CMXXVI
Fredag 13. september 2024, sau, Kirkegata
LILLE O
Fin solskinnsdag. Flanerer opp til Lille O i lys grå sommerdress, sixpence og rumpetaske. Tar et utebord. C kommer. Hun drikker riesling, jeg Lynchburg lemonade. C forteller at moren hennes i går ble angrepet av en kråke. Den drev blant annet og slapp rusk og rask på henne, noe som endte med at hun falt og brakk håndleddet. Jf. Ø’s kommentar 12. april:
– Hva er det verste en fugl kan gjøre mot et menneske?
BANE 5 FRA NYDALEN
Klokken halv fem må jeg forlate. Ø har nemlig invitert
meg med på galla-premiere på Erik Poppes nye film Quislings siste dager.
Opplegget inkluderer transport til Gamle Logen etter forestillingen - og
fest der.
MAJORSTUA
Møter Ø (som er kledd i mørk dress). Vi går bort til Nabo
Kitchen & Bar der vi tar en snaps og et glass hvitvin.
COLOSSEUM KINO
Erik Poppe og skuespillerne entrer scenen. Poppe taler,
publikum applauderer, så vises filmen.
BUSS
Ø: – Hva sier du, skal vi droppe festen og heller dra
på lønningspilsen?
(Noen kollegaer er samlet på Grünerløkka.)
Jeg: – Næh, vi må jo på logen! Jeg sier som
Frank Zappa: “Don’t make a fuss, just get on the bus!”
KIRKEGATA
Av bussen. Mot logen. Får øye på sauen og fotograferer
den. Ø rister på hodet og går i forveien. En ung dame kommer bort til meg:
– Du driver fortsatt med det prosjektet ditt, ser
jeg.
Den unge damen er E, dattera til JB. Hun var også på
Colosseum i dag og er nå, som jeg, på vei til logen. Vi diskuterer filmen.
GAMLE LOGEN
Her ble rettssaken mot Vidkun Quisling ført i 1945.
Jeg finner Ø. Han står lent mot en søyle, ikke langt
fra baren. Vi får oss hvert vårt glass sjampanje.
Så treffer jeg på min tidligere elev EGS. Vi slår av
en hyggelig prat, blant annet om filmen. Jeg presenterer henne for Ø.
THORVALD MEYERS GATE
Etter kort tid vil Ø absolutt av sted til den nevnte
lønningspilsen. Vi forlater logen og tar en drosje til baren O’Connor’s der vi
møter L, E, V, A, J og IB.
CMXXVII
Søndag 15. september 2024, mus, Markveien
Henter JH på Sørmarka konferansesenter. Spasertur fra
Bjølsen ned til byen. Kaffe på Tim Wendelboes kaffebar ved Kubaparken. Ned til
Aker brygge. Båt til Hovedøya. Blåskjell
på kroa. Samtaleemner: musikken vi hørte på i ungdomstiden, hvordan våre
respektive privatliv arter seg, politikk og mat. Rusletur på øya. Båt og trikk
opp til Nydalen. Pizza (JH: nduja - jeg: quattro formaggi med valnøtter og
honning), pistasj-is og espresso på Trattoria Crudo. Samtaleemner: religionens
plass i samfunnet, arkitektur og mat. Rusletur ned langs elva. JH kommenterer bygningene
i Nydalen:
– Se den lille balkongen der!
– Å bare vent, nå skal du få se en liten balkong…
På et bortgjemt sted ved Torgbygget fins det et gatekunstverk høyt oppe på en mur: en liten balkong (kanskje 20 x 10 x 10 cm). På balkongen står det en mann.
CMXXVIII
Torsdag 19. september 2024, dukke, Maridalsveien
Finner den på vei til arbeidet. Fotograferer den som
den sitter.
EKSTRAOPPLYSNINGER
DET FORUNDERLIGE
– Når det forunderlige skjer
må du være så stille at virkeligheten får plass til å utvikle seg. (→26. juli 2024)
Da jeg gjettet at sitatet var «
av Olav H. Hauge eller noe sånt», glemte jeg at Hauge skrev på nynorsk (eller
kanskje jeg ikke visste det).
Setningen er skrevet av
kunstnerinnen Aud Marit Skarrebo Holmen. Den er en del av kunstprosjektet «Refleksjoner»
som består av en rekke ord, setninger og setningsbrokker inni, utenpå og
utenfor Sinsen kirke. Her er noen av de andre ordene:
– LYSE (Står på kirkens frontvegg.)
– er det noen som vet / hvilken
retning det er / hvor langt det er igjen / eller hvor vi har vært
– KORREKT (O’en her utgjøres
av en klokke. De andre bokstavene er dannet av ordet BILDE gjentatt mange
ganger.)
– TRO (Her er bokstavene
dannet av ordet TVIL gjentatt mange ganger)
– kanskje er det plass (Setningen
står på en benk.)
– den ene dagen griper den andre
i å være for kort
– nesten helt uten stemme
– om noe berører / er det /
virkelig
E, HUN SOM TOK MEG PÅ FERSKEN I
DET JEG FOTOGRAFERTE EN LEKESAU
E skrev manus til flere av
episodene av den norske spenningsserien Furia. I forrige hefte har jeg med et
bilde fra serien. Det er fra episode 1 eller 2. Her var hun ikke involvert. Bra
for meg, siden jeg, da jeg snakket med E om serien utenfor Gamle Logen,
nevnte at jeg fant disse episodene litt svake.
Siste replikk i følgende
samtale falt heldigvis aldri:
Jeg: – Nå har jeg sett «Furia».
E: – Ja ha. Og hva synes du?
Jeg: – Jo, den var spennende
den, men jeg synes de to første episodene var litt så som så.
– Å. Det var dem jeg skrev
manus til.
EGS, HENNE JEG TRAFF PÅ GAMLE
LOGEN
På barneskolen var hun blodfan
av Marve Fleksnes. En dag forærte hun læreren, altså meg, en mørk blå t-skjorte
med 1) et bilde av Fleksnes (med matroslue) sittende i et cocktailglass og 2) teksten:
– Skal det være en, Marrta? Så du blir litt i farrta?
CMXXIX
Lørdag 21. september 2024, gnager, krysset Ekebergveien/
Alnafetgata
Gåtur Bjølsen – Gamlebyen – Ekeberg. Møter EGS tilfeldig:
Jeg: – Takk for sist (→ dette heftet, 26). Etter
at jeg traff deg kom jeg til å tenke på at du en gang ga meg ei T-skjorte. Kan
du huske det?
EGS: – Nei.
Jeg: – Det var et artig motiv på den. Helt
kongelig.
EGS: – Å, ha slags motiv var det, da?
Jeg: – Det sier jeg ikke, du får tenke, så sier jeg
det neste gang vi møtes.
Ekeberg – Nordstrand – Hauketo – Toppåsen – Holmlia –
Kolbotn. Tar et vindusbord på restaurant Gamle Tårnhuset.
Dagens middag: 1) brød og smør med et et glass
sjampanje til, 2) røkt andebryst 3) fiskesuppe og en pilsener 4) vaniljeis,
kaffe og en armanjakk.
Dagens lesestoff: Klassekampen, Dag & Tid,
Morgenbladet, Proust.
I bakgrunnen: Gamlebyen menighetshus (tegnet av Harald
Olsen, bygd i 1899). Huset benyttes nå av den etiopisk-ortodokse kirken.
CMXXX
Mandag 23. september 2024, bamse, Ensjøveien
Ut som en virvelvind etter undervisningen. Går over
Tøyen, Ensjø, Etterstad og Bryn til Manglerud bad der jeg svømmer. Går så ned
til T-banestasjonen der jeg møter kollega N tilfeldig. Han står på perrongen på
den andre siden. Vi roper frem og tilbake:
N: – Hva gjør du på disse trakter?
Jeg: – Jeg har svømt. Nå skal jeg ta banen opp til Frognerseteren for å spise middag!
N: – Perfekt. Hvorfor ligge på sofaen. Man lever bare en gang!
Jeg: – Nettopp. Hvile kan man gjøre i graven!
Han peker på tennene sine:
N: – Gullguttene!
Jeg: – Gullsprekkene!
(Vi har begge gulltann samt stort mellomrom mellom
fortennene, jeg har derfor gitt oss hedersbetegnelsen “Gullsprekkene”.)
Jeg tar banen gjennom byen. Ved Majorstua mister jeg en
bit av en av ei fortann i underkjeven. Mister lysten på turen til setra. Hvis
nå tanna ryker helt i dag, må jeg vel i verste fall ned på Tannlegevakta, og da
er det bedre å ikke være oppe i høyden.
Majorstua – Vinderen – tilbake til Majorstua – buss 20
til Sagene.
Så langt holder resten av tanna, og mat må man uansett
ha. Jeg går opp til Lille O der jeg tar det runde bordet ved peisen. Spiser
bouillabaisse og crème brulee. Drikker kaffe. Leser Proust. Spaserer hjemover
langs elva.
På Lille O ser Marcel på Albertine mens hun sover. Så går han ut i bygatene der han lytter til torgkonenes utrop (en passasje jeg husker fra forrige lesning):
– (Man kunne) høre hvorledes grønnsakkonen bak sin
lille vogn brukte gregorianske vendinger i sitt litani:
Fine artiskokker
Friske artiskokker
Ar – tiskokker
I Oslo, jeg tror det var ved Sagene frukt og grønt,
så jeg en gang en håndskrevet plakat med denne teksten:
Bananer
Bananer
Vi har små bananer
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar