CMLVI
Lørdag 28. desember 2024, sau, Sporveisgata
Tre varmegrader. Tett tåke. Tar morgenkaffen på
Bjølsen bakeri. Leser Sensommer av Anders de la Motte, Klassekampen og Frihet:
På side 321 har den detaljorienterte Angela Merkel nettopp
besøkt president George W. Bush på hans ranch i Texas:
– I helikopteret tenkte jeg på hvordan George W.
Bush hadde svermet for de sju bekkene og de ni broene som fantes på ranchen.
Det kan også ha vært ni bekker og sju broer, jeg husker ikke helt. Men det
spiller ingen rolle, (…)
Går en tur. Finner sauen.
CMLVII
Søndag 29. desember 2024, krokodille, Gråbeinsletta, Sagene
Tre varmegrader. Sol. Spiser frokost på Bjølsen bakeri
(toast med grotteost og skinke med eplesaft til). Leser Dagens Næringsliv og Frihet.
C kommer. Vi sladrer, drikker julekaffe og snakker
om Kjentmannsmerket, Sandefjord og våre respektive nylige julefeiringer og -forkjølelser.
Jeg: – Værsågod, en liten gave (Brighton
Blues av Øystein Wingaard Wolf).
C: – Der har vi ham igjen ja. Er det en
diktsamling?
Jeg: – Nei, det er en kort roman. La oss nå begge
lese det første kapittelet.
Etterpå:
C: – Mørkt.
Jeg: – Synes du det?
C: – Ja. “Min mor tåler meg men elsker meg ikke”,
for eksempel.
Jeg: – Joda, det var mørkt. “Jeg ønsker jeg var en
gris som kunne slaktes en gang for alle” var ikke særlig lystig heller.
C skal på kino med sine to døtre og må gå. Vi spaserer
gjennom Bjølsenparken og tar avskjed i Mogata. Jeg fortsetter nedover Sagene for
å ta buss 37 mot Helsfyr. Finner krokodillen.
Den minner litt om PEZ-dispenseren jeg fant 19. oktober
2020 og er vel i grenselandet mellom funn og ekstramateriale. Halsen
er en trekkspill-arm. Når man holder i håndtaket og presser ned knappen, strekkes
halsen ut og krokodillen lukker gapet.
Sagene – Helsfyr – Manglerud
EKSTRA
Søndag 29. desember 2024, ugle, Plogveien, Manglerud
Dagens funn nummer to, som jeg gjør i Plogveien, er
også i grenseland. Jeg tar det først for å være en plastfigur men legger så merke
til at det mangler en fot, den er slått av. Figuren er keramisk - og et keramikkdyr
er ikke noe lekedyr men en pyntefigur. Funnet får stå som ekstramateriale.
Til badet. Svømming og badstu.
Tar banen til Frognerseteren. Spiser middag (finnbiff og
et glass Perlende blåbær fra Røros bryggeri). Dessert: et stykke
budapestkake. Leser Frihet:
Året er 2017. Angela Merkel finner det vanskelig å samarbeide
med president Donald Trump. Sistnevnte varsler at han vi si opp Parisavtalen (om
begrensing av klimaendringene). Merkel besøker Pave Franz i Vatikanet og ber
ham om råd:
– Uten å nevne navn spurte jeg ham om hvordan han
ville ha håndtert grunnleggende forskjellige meninger i en gruppe bestående av
viktige personligheter. Han skjønte straks hva jeg mente og svarte uten å nøle:
“Lirke, lirke, lirke, men passe på at ingenting går i stykker.”
Det gamle Tøyenbadet, der jeg ofte svømte på fredager,
stengte i 2019. Manglerud bad, som du ser på bildet, åpnet i 2022. Jeg har
brukt det en del i det siste.
Hvem tegnet badet? Det ser ut til at man om dagen
heller oppgir byrået/ firmaet som arkitekt enn å attribuere en gitt bygning til
ett ensomt geni. Jeg finner ikke noe annet navn enn Asplan Viak, og det
er ingen mann men "et norsk rådgivende plan-, ingeniør- og
arkitektfirma" (Wikipedia). Asplan Viak står også bak det nye Tøyenbadet som åpner for
publikum 6. januar.
Manglerud bad er hyggelig, men det spørs om jeg
noen gang vil besøke det igjen nå når Tøyenbadet (→ 14.oktober 2024) åpner.
CMLVIII
Mandag 30. desember 2024, sjiraff, Gamle Drammensvei
NED TIL KAFFEBRENNERIET PÅ SAGENE
A og jeg begynte begge som lærere på Grünerløkka skole
i 1995. Vi fant tidlig hver vår mentor. K ble min mens A knyttet seg til CW som forlot skolen vår før år 2000 og nå er en gammel dame. I dag treffer jeg
henne utenfor Kaffebrenneriet der hun sitter og røyker. Vi slår av en prat:
CW: – Jeg er fortsatt ganske bitter over måten jeg
ble sagt opp på. Rektor sa ingenting før sommeren, hun bare ønsket meg god
ferie. Så fikk jeg oppsigelsen i posten.
Hun ber meg hilse til A og tar avskjed. Jeg bestiller en
dobbel espresso. Leser Sensommer og Klassekampen. Ø kommer. Det er tid for gåtur. Målet er
Sjøengen kro på Billingstad (→ 19. februar i år).
TUREN
Sagene –
Marienlyst. Ø forteller den ene røverhistorien etter den andre:
Ø: – I den blokka der... (resten utelates i bloggversjonen)
Frognerparken
– Bestumkilen – Lysaker – opp til Gamle Drammensvei (der jeg finner sjiraffen) –
Terrasseveien (→ 11. juli i år)
Ø: – Jeg
elsker denne veien, den er fantastisk, jeg er deg evig takknemlig for at du viste
meg den.
Peter Loranges
vei – Gamle Drammensvei – Sandvika
Ø: – Vi
spiser her, jeg går ikke en meter lenger.
Jeg: – Er
jeg på tur med et barn? Ser du den høye grana der? Kroa er jo rett bak svingen
etter den! Du vil elske den kroa.
Ø: – Garanterer
du at de har flesk og duppe?
Jeg: – Jeg
garanterer.
SJØENGEN
KRO ER STENGT
Vi går
opp til Slependen stasjon og tar toget inn til Oslo S. Derfra spaserer vi opp til
Gamlebyen. I Klosterenga park drar Ø opp en ost (en krydret Bufar fra
Valdres) og en ostehøvel. Han skjærer ei skive og byr.
Jeg: – Den
var ikke god. En krydret ost er ingen ordentlig ost. Dessuten sier Agnar Mykle:
«Forgjeves skal du lete etter eventyret hos en mann som har en ostehøvel i sin
skuff».
INDI
GASTRO BAR, NORMANNSGATA
Ø
spiser butter chicken med rødvin til. Jeg spiser Rogan josh lammegryte og drikker
Kingfisher øl. Så går vi over Kampen der vi studerer kamelen (→ 4. oktober i år)
før vi fortsetter til Ensjø.
FRØKEN
SMILLAS, GLADENGVEIEN,
ENSJØ
Vi
drikker negroni og espresso martini. Jeg kommer i prat med den søte, polske servitrisen
og hevder at jeg har lest ALT av polsk litteratur.
Hun: – Har
du lest «A World Apart: A Memoir of the Gulag» av Gustaw Herling-Grudziński da?
Han er fra hjembyen min, Kielce.
Jeg: – Øh,
nei. Men jeg lover å lese den.
CMLIX
Fredag 3. januar 2025, bamse, Brettevilles gate,
Sandaker
Sju kuldegrader og liten kuling. Går til Nordpolen der jeg klipper meg hos Style Frisør.
Jeg – Nei! (→ 2. november 2022)
Går bortover Brettevilles gate. Finner bamsen og
fotograferer den. Fortsetter til Manglerud der jeg svømmer og tar badstu.
Treffer kollega H tilfeldig på vei ut. Hun er på vei inn.
Jeg: – Hvor langt skal du svømme?
H: – Tusen meter.
I yngre dager svømte jeg 2000 meter ved to
anledninger, en gang i Indre Troms og en gang i Frognerbadet. Med årene ble1000 standarden. Nå begynner det å klikke i venstre kne ved 500. Dagens “svømmeturer” er vel mer som bading å regne, i dag ble det 250 meter.
H anbefaler meg å kråle heller enn å svømme bryst.
Jeg: – Jeg kan ikke kråle.
H: – Ikke jeg
heller - men jeg går på kurs!
Tar banen til Frognerseteren. Setter meg i Finstua.
Spiser brød med smør, hummersuppe, gravet hjort og vaniljeis.
Drikker sjampanje, pilsener, kaffe og en liten
armanjakk.
Leser Nordvestpassasjen av Roald Amundsen.
Amundsen og mennene hans slår leir ved en stille og
fredelig bukt på øya Qikiqtaq/ King William Island. De kaller stedet Gjøahavn.
Nordmennene får raskt kontakt med de lokale eskimoene. Amundsen blir invitert
til å besøke en bosetning et stykke unna:
– Det var den største leir, jeg hadde sett,
seksten stykker (igloer) i alt (…) (Jeg gjorde) en runde gjennem
alle hyttene og blev overalt meget vel mottatt. Navnlig var gamle Auva
elskverdig. Da jeg tok avskjed fra henne, forærte hun mig et lite bjørneskinn
samt to rentunger.
Mørket senker seg over Oslo. Venus står rett over
månen og lyser sterkt og klart.
CMLX
Søndag 5. januar 2025, fugl ved Store Studio,
Marienlyst
Spiser frokost på Bjølsen bakeri. (Toast med skinke og
grotteost. Eplesaft til.) C kommer.
Vi drikker kaffe, spiller backgammon og leser tredje kapittel av Brighton Blues.
C forteller at hun i går var og akte med småjentene sine på Myraløkka.
Jeg: – Jeg leste at det var en ulykke der i går. Ei
dame brakk visst beinet da hun kjørte i en jernstang.
C: – Jeg var der da det skjedde! Dama hylte og
skreik. Og i samme øyeblikk så jeg en hest med kjerre, fire menn på enhjulssykler
og en hegre!
Vi går gjennom Bjølsenparken og tar avskjed i Mogata.
Jeg legger ut på gåtur. Ned vestkanten – langs fjorden – opp østkanten til
restaurant Lille O. Setter meg ved mitt faste bord. Soiser bouillabaisse. Leser
Nordvestpassasjen.
Amundsens kokk, Adolf Henrik Lindstrøm, har blitt en flink
jeger. En dag spiller kameratene Lund og Hansen ham et puss. De setter ei
frossen rype på isen rett ved båten og roper “Lindstrøm! Lindstrøm! Det sitt e
rypa beint nedpå isen!” Lindstrøm legger seg til rette og skyter:
– Jagu jau – der fekk ho det, skrek Lindstrøm stolt
og sprang over rekken for skyndsomt å hente sitt bytte. Lenge stod han med
rypen i hånden og følte og klemte på den. – Hu e alt kall – ! ropte han i dyp
forundring.