DCCCXXXVI - DCCCXL: spøkelse, gorilla, sommerfugl, and, bamse

DCCCXXXVI

Mandag 19. februar 2024, spøkelse, Sollerudstranda

Setter meg på Baker Hansen i Majorstukrysset. Leser Solenoid og de faste avisene (Dag og Tid, Klassekampen og Morgenbladet). Drikker kaffe og spiser et stykke Fransk flørt (ostekake).

C kommer. Ø kommer. Tid for tur.

Majorstua – Frognerparken – Bestumkilen – langs fjorden til Lysaker.

Rast ved Svartebukta båtbrygge. Jeg byr på trøffelsalami (fra Ask gård). C byr på akevitt. (Hun har flere slag, man kan velge hva man vil ha.)

Videre til Fornebu. Bort til Oslofjord folkehøgskole. Vi går inn. Først virker bygget helt folketomt, men så kommer det en mann bort til oss, kanskje skolens rektor eller en lærer:

Jeg: – Er det ikke slik at det henger et bilde av Martin Luther King her?

Mannen: – Jo, rett her borte ved spisesalen. King talte for elevene på skolen vår  i 1964. Han var i Norge for å motta fredsprisen. Hvorfor er dere her? Er dere baptister?

Vi: – Nei, vi er bare barneskolelærere på tur.

Ø: – Hvorfor kom Martin Luther King akkurat hit for å holde tale?

Mannen: – Fordi han var baptist, og dette er en baptistisk skole. Dere er altså på tur. Hvor er dere på vei?

Jeg: – Vi har tenkt oss ut til Sjøengen kro.

Mannen: – Sjøengen kro, ja det er jo rett her borte. 

(Det er en mil!) 

Vi fortsetter langs fjorden rundt Høvikodden og inn til Sandvika. Ø bestemmer seg for å ta toget hjemover.

Jeg (hvisker i øret hans): – Iskariot!

C og jeg går videre til kroa der vi tar et vindusbord. Biff szechuan og pilsener. Sjakk.

Opp Snippebakken og bort til den helt spesielle Slependen stasjon. Tog til Skøyen. Buss 20 hjem til Sagene.  

Fra Solenoid:

Hovedpersonen forteller om da han som niåring oppdaget litteraturen (Han leste en bok om Egypt):

– (Forfatteren) hadde plantet en podekvist, en bit av sin hjerne i hjernen min. Egypts verden hadde dukket opp som et spøkelse der våre sinn fløt sammen. (…) Jeg hadde vært der, i Memfis. (…) (Jeg hadde) lagt enda en farget kule til de andre som trillet om hverandre i skallen min.

DCCCXXXVII

Tirsdag 20. februar 2024, gorilla, Årrundveien, Lofthus

Gåtur Bjølsen – Sinsen – Økern – Tveita – Haugerud – Lindeberg – Furuset – Grorud – Rødtvet – Tonsenhagen – Lofthus – Kjelsås – ned langs elva til Nydalen. Tar et bord på Trattoria Crudo. Leser Solenoid. Spiser carpaccio, brodetto di mare (fiske- og skalldyr-ragu) og tiramisu.

– Da jeg var tolv år gammel, ble redselen min for verden akutt og nøyaktig. For første gang forsto jeg at det ikke var kjever, hjørnetenner, klør, harpuner, disse bestialske monstre (…) som var kilden til min uopphørlige uro, men tomheten, intetheten, det usette.

DCCCXXXVIII

Lørdag 24. februar 2024, sommerfugl, Monrads gate

Bjølsen – Carl Berner. Setter meg på Samson bakeri. A kommer. Samtale. Dag og Tid-kvissen (15 poeng). Spørsmål 10: -– Kva slags rovpattedyr finst i artar med forstavingane flekk-, brun- og stripe- ? Den siste arten i familien heiter jordulv. (Svaret er “hyene”.)

A: – Jeg ble en gang frastjålet shortsen min av en hyene.

Jeg: – Du lyver.

A: – Det gjør jeg ikke. Det var i Namibia. Den stjal også tre hermetikkbokser.

Jeg forlater A og legger ut på tur. Carl Berner – Tøyen – Gamlebyen – Havnepromenaden – Vika – Frogner – Homansbyen. Setter meg på Lorry. Spiser skrei, lever og rogn. Leser kapittel 33 i Solenoid. Kapittelet byr på en forferdelig tannlege-/ helvetes-visjon.

– Jeg satte meg, jeg også, med hjertet i halsen, på den ledige stolen, som plutselig knep meg fast med håndjernene sine. Også halsen min ble festet med stålbånd, så jeg ikke kunne løfte hodet fra nakkestøttene. Lyset blendet meg, det føltes like levende selv om jeg lukket øynene. Jeg var den fløyelsmyke, uskyldige sommerfuglen med fjærkledde antenner og vinger av hvit, ubesmittet plysj, havnet i edderkoppens nett av sammentrengt redsel.

Homansbyen – Bislet – Lovisenberg – Bjølsen.

DCCCXXXIX

Mandag 26. februar 2024, and, Torshovgata

Ut som en virvelvind etter undervisningen. Grünerløkka – Rådhusplassen – Frogner – Bestumkilen – Havnepromenaden – Bispevika – Galgeberg – Botanisk have – Torshov. Setter meg på Trikkestallen. Spiser hvit pizza med potet, chili, beiken og svinekjake. Leser to nekrologer i Dag og Tid: Bernt Hagtvets over Johan Galtung og Morten Strøksnes’ over Ottar Brox.

Hagtvet skriver om Galtung: – Om han ikkje hadde vore så blenda av eigen stordom, kunne han kan henda ha vore ein elder statesman her heime, klok, roleg, innsiktsfull, og fått fredsprisen for det vitenskaplege nybrottsarbeidet? (Den prisen hadde han sikkert avvist og kome i samme klasse som Sartre.)

Strøksnes om Brox: – Den populismen han forfekta, var verdikonservativ, i den forstand at nedarva verdier og livsformer trong vern mot “utviklinga”.

Hjemover. Får øye på anden. Den står på et bord utenfor Lasarett, som i følge Aftenposten er byens beste vinbar. Anden er Prosjektets nest minste funn.

DCCCXL

Tirsdag 27. februar 2024, bamse ved sykkelveien ned mot Grünerløkka

Finner den på vei ned til arbeidet. Fotograferer den der den sitter. Kollega LH, som bor i blokka på bildet, fortalte en gang at den kalles “Bananblokka”.

EKSTRA

ROTTA FRA 9. JANUAR

Søndag 25. februar fant jeg den igjen på Advokat Dehlis plass, 110 meter fra det opprinnelige funnstedet. Den var nå ikke bare møkkete, men så sliten og lurvete at jeg nesten ikke kjente den igjen.

 I januar sa elev C:

– Jeg har aldri før sett et kosedyr som har vært så godt laget som dette.

Nå var det som å se den aldrende Mickey Rourke.

Mandag morgen var rotta borte.

UGLA FRA SMIJERNSPORTEN TIL DE NORSKE GJÆR- OG SPRITFABRIKKER

Det har gått et år, og den henger fremdeles der.

MAGNUS LAGABØTES LANDSLOV

Den er 750 år gammel i år. Loven formaliserte allemannsretten: Nordmannen kan gå hvor han vil – ingen konge eller kakse kan nekte ham det.

På trikken har jeg sett to plakater i jubileets anledning. Deres respektive tekster:

1 : – Når du har fisket, kan du fritt ta fisken opp på land uavhengig av hvem som eier jorden.

2: – Hvis det går et gjerde over en sti som folk bruker, så skal det lages en port i det gjerdet.

På turen 19. februar benyttet vi oss av allemannsretten i det vi gikk uhindret over fjordstripas rikmannseiendommer.

(Dette er etter hukommelsen og slik jeg har skjønt det. Jeg har ikke googlet da for mye googling skader sjelen.)

24. FEBRUAR 2024

Toårsdagen for Russlands fullskalainvasjon av Ukraina.

 «Edderkoppens nett av sammentrengt redsel.»