DCCCLXXXI - DCCCLXXXV: dyr, tiger, kaniner, fantorangen

DCCCLXXXI

Tirsdag 25. juni 2024, dyr, Skorkeberg allé, Drøbak

Finner dyret (mus? elefant?) rett ved trappen til mors leilighet. Tar bildet. Går opp og blir mottatt av mors entusiastiske hund C. Søster, Ø og nevø M kommer. Mor serverer seifilet i fløtesaus, så jordbær med fløte.

Bildet: Her begynner ruta jeg følger når jeg går tur med hunden ned til sentrum. Bak gjerdet ligger en dam. I den lever det salamandere.

DCCCLXXXII

Mandag 1. juli 2024, tiger, Riflegata

Går over til Torshov der jeg møter J på Espressohouse. Kaffe og samtale. Dag & Tid-kvissen (11 poeng).

Tar farvel med J og går ned til Bankplassen der jeg tar et utebord på Engebret café. Fetter B kommer. Samtale og lønsj (sild, rugbrød, øl og akevitt).

Tar farvel med fetter B og går opp til Nydalen der jeg tar et bad i elva. Finner tigeren på vei hjemover.

Riflegata er ikke, selv om det ikke er mye om å gjøre, like ikkeeksisterende som Agdergata (→14. juli 2022) som vel bare er en gressbakke. To bygninger har adressen Riflegata: den gamle vannvokterboligen (→17. mars 2021) og en barnehage. “Gata” består av en innkjørsel og en smal, gruslagt turvei.

DCCCLXXXIII

Tirsdag 2. juli 2024, kanin, Gesellsvingen, Rykkinn, Bærum

Legger ut på sykkeltur men mister motivasjonen på Sagene torg. Drar hjem igjen. Møter naboen (regissøren TØ) i bakgården:

T: – Hei.

TØ: – Jøss, i dag så du ut som en proffsyklist.

T: – Det må jeg si var litt av en kompliment.

TØ: – Sier du det. Det kommer vel an på.

T: – Hvordan kan det komme an på noe?

TØ:  – For meg villle det vært en kompliment, men du har kanskje andre verdier.

T: – Å, jeg vet ikke det. Jeg er uansett ikke mye til proffsyklist. Hadde tenkt meg til Bærums verk men mistet motivasjonen etter to kvartaler. Det rare er at den nå driver og kryper tilbake. Motivasjonen, altså. Jeg kan kjenne den. Skal jeg sykle eller ikke sykle?

TØ: – Det er jo bare å gjøre det.

T: – Nettopp. Men den hjelmen orker jeg ikke. Den presser på hodet så jeg ikke kan tenke.

Jeg legger fra meg hjelmen i gangen og prøver igjen. Nå går det bra, motivasjonen holder.

Bjølsen – Majorstua – Røa – Bogstad – over Lysakerelva og inn på Ankerveien som jeg følger helt til Stein gård.

Ankommer Bærums verk. Tar et utebord på Værtshuset. Spiser brød med smør, fiskesuppe, kalvefilet med bearnaisesaus og jordbærsuppe med vaniljeis. Leser Swanns kjærlighet av Proust:

Den stakkars Swann er opp over ørene forelsket i Odette. Da de møttes første gang syntes han ikke hun var særlig pen og ikke særlig interessant. Men nå er han helt forgapt. Odette har nemlig vært lur nok til å benytte den gode gamle push-pull-strategien: av og til er hun kjærlig og søt mot Swann, andre ganger holder hun ham på avstand. Stakkars Swann? Ikke egentlig. Han skjønner jo dynamikken, men han vil ha dette ustabile, spennende forholdet. Han tror at han vil gifte seg med henne, men han skjønner at:

 – (…) det han således lengtet efter, det var en ro, en fred som ikke ville være noen gunstig atmosfære for hans kjærlighet. Når Odette sluttet å være en evig fraværende, evig savnet fantasiskikkelse, når hans kjærlighet til henne ikke lenger var denne hemmelighetsfulle uro (…) men var gått over i hengivenhet og takknemlighet, når deres samliv var kommet inn i en normal form som gjorde slutt på hans melankoli og hans galskap, så ville alt det som Odette foretok seg forekomme ham svært uinteressant.

Tar fatt på hjemveien. Finner kaninen. I det jeg skal til å fotografere den, sykler en kvinne forbi:

Hun: – Du må bruke hjelm!

Jeg: – Jeg må ingenting!

Rykkinn – Sandvika – Kadettangen – Høvik – Lysaker – langs fjorden til Skøyen – Majorstua – Sagene – Nydalen – hjem.

DCCCLXXXIV

Onsdag 3. juli 2024, kanin, Hans Nielsen Hauges gate

Tar en kort, rolig sykkeltur. Finner kaninen i Hans Nielsen Hauges gate, der jeg en gang bodde. (I min første selveide leilighet. Pris: 260 000. Jeg malte kjøkkenet knall rødt, stua knall grønn og toalettet knall blått.)

Fortsetter opp til Bjerkebanen, over til Kjelsås og ned til Storo senter der jeg trener litt styrke. (Kroppen må ha sitt.) Kjøper så en skjeggtrimmer (med øre- og nese-funksjon) og en flaske sjampanje (Coutelas).

Ned til Baker Hansen i Nydalen. Tar et utebord. Drikker kaffe og spiser et stykke marsipankake (med valnøtter). Leser Swanns kjærlighet:

Odette virker mindre og mindre interesessert i Swann. Jeg mener å huske (fra forrige lesning (2001)) at de to gifter seg til sist, men per nå (34 sider igjen av boka) ser det mørkt ut.

DCCCLXXXV

Onsdag 3. juli 2024, Fantorangen, Maridalsveien

Ikler meg min hvite lindress (→15. juni 2022) og flanerer nedover mot byen. Finner Fantorangen, fotograferer og fortsetter ned til Tullinløkka.

Det er litt regn i luften. Jeg setter meg under en stor parasoll på vinbaren Becco, drikker et snitt pilsener og leser Proust. JB kommer.

Restaurant Mon Oncle ligger på hjørnet her. Det er der vi skal spise årets store måltid. Klokken 17.58 går vi bort til inngangsdøra og de lukker oss inn.

Måltidet avsluttes med petit fours, blant dem en liten madeleinekake.

DCCCLXXVI - DCCCLXXX: bamse, hjemmelaget dukke, kaniner (en av dem ekstra), liten hai (ekstra), stor bamse (ekstra), bjørn, ku

DCCCLXXVI

Tirsdag 4. juni 2024, bamse/ sutteklut, Maridalsveien

Går ned til Olaf Ryes plass etter arbeidet. Kjøper en rom-rosin-is. Går den alternative hjemveien Markveien – Øvrefoss – Thorvald Meyers gate – Sagveien – Maridalsveien. Finner dermed bamsen.

På det frostede feltet i vinduet på bildet står det Stålmannen i versaler. Hver gang jeg har sett dette tidligere har jeg bare tenkt Stalin uten videre refleksjon. Nå titter jeg inn og ser at det henger bilder av superhelten Stålmannen på veggene. Jeg tror lokalet huser et lite designbyrå.

Stålmannen er ham vi i dag kaller Supermann.

EKSTRA

Fra den norske spenningsserien Furia. Hovedpersonen, spilt av Pål Sverre Hagen, er hjemme med dattera si når en gjeng fæle skurker bryter seg inn. Han tar dattera på armen og går opp i annen etasje for å gjemme seg. (Spørs hvor lurt det er.) Dattera mister kaninen Toots, som hun alltid har med seg, i trappa. Far må selvsagt ned for å hente Toots, selv om det er livsfarlig.

DCCCLXXVII

Søndag 9. juni 2024, hjemmelaget dukke, Sarpsborggata

Setter meg ved mitt faste bord på Sagene samfunnshus. Leser Morgenbladet.

C melder: – Kommer straks.

Jeg: – Dobry.

Så ringer J og inviterer på kaffe og kake på Torshov.

C kommer. Hun takker entusiastisk ja til å ta turen over elva heller enn å henge på samfunnshuset. Vi spaserer over til J’s bygård, Italiagården. Setter oss i bakgården.

C: – Det er ikke bare Oslo som har flotte bygårder. La oss ta København, der er bygårdene flottere enn her, men bakgårder som denne, det har de ikke. Dette er mer enn en bakgård, det er en park!

En blid, vinkende J viser seg i vinduet. Vi venter på at han skal komme ut, men det gjør han ikke. Det går en halv time.

Jeg: – Hvorfor kommer han ikke ut? Har han fått et infarkt? Nei, han er et surrehode, han driver med ett eller annet, har fått en eller annen ide, går rundt sin egen akse.

J (tenker): – Hvorfor kommer de ikke inn? Er det ikke litt frekt av dem å bare bli sittende der ute og røyke den ene sigaretten etter den andre når jeg har invitert på kaffe og de har takket ja?

Den enkle misforståelsen “ute/ inne” blir etterhvert avklart og vi går opp. J serverer sjokoladekake og kaffe med varm melk.

C: – Kaken er fantastisk god, mjuk inni og sprø utenpå.                

J: – Vil dere ha litt hvitvin?

Jeg: – Litt hvitvin har vel aldri skadet noen.

J: – La meg også by på litt hjemmelaget kirsebærsnaps.

Snaps, sigaretter, samtale og mer hvitvin. Nordafrikansk folkemusikk.

Formiddagen går over i ettermiddag. Jeg spaserer tilbake til Bjølsen med C. Avskjed i krysset Maridalsveien/ Mogata.

Opp Sandakerveien. Tanken er å spise røkte reker på Lille O for så å avslutte dagen med et bad. Men det er litt kaldt og jeg er ikke sulten, så det blir med tanken. Går hjemover langs elva. Finner dukken.

DCCCLXXVIII

Mandag 10. juni 2024, kanin, Tøyen

Grünerløkka skole har Lokalsamfunnsuke. Hvert trinn har sitt emne, vi på 4. har Kunst og kultur. I dag ser vi på de fem store veggmaleriene på Tøyen. Ved lekeplassen bak det gamle Munch-museet er det en gjenglemt-stasjon. Der henger kaninen. Bør den være med i Hovedmaterialet eller er den for mye av en sitting duck? Jeg er i tvil, men den får være med.

EKSTRA

Mandag 10. juni 2024, liten hai, Botanisk hage

Det var elev C (→8. april 2024) som fant den, jeg kategoriserer den derfor som ekstramateriale.

Elev C: – Disse får man bare kjøpt på museumsbutikken her.

Han tok den med seg.

Tirsdag 11. juni 2024, i klasserommet, rett før oppstart av første time:

Jeg (henvendt til elev C): – Jeg har lagt ut den haien du fant i går på bloggen, og jeg har sitert deg. Du kan gå inn og se hvis du vil.

Elev C: – OK, men det er ikke en hai, det er en spekkhogger.

T: – Men den har jo så slank kropp. For meg ser den ut som en typisk hai. Hvordan kan du si så bestemt at den er en spekkhogger?

Elev C: – Man ser det på den. Det er slik spekkhoggere ser ut.

((→12. juni 2023) Det hender ikke sjelden at jeg ser ormer når jeg er ute på tur. 12. juni i fjor traff jeg på to. Jeg fotograferte begge og viste bildene til elevene. Orm 1 var en hoggorm, det var klart. Men så var det orm 2 da…                              

Elev C identifiserte den raskt som en stålorm.)

Tirsdag 11. juni 2024, hjemme i Kongsberggata, real time

Først nå, mens jeg sitter og skriver teksten over, legger jeg merke til at funnet har tverrstilt (vannrett) halefinne.

Fortelleren i romanen Moby Dick av Herman Melville mener at hvalen er en fisk. Han vet godt hvordan hvalen fungerer, og han vet godt at den innenfor den rådende vitenskap er kategorisert som pattedyr og ikke-fisk. Men for ham trumfer dyrets levemåte og fremtoning dets respirasjons- og forplantningssystem. Han definerer dermed hvalen som “en lungefisk med tverrstilt hale” (hvis jeg husker riktig).

Jeg har to-tre ganger hørt påstanden: Herman Melville trodde at hvalen var en fisk.

Funnet har altså tverrstilt halefinne. Jeg må diskutere dette med elev C i morgen. Er det derfor han så klart kan si at det er en spekkhogger og vel dermed en hval?

EKSTRA

Fredag 14. juni 2024, bamse, Sagveien/ Maridalsveien

Beinflyr ned til Grønland etter en kort arbeidsdag. Tar et utebord på Mad Goat på Teaterplassen. C kommer. Samtale og fire små, sterke øl (først to hazy IPA’er, så en søt, smudi-aktig en, og til sist en Double Barrel Aged Anagram Blueberry Cheesecake Stout, denne i stettglass).

Formiddag blir til ettermiddag og vi tar avskjed. C sykler nordover mens jeg går bort til Engebret café. Der leser jeg Veien til Swann av Marcel Proust og spiser boknatorsk. Går så hjemover. Finner bamsen ved den nedlagte bruktsjappa Snurrepiperier. Jeg lurte tidligere på om noen drev og plasserte mistede lekedyr her.

Kolleger har fortalt om bamsen, at de i det siste har observert den på ulike steder i området Grünerløkka/ Ila/ Sagene.

Den er en og en halv meter lang og kan dermed ikke være mistet. Kanskje er den en slags gatemorsomhet – en eller annen flytter den vel fra sted til sted i området for moro skyld.

DCCCLXXIX

Søndag 16. juni 2024, bjørn, Sagene torg

Går til gudstjeneste i Sagene kirke. Legger så ut på gåtur. Finner bjørnen. Sagene – Blindern – Vinderen – Ullerntoppen – Røa – ned Mærradalen – Smestad – Majorstua. Tar et bord på Larsen restaurant. Spiser en hakkebøff. Leser Proust:

 – “Francoise, De skulle vært her for fem minutter siden, da hadde De sett Madame Imbert gå forbi med en bunt asparges som var dobbelt så tykke som dem vi får hos Madame Callot; prøv å få vite av hushjelpen hennes hvor hun har fått tak i dem (…) “Det skulle ikke forundre meg om de kom fra sognepresten,” svarte Francoise. “Fra sognepresten! Hvordan kan De falle på en slik tanke!” svarte tante Leonie med et skuldertrekk. “De vet godt hvilke elendige små asparges den mannen alltid har hatt…”

DCCCLXXX

Torsdag 20. juni 2024, ku, Sandakerveien

Tar et utebord på Lille O. Spiser røkte reker og hvit sjokolademousse med is. Leser Proust:

– “Hva slags vær er det ute, M. Bloch, er det virkelig mulig at det har regnet?” (…) “Monsieur, jeg er ute av stand til å si dem hvorvidt det har regnet eller ikke. Jeg lever så fullstendig utenfor enhver fysisk betingethet at mine sanser ikke lenger gjør seg den umake å informere meg om det.” – “Men han er jo åndssvak, denne vennen din,” sa min far til meg da Bloch var gått. “Han kan ikke en gang si hva slags vær det er! Som om det finnes noe mer interessant! Han må være komplett idiot.”