CMXLI
Fredag 18. oktober 2024, esel, Sagene torg
Ut som en virvelvind etter undervisningen. Ned til Mad
Goat på Teaterplassen. Setter meg ved et utebord (De har varmelamper). C
kommer. Vi drikker tre små øl (to neipaer og en barleywine fra bryggeriet
Nøgne Ø).
Klokken nærmer seg halv fem og vi må begge to av gårde.
Jeg ber C pent om å åpne Den gjenfundne tid for meg før vi forlater. Hun
leser en drøy side høyt mens jeg ser på himmelen og Oslo Plaza og røyker en
sigarett.
– Takk skal
du ha, det får holde - da var jeg i gang med den.
Teaterplassen – gjennom Galleri Oslo (Der er man ikke hver dag) – opp til Hammersborg der vi slår av en prat med en gatekunstner som står og arbeider på et stort veggmaleri.
Vi tar avskjed.
Jeg setter meg på den italienske restauranten Arno.
Spiser carpaccio, så fettuccine allo scoglio. Drikker chianti. Avslutter med
iskrem, kaffe og grappa. Leser videre i Den gjenfundne tid, som er siste
del av På sporet av den tapte tid.
Går over til Svenska Margaretakyrkan. Tid for konsert:
Først fem kortere verker, blant andre den lille sangen
“O dessa ögon” av Anders Hillborg, så Brahms’ tyske rekviem.
Spaserer hjemover i øsregn. Finner eselet. Tar et par
bilder før jeg blir avbrutt av at A ringer. Jeg søker ly ved inngangsdøra til Samfunnshuset
og tar telefonen.
A: – Du er glad i Sagene Samfunnshus, ikke sant?
Jeg : – Hva er dette for noe tull? Ser du meg - eller er du blitt synsk - du også… ?
A: – Jeg ser deg. Neida, hvorfor skulle jeg se deg?
Hvor er du?
Jeg: – Jeg står
klint inntil døra til Sagene Samfunnshus!
A: – Å, nå, jeg tenkte bare å foreslå å møtes der
på søndag.
Det viser seg at A er i fyr og flamme, han har en dame
i kikkerten.
Jeg: – Du er jo den reneste Leonard Cohen.
Etter en lengre samtale ser jeg på de få
bildene jeg fikk tatt av eselet. Jeg mistenker at de er uskarpe og bestemmer
meg for å ta noen flere, men jeg finner ikke eselet igjen. Det er søkk vekk.
Jeg kan ikke huske å ha sett et eneste menneske gå forbi, og hvis noen gikk
forbi uten at jeg merket det; hvorfor skulle de raske med seg et leke-esel i mørket?
Hvem gjør slikt?
Jeg leter på den dumme måten man jo gjerne leter: på
bordet der eselet sto, under bordet, rundt omkring, under bordet enda en gang, i
sekken (Kunne jeg i distraksjon ha puttet eselet der?) og så under bordet for
tredje gang.
Jeg finner det ikke igjen.
CMXLII
Lørdag 19. oktober 2024, kanin, Økernveien
Går over til Espressohouse på Torshov. J kommer. Kaffe,
samtale og kviss (Morgenbladet: 9 poeng, Dag og Tid: 15 poeng). Vi spaserer etterhvert
opp til Zachariassen jernvarehandel ved Torshovparken der J skal hente åtte
nøkler. Fin forretning, den minner om gamle Mysterud på Sagene.
Tar avskjed med J og rusler en tur. Hit og dit, som
insektene. Finner kaninen. Fortsetter opp til Kampen. Elefanten fra 4. oktober henger nå på en oppslagstavle ved Thorbjørn Egners plass.
CMXLII
Lørdag 19. oktober 2024, Mummitrollet, krysset
Ekebergveien/ Oslo gate
Kampen – Klosterenga park – Gamlebyen. Gjør funnet. Fotograferer det som det sitter. Sørenga – Karl Johans gate –
Torggata – Hausmanns gate. Setter meg på den polske kafeen Polka Shots and
Bites. Spiser en stor porsjon żurek. Leser Klassekampen, Morgenbladet og
Proust.
CMXLIV
På nittitallet fablet A og jeg lenge om å gå til det
mytiske Sinober som lå der langt inni skogen og hadde slikt et vakkert navn.
A, som da var sammen med min kusine N, ble reiseleder
for min første tur til denne sportsstua. (Deltakere: A, kusine N, L og jeg.) Senere er turene
blitt mange, både til fots (→ ekstramateriale, 16. oktober 2022) og på ski (→ 30. januar 2021).
Husker du koronaviruset? Da det dukket opp (→ 13. mars 2020) og styresmaktene begynte å belemre oss med stadig
nye råd og påbud, bestemte jeg meg, som plikt-etiker, for å følge alle
oppfordringer og pålegg. Samtidig ville jeg ikke gå en millimeter lengre enn det
de krevde. Vaksinene var ikke obligatoriske men jeg tok dem. Gitt denne
velvilligheten tenkte jeg at jeg måtte kunne strekke strikken litt på andre
områder: I perioder var alle spisesteder i Oslo nedstengt og det var ikke
meningen at man skulle krysse kommunegrensen for å nyte friheten på den andre
siden. Jeg tillot meg da likevel å drikke en Coca Cola på Samson bakeri på
Bekkestua (→ 14. mai 2021) samt å besøke Sinober (som ligger i Nittedal
kommune) av og til. Her kunne man, i tillegg til å spise deilig hvetebakst, få danskprodusert cola av merket Naturfrisk.
(Drakk en voksen mann brus? Vel, det var andre tider og
du må dømme meg ut fra det. Jeg begynte vel å forbinde cola
med frihet etter å ha drukket den flasken på Bekkestua. Hvis Bekkestua var mitt
Vesten, ble Sinober mitt Vest-Berlin.)
Søndag 20. oktober 2024, bamse ved Ormtjernhytta,
Lillomarka
Går fra Movatn. Gjør funnet. Fortsetter
opp til Sinober. Tar et vindusbord. Går bort til disken der gamle fru Sønsteby
står.
Jeg: – Jeg vet at jeg har spurt deg om begge disse tingene før,
men jeg spør igjen: Hva kaller du den der? Solskinnsbolle?
S: – Nei, ikke solskinnsbolle, hva sa jeg sist, jeg
vet ikke. Bringebærbolle?
Jeg: – Da vil jeg gjerne ha en bringebærbolle, takk.
Og så var det spørsmål nummer to: Den hytta rett nedi bakken, hva heter den?
S: – Tja, den ligger jo ved Ormtjern, så da er det
vel naturlig å kalle den Ormtjernhytta. Den fikk forresten nettopp ny eier
etter at han… jeg husker ikke navnet,
solgte den.
Jeg: – Jeg har aldri sett folk der.
S: – Det må være tilfeldig, det er folk der støtt
og stadig.
Jeg: – Det
er bra. Men si meg en ting, har du ikke Naturfrisk Cola i dag?
S: – Det der er et spørsmål kan du tro. Det skjedde
noe med prisen fra leverandøren over natten. Brusen ble så dyr at jeg vet ikke
om vi kan føre den lenger. Jeg har bestilt et lite parti nå, så får vi se
hvordan det går.
Jeg: – La oss nå håpe kundene fortsatt vil etterspørre
den, den er jo så god! Men her og nå: La meg i tillegg til bringebærbollen få den
dingsen (1) der, den med nøtter. Og så to brød (2).
1: Jeg kan to ord for avgrunn på polsk, men
ikke ett for mellomtingen mellom wienerbrød og bolle på eget morsmål.
2: Jeg kjøper alltid med meg brød når jeg er på Sinober. Bedre brød er vanskelig å finne.
Setter meg ved bordet. Spiser de to deilige stykkene
bakverk. Drikker kaffe. Leser Morgenbladet, Dag & Tid og Proust.
CMXLV
Mandag 21. oktober 2024, fantasidyr, Birkelunden
Finner det på vei til arbeidet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar