CMLVI - CMLX: sau, krokodille, ugle (ekstra), sjiraff, bamse, fugl

CMLVI

Lørdag 28. desember 2024, sau, Sporveisgata

Tre varmegrader. Tett tåke. Tar morgenkaffen på Bjølsen bakeri. Leser Sensommer av Anders de la Motte, Klassekampen og Frihet:

På side 321 har den detaljorienterte Angela Merkel nettopp besøkt president George W. Bush på hans ranch i Texas:

– I helikopteret tenkte jeg på hvordan George W. Bush hadde svermet for de sju bekkene og de ni broene som fantes på ranchen. Det kan også ha vært ni bekker og sju broer, jeg husker ikke helt. Men det spiller ingen rolle, (…)

Går en tur. Finner sauen.

CMLVII

Søndag 29. desember 2024, krokodille, Gråbeinsletta, Sagene

Tre varmegrader. Sol. Spiser frokost på Bjølsen bakeri (toast med grotteost og skinke med eplesaft til). Leser Dagens Næringsliv og Frihet.

C kommer. Vi sladrer, drikker julekaffe og snakker om Kjentmannsmerket, Sandefjord og våre respektive nylige julefeiringer og -forkjølelser.

Jeg: – Værsågod, en liten gave (Brighton Blues av Øystein Wingaard Wolf).

C: – Der har vi ham igjen ja. Er det en diktsamling?

Jeg: – Nei, det er en kort roman. La oss nå begge lese det første kapittelet.

Etterpå:

C: – Mørkt.

Jeg: – Synes du det?

C: – Ja. “Min mor tåler meg men elsker meg ikke”, for eksempel.

Jeg: – Joda, det var mørkt. “Jeg ønsker jeg var en gris som kunne slaktes en gang for alle” var ikke særlig lystig heller.

C skal på kino med sine to døtre og må gå. Vi spaserer gjennom Bjølsenparken og tar avskjed i Mogata. Jeg fortsetter nedover Sagene for å ta buss 37 mot Helsfyr. Finner krokodillen.

Den minner litt om PEZ-dispenseren jeg fant 19. oktober 2020 og er vel i grenselandet mellom funn og ekstramateriale. Halsen er en trekkspill-arm. Når man holder i håndtaket og presser ned knappen, strekkes halsen ut og krokodillen lukker gapet.

Sagene – Helsfyr – Manglerud

EKSTRA

Søndag 29. desember 2024, ugle, Plogveien, Manglerud

Dagens funn nummer to, som jeg gjør i Plogveien, er også i grenseland. Jeg tar det først for å være en plastfigur men legger så merke til at det mangler en fot, den er slått av. Figuren er keramisk - og et keramikkdyr er ikke noe lekedyr men en pyntefigur. Funnet får stå som ekstramateriale.

Til badet. Svømming og badstu.

Tar banen til Frognerseteren. Spiser middag (finnbiff og et glass Perlende blåbær fra Røros bryggeri). Dessert: et stykke budapestkake. Leser Frihet:

Året er 2017. Angela Merkel finner det vanskelig å samarbeide med president Donald Trump. Sistnevnte varsler at han vi si opp Parisavtalen (om begrensing av klimaendringene). Merkel besøker Pave Franz i Vatikanet og ber ham om råd:

– Uten å nevne navn spurte jeg ham om hvordan han ville ha håndtert grunnleggende forskjellige meninger i en gruppe bestående av viktige personligheter. Han skjønte straks hva jeg mente og svarte uten å nøle: “Lirke, lirke, lirke, men passe på at ingenting går i stykker.”

Det gamle Tøyenbadet, der jeg ofte svømte på fredager, stengte i 2019. Manglerud bad, som du ser på bildet, åpnet i 2022. Jeg har brukt det en del i det siste.

Hvem tegnet badet? Det ser ut til at man om dagen heller oppgir byrået/ firmaet som arkitekt enn å attribuere en gitt bygning til ett ensomt geni. Jeg finner ikke noe annet navn enn Asplan Viak, og det er ingen mann men "et norsk rådgivende plan-, ingeniør- og arkitektfirma" (Wikipedia). Asplan Viak står også bak det nye Tøyenbadet som åpner for publikum 6. januar.

Manglerud bad er hyggelig, men det spørs om jeg noen gang vil besøke det igjen nå når Tøyenbadet (→ 14.oktober 2024) åpner. 

CMLVIII

Mandag 30. desember 2024, sjiraff, Gamle Drammensvei

NED TIL KAFFEBRENNERIET PÅ SAGENE

A og jeg begynte begge som lærere på Grünerløkka skole i 1995. Vi fant tidlig hver vår mentor. K ble min mens A knyttet seg til CW som forlot skolen vår før år 2000 og nå er en gammel dame. I dag treffer jeg henne utenfor Kaffebrenneriet der hun sitter og røyker. Vi slår av en prat:

CW: – Jeg er fortsatt ganske bitter over måten jeg ble sagt opp på. Rektor sa ingenting før sommeren, hun bare ønsket meg god ferie. Så fikk jeg oppsigelsen i posten.

Hun ber meg hilse til A og tar avskjed. Jeg bestiller en dobbel espresso. Leser Sensommer og Klassekampen. Ø kommer. Det er tid for gåtur. Målet er Sjøengen kro på Billingstad (→ 19. februar i år).

TUREN

Sagene – Marienlyst. Ø forteller den ene røverhistorien etter den andre:

Ø: – I den blokka der... (resten utelates i bloggversjonen)

Frognerparken – Bestumkilen – Lysaker – opp til Gamle Drammensvei (der jeg finner sjiraffen) – Terrasseveien (→ 11. juli i år)

Ø: – Jeg elsker denne veien, den er fantastisk, jeg er deg evig takknemlig for at du viste meg den.

Peter Loranges vei – Gamle Drammensvei – Sandvika

Ø: – Vi spiser her, jeg går ikke en meter lenger.

Jeg: – Er jeg på tur med et barn? Ser du den høye grana der? Kroa er jo rett bak svingen etter den! Du vil elske den kroa.

Ø: – Garanterer du at de har flesk og duppe?

Jeg: – Jeg garanterer.  

SJØENGEN KRO ER STENGT

Vi går opp til Slependen stasjon og tar toget inn til Oslo S. Derfra spaserer vi opp til Gamlebyen. I Klosterenga park drar Ø opp en ost (en krydret Bufar fra Valdres) og en ostehøvel. Han skjærer ei skive og byr.

Jeg: – Den var ikke god. En krydret ost er ingen ordentlig ost. Dessuten sier Agnar Mykle: «Forgjeves skal du lete etter eventyret hos en mann som har en ostehøvel i sin skuff».

INDI GASTRO BAR, NORMANNSGATA

Ø spiser butter chicken med rødvin til. Jeg spiser Rogan josh lammegryte og drikker Kingfisher øl. Så går vi over Kampen der vi studerer kamelen (→ 4. oktober i år) før vi fortsetter til Ensjø.

FRØKEN SMILLAS, GLADENGVEIEN, ENSJØ

Vi drikker negroni og espresso martini. Jeg kommer i prat med den søte, polske servitrisen og hevder at jeg har lest ALT av polsk litteratur.

Hun: – Har du lest «A World Apart: A Memoir of the Gulag» av Gustaw Herling-Grudziński da? Han er fra hjembyen min, Kielce.

Jeg: – Øh, nei. Men jeg lover å lese den.

CMLIX

Fredag 3. januar 2025, bamse, Brettevilles gate, Sandaker

Sju kuldegrader og liten kuling. Går til Nordpolen der jeg klipper meg hos Style Frisør.

Frisøren: – Øyenbrynene?

Jeg – Nei! (→ 2. november 2022)

Går bortover Brettevilles gate. Finner bamsen og fotograferer den. Fortsetter til Manglerud der jeg svømmer og tar badstu. Treffer kollega H tilfeldig på vei ut. Hun er på vei inn.

Jeg: – Hvor langt skal du svømme?

H: – Tusen meter.

I yngre dager svømte jeg 2000 meter ved to anledninger, en gang i Indre Troms og en gang i Frognerbadet. Med årene ble1000 standarden. Nå begynner det å klikke i venstre kne ved 500. Dagens “svømmeturer” er vel mer som bading å regne, i dag ble det 250 meter.

H anbefaler meg å kråle heller enn å svømme bryst.

Jeg: – Jeg kan ikke kråle.

H:  – Ikke jeg heller - men jeg går på kurs!

Tar banen til Frognerseteren. Setter meg i Finstua.

Spiser brød med smør, hummersuppe, gravet hjort og vaniljeis. Drikker sjampanje, pilsener, kaffe og en liten armanjakk.

Leser Nordvestpassasjen av Roald Amundsen.

Amundsen og mennene hans slår leir ved en stille og fredelig bukt på øya Qikiqtaq/ King William Island. De kaller stedet Gjøahavn. Nordmennene får raskt kontakt med de lokale eskimoene. Amundsen blir invitert til å besøke en bosetning et stykke unna:

– Det var den største leir, jeg hadde sett, seksten stykker (igloer) i alt (…) (Jeg gjorde) en runde gjennem alle hyttene og blev overalt meget vel mottatt. Navnlig var gamle Auva elskverdig. Da jeg tok avskjed fra henne, forærte hun mig et lite bjørneskinn samt to rentunger.

Mørket senker seg over Oslo. Venus står rett over månen og lyser sterkt og klart.

 

CMLX

Søndag 5. januar 2025, fugl ved Store Studio, Marienlyst

Spiser frokost på Bjølsen bakeri. (Toast med skinke og grotteost. Eplesaft til.) C kommer. Vi drikker kaffe, spiller backgammon og leser tredje kapittel av Brighton Blues. C forteller at hun i går var og akte med småjentene sine på Myraløkka.

Jeg: – Jeg leste at det var en ulykke der i går. Ei dame brakk visst beinet da hun kjørte i en jernstang.

C: – Jeg var der da det skjedde! Dama hylte og skreik. Og i samme øyeblikk så jeg en hest med kjerre, fire menn på enhjulssykler og en hegre!

Vi går gjennom Bjølsenparken og tar avskjed i Mogata. Jeg legger ut på gåtur. Ned vestkanten – langs fjorden – opp østkanten til restaurant Lille O. Setter meg ved mitt faste bord. Soiser bouillabaisse. Leser Nordvestpassasjen.

Amundsens kokk, Adolf Henrik Lindstrøm, har blitt en flink jeger. En dag spiller kameratene Lund og Hansen ham et puss. De setter ei frossen rype på isen rett ved båten og roper “Lindstrøm! Lindstrøm! Det sitt e rypa beint nedpå isen!” Lindstrøm legger seg til rette og skyter:

– Jagu jau – der fekk ho det, skrek Lindstrøm stolt og sprang over rekken for skyndsomt å hente sitt bytte. Lenge stod han med rypen i hånden og følte og klemte på den. – Hu e alt kall – ! ropte han i dyp forundring.