DCCCXLVI - DCCCL: bamse, figur, kylling/ eggvarmer (ekstra), kaniner, antropomorfe biler (ekstra), figur

DCCCXLVI

Søndag 17. mars 2024, bamse, Sandakerveien

Gåtur Bjølsen – Adamstuen (der jeg ser en rotte) – Majorstua (der jeg ser Odd Karsten Tveit) – Frognerparken – Bygdøy – Havnepromenaden til Bispevika – Tøyen – Torshov (der jeg gjør funnet) – Bjølsen. Tar et vindusbord på Mat & Mer. Spiser raggmunker (potetpannekaker) med flesk og tyttebær. Drikker en pilsener. Leser ut Solenoid. Mot slutten av boka får hovedpersonen en datter med sin kjæreste. Barnet får navnet Irina etter sin mor. I Bucuresti, der det hele foregår, er det apokalyptiske tilstander. Slik slutter boka:

– Og nå vil jeg om noen øyeblikk sette fyr på også disse siste arkene over avgrunnen. Jeg vil se en stund på hvordan askeflakene i store spiraler vil synke ned mot dens bunnløse dyp. Så skal vi gå mot øst. Jeg har snakket med Irina og vi vet hva vi skal gjøre. Vi skal gå i veikanten gjennom Voluntari kommune, og når vi nærmer oss Afumati, skal vi gå inn i en liten eikeskog der vi en gang plukket nøtter. Der er det et lite kapell i ruiner som venter på oss, som vil være, noe jeg har skjønt helt siden jeg så det, vår siste bolig. Der, mellom de forfalne veggene dekket med fresker, skal vi flytte inn, der skal vi elske og la jenta vår vokse opp, der skal vi sammen bli gamle. Der skal jeg skyve hodet dypt inn i drømmenes vann, og som en skumring skal Irina smelte inn i brystet mitt. Vi skal bli der for bestandig, i ly for de skremmende stjernene. 

   

DCCCXLVII

Lørdag 30. mars, Påskeaften 2024, figur ved Sinsen kirke

Gåtur Bjølsen – Skullerudstua. Tar et vindusbord. Spiser et karbonadesmørbrød og drikker solbærsaft. Leser del 4 av Solvej Balles Om utregning av romfang og Teologisk-politisk avhandling av Baruch Spinoza  

                 

EKSTRA

Mandag 1. april 2024, kylling/ eggvarmer, Skøyen

Setter meg på Kaffebrenneriet på Sagene. Leser Solvej Balle. A kommer (med hunden L). Vi går til Frognerparken og ned til fjorden. Så følger vi Havnepromenaden til Tjuvholmen der vi tar et utebord på restaurant Venti Venti. Lønsj og samtale, blant annet om Spinoza og om hvordan A skal få til en aprilsnarr som er god nok til å lure sønnen J.

DCCCXLVIII

Onsdag 3. april 2024, kanin, Arendalsgata

På bildet ser du Memento Tattoo. Fra nettsiden deres:

– Memento Tattoo er et tatoveringsstudio med mye hjerterom og godt humør. Du finner oss i hyggelige lokaler på vakre Sagene i Oslo.

DCCCXLIX

Lørdag 6. april 2024, kanin, Holmendammen terrasse

Svømming og badstu på Manglerud bad. Bane 1 til Frognerseteren. Setter meg i Finstua. Leser Klassekampen og den nye romanen Filmskaperen av Daniel Kehlmann. I kapittelet Påfugler forsøker regissøren G. W. Pabst å overtale Greta Garbo til å spille hovedrollen i en film han planlegger. Hun mener filmen ikke er noe for henne og svarer skarpt nei.

– Hun var lei seg for at hun hadde måttet snakke sånn til ham, men var det èn ting livet hadde lært henne, så var det at regissører ikke respekterte et mildt nei, rett og slett av den grunn at mennesker som aksepterte et mildt nei, aldri hadde kunnet bli regissører.

D og K kommer. Tid for lønsj. For min del: tartar av elg, pilsener, akevitt og en Irish coffee.

Vi går ned mot Smestad i lett regn. Jeg finner kaninen.

EKSTRA

Mandag 8. april 2024, to antropomorfe biler, Torshovdalen

Tur til Torshovdalen med elevene. Bål og variert lek. Elev C finner bilene.

Elev H: – Hvorfor finner han alltid ting?

Jeg:  – Han er Espen Askeladd.

Går man rett frem opp bakken, kommer man til Rendezvous kro, den som kalles Renna (→9. august 2018). For en uke siden satt en ung mann der og drakk øl med en venninne. Så dro de hjem til leiligheten hans på Grünerløkka der han drepte henne.

Det har vært mange drap i Norge i år, 24 så langt.

DCCCL

Fredag 12. april 2024, figur, Botanisk hage

Ut som en vind etter undervisningen. Gjennom Botanisk hage der jeg finner figuren. Videre til Manglerud bad der jeg svømmer og tar badstu. Bane og buss til Nydalen. Ned til restaurant Lille O der jeg tar et bord. Spiser couscous med uer, stekt ørret og sjokolademousse. Drikker pilsener, kaffe og en liten vodka. Leser ut Filmskaperen av Daniel Kehlmann. Slik slutter boka:

– Varmen i ansiktet føles behagelig, som da jeg var syk som barn. Da kom legen. «Lille Franz, er vi syke?» sa doktor Sämann alltid. Den kjølige hånden hans på pannen min. Og hver gang tenkte jeg, men doktor Sämann er jo ikke syk, så hvorfor sier han vi? Syk er det jo bare jeg som er.