DCCCLXXVI
Tirsdag 4. juni 2024, bamse/ sutteklut, Maridalsveien
Går ned til Olaf Ryes plass etter arbeidet. Kjøper en
rom-rosin-is. Går den alternative hjemveien Markveien – Øvrefoss – Thorvald Meyers
gate – Sagveien – Maridalsveien. Finner dermed bamsen.
På det frostede feltet i vinduet på bildet står det Stålmannen
i versaler. Hver gang jeg har sett dette tidligere har jeg bare tenkt Stalin
uten videre refleksjon. Nå titter jeg inn og ser at det henger bilder av
superhelten Stålmannen på veggene. Jeg tror lokalet huser et lite designbyrå.
Stålmannen er ham vi i dag kaller Supermann.
EKSTRA
Fra den norske spenningsserien Furia. Hovedpersonen, spilt av Pål Sverre Hagen, er hjemme med dattera si når en gjeng fæle skurker bryter seg inn. Han tar dattera på armen og går opp i annen etasje for å gjemme seg. (Spørs hvor lurt det er.) Dattera mister kaninen Toots, som hun alltid har med seg, i trappa. Far må selvsagt ned for å hente Toots, selv om det er livsfarlig.
DCCCLXXVII
Søndag 9. juni 2024, hjemmelaget dukke, Sarpsborggata
Setter meg ved mitt faste bord på Sagene samfunnshus. Leser
Morgenbladet.
C melder: – Kommer straks.
Jeg: – Dobry.
Så ringer J og inviterer på kaffe og kake på Torshov.
C kommer. Hun takker entusiastisk ja til å ta turen
over elva heller enn å henge på samfunnshuset. Vi spaserer over til J’s bygård,
Italiagården. Setter oss i bakgården.
C: – Det er ikke bare Oslo som har flotte bygårder.
La oss ta København, der er bygårdene flottere enn her, men bakgårder som
denne, det har de ikke. Dette er mer enn en bakgård, det er en park!
En blid, vinkende J viser seg i vinduet. Vi venter på
at han skal komme ut, men det gjør han ikke. Det går en halv time.
Jeg: – Hvorfor kommer han ikke ut? Har han fått et
infarkt? Nei, han er et surrehode, han driver med ett eller annet, har fått en
eller annen ide, går rundt sin egen akse.
J (tenker): – Hvorfor kommer de ikke inn? Er det
ikke litt frekt av dem å bare bli sittende der ute og røyke den ene sigaretten
etter den andre når jeg har invitert på kaffe og de har takket ja?
Den enkle misforståelsen “ute/ inne” blir etterhvert avklart
og vi går opp. J serverer sjokoladekake og kaffe med varm melk.
C: – Kaken er fantastisk god, mjuk inni og sprø
utenpå.
J: – Vil dere ha litt hvitvin?
Jeg: – Litt hvitvin har vel aldri skadet noen.
J: – La meg også by på litt hjemmelaget kirsebærsnaps.
Snaps, sigaretter, samtale og mer hvitvin. Nordafrikansk
folkemusikk.
Formiddagen går over i ettermiddag. Jeg spaserer tilbake
til Bjølsen med C. Avskjed i krysset Maridalsveien/ Mogata.
Opp Sandakerveien. Tanken er å spise røkte reker på
Lille O for så å avslutte dagen med et bad. Men det er litt kaldt og jeg
er ikke sulten, så det blir med tanken. Går hjemover langs elva. Finner dukken.
DCCCLXXVIII
Mandag 10. juni 2024, kanin, Tøyen
Grünerløkka skole har Lokalsamfunnsuke. Hvert
trinn har sitt emne, vi på 4. har Kunst og kultur. I dag ser vi på de
fem store veggmaleriene på Tøyen. Ved lekeplassen bak det gamle Munch-museet er
det en gjenglemt-stasjon. Der henger kaninen. Bør den være med i Hovedmaterialet
eller er den for mye av en sitting duck? Jeg er i tvil, men den får være
med.
EKSTRA
Mandag 10. juni 2024, liten hai, Botanisk hage
Det var elev C (→8. april 2024) som
fant den, jeg kategoriserer den derfor som ekstramateriale.
Elev C: – Disse får man bare kjøpt på museumsbutikken
her.
Han tok den med seg.
Tirsdag 11. juni 2024, i klasserommet,
rett før oppstart av første time:
Jeg (henvendt til elev C): – Jeg
har lagt ut den haien du fant i går på bloggen, og jeg har sitert deg. Du kan
gå inn og se hvis du vil.
Elev C: – OK, men det er ikke
en hai, det er en spekkhogger.
T: – Men den har jo så slank
kropp. For meg ser den ut som en typisk hai. Hvordan kan du si så bestemt at den
er en spekkhogger?
Elev C: – Man ser det på
den. Det er slik spekkhoggere ser ut.
((→12. juni 2023) Det hender ikke sjelden at jeg ser ormer når jeg er ute på tur. 12. juni i fjor traff jeg på to. Jeg fotograferte begge og viste bildene til elevene. Orm 1 var en hoggorm, det var klart. Men så var det orm 2 da…
Elev C identifiserte den raskt som en stålorm.)
Tirsdag 11. juni 2024, hjemme i Kongsberggata, real
time
Først nå, mens jeg sitter og skriver teksten over,
legger jeg merke til at funnet har tverrstilt (vannrett) halefinne.
Fortelleren i romanen Moby Dick av Herman
Melville mener at hvalen er en fisk. Han vet godt hvordan hvalen fungerer, og
han vet godt at den innenfor den rådende vitenskap er kategorisert som pattedyr
og ikke-fisk. Men for ham trumfer dyrets levemåte og fremtoning dets
respirasjons- og forplantningssystem. Han definerer dermed hvalen som “en
lungefisk med tverrstilt hale” (hvis jeg husker riktig).
Jeg har to-tre ganger hørt påstanden: Herman
Melville trodde at hvalen var en fisk.
Funnet har altså tverrstilt halefinne. Jeg må
diskutere dette med elev C i morgen. Er det derfor han så klart kan si at det
er en spekkhogger og vel dermed en hval?
EKSTRA
Fredag 14. juni 2024, bamse, Sagveien/ Maridalsveien
Beinflyr ned til Grønland etter en kort arbeidsdag.
Tar et utebord på Mad Goat på Teaterplassen. C kommer. Samtale og fire små,
sterke øl (først to hazy IPA’er, så en søt, smudi-aktig en, og til sist
en Double Barrel Aged Anagram Blueberry Cheesecake Stout, denne i stettglass).
Formiddag blir til ettermiddag og vi tar avskjed. C
sykler nordover mens jeg går bort til Engebret café. Der leser jeg Veien til
Swann av Marcel Proust og spiser boknatorsk. Går så hjemover. Finner bamsen
ved den nedlagte bruktsjappa Snurrepiperier. Jeg lurte tidligere på om noen drev og plasserte mistede lekedyr her.
Kolleger har fortalt om bamsen, at de i det siste har
observert den på ulike steder i området Grünerløkka/ Ila/ Sagene.
Den er en og en halv meter lang og kan dermed ikke
være mistet. Kanskje er den en slags gatemorsomhet – en eller annen flytter den
vel fra sted til sted i området for moro skyld.
DCCCLXXIX
Søndag 16. juni 2024, bjørn, Sagene torg
Går til gudstjeneste i Sagene kirke. Legger så ut på
gåtur. Finner bjørnen. Sagene – Blindern – Vinderen – Ullerntoppen – Røa – ned Mærradalen
– Smestad – Majorstua. Tar et bord på Larsen restaurant. Spiser en hakkebøff. Leser
Proust:
– “Francoise,
De skulle vært her for fem minutter siden, da hadde De sett Madame Imbert gå
forbi med en bunt asparges som var dobbelt så tykke som dem vi får hos Madame
Callot; prøv å få vite av hushjelpen hennes hvor hun har fått tak i dem (…) “Det
skulle ikke forundre meg om de kom fra sognepresten,” svarte Francoise. “Fra
sognepresten! Hvordan kan De falle på en slik tanke!” svarte tante Leonie med
et skuldertrekk. “De vet godt hvilke elendige små asparges den mannen alltid
har hatt…”
DCCCLXXX
Torsdag 20. juni 2024, ku, Sandakerveien
Tar et utebord på Lille O. Spiser røkte reker og hvit
sjokolademousse med is. Leser Proust:
– “Hva slags vær er det ute, M. Bloch, er det
virkelig mulig at det har regnet?” (…) “Monsieur, jeg er ute av stand
til å si dem hvorvidt det har regnet eller ikke. Jeg lever så fullstendig
utenfor enhver fysisk betingethet at mine sanser ikke lenger gjør seg den umake
å informere meg om det.” – “Men han er jo åndssvak, denne vennen din,” sa min
far til meg da Bloch var gått. “Han kan ikke en gang si hva slags vær det er!
Som om det finnes noe mer interessant! Han må være komplett idiot.”
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar