser to wienerpølser med stekt løk og drikker
en kopp tynn kaffe fra kiosken. Solen skinner. Det er ganske stille, men man
hører fuglekvitter fra Torvøya i vest og av og til den grovere sangen fra
sjøfugler. Det er ingen bølger på fjorden, men den blanke vannoverflaten hever
og senker seg langsomt, som brystkassen til et sovende menneske. De to småbarna
i strandstolen ved siden av meg, Vincent og Gloria (!) er misfornøyde fordi mor
og far ikke vil gi dem is:
– Nei, Gloria. Ikke mer is nå!
På hjemveien velger jeg å sykle opp mot Ring 3. Gjør
dermed funnet.
CMLXXXII
Lørdag 22. mars 2025, figur, Holmenveien
Ved Roma pizza Vinderen.
I Ikke mennesker jeg kan regne med, pretenderer hovedpersonens ektemann å være Roma-kjenner, selv om han i følge
kona bare har vært der en halv dag, – på en smøretur med en
motoroljeprodusent:
– Du må gjerne dra dit hvis du vil bli skuffa, sa han.
Det var en overraskende liten by. Møkkete og bråkete. Ganske utrivelig, faktisk.
Og Colosseum, det var det minst imponerende han noen gang hadde sett.
Selv har jeg hatt én fot i Roma - bokstavelig talt.
CMLXXXIII
Søndag 23. mars 2025, marsboer, Ekeberg
Går til Lambertseter flerbrukshall der det er junior-NM
i bryting. Slutter meg til GE og K, hvis datter deltar. Ser noen kamper.
Lambertseter – Ekeberg – Gamlebyen – Kampen – Løren – restaurant
Lille O. Leser og spiser middag:
Forrett: bao med svin. Hovedrett: skrei. Dessert:
sjokolademousse med is.
CMLXXXIV
Tirsdag 25. mars 2025, isbjørn, Gullhaug torg
Årets første sykkeltur rundt Maridalsvannet. Flere
isete partier. Gode lukter, vakker solnedgang. Arild Nyquist (etter
hukommelsen):
– Sola glei over en storslagen himmel og satte sitt
preg på da’n.
Leser og spiser middag på Lille O: Bouillabaisse og en
espresso martini.
Jeg ber elevene skrive et
vakkert dikt om isbjørner og sol. E og A skriver dette, som på et vis minner meg
om det vakre diktet om en sau, som elev K skrev i tredje klasse (→ mai 2023):
Isbjørnen går forbi et fjel / plutselig
ser han en skjyge
som bukter seg innover den gråe
fjelveggen / han tasser skritt for skritt.
Han snur seg mens han går. / utgangen
blir mindre og mindre
jo lenger han går innover i
hullen / Han rynker på nesa
og hører at det drypper fra
istappene /også snur han seg igjen
og ser at han er fremme
Elev A:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar