DCCCI
Lørdag 26. august 2023, bamse i krysset Maridalsveien/
Frysjaveien
Sykler mot Mariholtet. Ombestemmer meg på Sinsen. Sykler
heller mot Vinderen for derfra å ta fatt på bakkene opp mot Frognerseteren. Mister
lysten på bakkene og tar heller banen opp fra Majorstua. På Frognerseteren holdes
det private selskaper i alle rom med vindusbord. Setter meg derfor ved peisen. Klarer
ikke å lese, lyset er for svakt. Tar på regntøyet igjen, pakker sekken og sykler
mot Tryvannstua. Ombestemmer meg. Ruller heller ned til Sognsvann og derfra
til Nydalen. Setter meg på Godt Brød. Leser Vi er ikke her for å ha
det morsomt og Krig. I Krig forteller Cèline om sine
erfaringer fra første verdenskrig. Under et sykehusopphold blir han bedøvd med
eter:
– Klokkene kimte, eteren bidro til en skikkelig
personlig stormvind, tross alt overraskende. Jeg kasta meg ut i orkesteret, for
jeg kom helt sikkert aldri til å høre noe mer av det der, som inni hjertet på
et lokomotiv. Men jeg følte tydelig at det likevel var mitt hjerte som sørga
for det voldsomme spetakkelet.
På bildet ser du Skibakketrappa. Den har 230
trinn. Her løper folk opp og ned for treningens skyld. Jeg har gjort det et par
ganger selv, sist gang rett før sommerferien med noen spreke elever. Tidligere
lå det en hoppbakke her, Nydalsbakken. Her hoppet kronprins Olav en
gang.
DCCCII
Onsdag 30. august 2023, dachs, Nydalen
Opp til Lille O etter arbeidet. Tar et utebord. Leser Lykke
og Cèline. Spiser en osteburger med pommes frites. J kommer. Kaffe og petit
fours. Samtaleemner: litteratur, natur, våtdrakter (J har nettopp kjøpt en på
Storo), A-magasinets nye artikkel “Da pedofile ble tatt inn i varmen” av Pål
Vegard Hagesæther.
På muren nedenfor badeplassen i Nydalen har noen malt
en blå rev.
Dachsen mangler forbein/ -hjul. 20. september 2020
traff jeg på den hissige dachsen Nina. Hun hadde lamme bakbein som det var
festet hjul til.
DCCCIII
Torsdag 31. august 2023, katt, Geitmyra skolehage
Tur til skolehagen med elevene. Parsellen vår ser ille
ut. Vi høster noen skvåsj.
(Dette en grønnsak jeg ikke har noe forhold til. Ei heller
kan jeg huske at vi plantet den.)
Jeg tenner bål. Elevene leker fritt. En gammel dame
kommer bort til leiren:
– Jeg vet ikke hva denne timen deres heter. Kanskje
det er “Slå med pinner-timen”. Det flyr flere barn rundt nede ved hønsehuset
og slår hverandre med pinner. Nå står det jo ettertrykkelig i reglene, som er
godt synlig på oppslaget ved inngangen, at dette ikke er lov, så det har jo
også noe med respekten for hagen å gjøre.
– Jeg skal snakke med dem.
Jeg går ned til hønsehuset. Ser meg rundt. Får øye på to
suspekte småtroll ved boden litt lenger ned. (bygget du ser på bildet). I det sekundet jeg møter blikket deres smetter de unna bak boden. Jeg
går inn bak boden fra den andre siden. (En enkel men tilstrekkelig god strategi.)
– Ja ha, så dere driver og slår hverandre med
pinner?
– Å nei, nei, det var ikke vi.
– OK.
Jeg får øye på katten. Den gamle damen som irettesatte
oss sitter nå og luker rett ved.
– Ja, nå har jeg snakket hardt til elevene, så de
skal nok ikke slå med pinner mer.
– M hm.
– Men du, den lille figuren som henger på gjerdet
der, hva er det for noe?
– Jo den, skjønner du, det var noe et barn mistet
her mandag, eller kunne det vært tirsdag? Var det mandag, eller var det
tirsdag? (Hun pauser.) Jeg tror det var tirsdag.
– Det spiller liten rolle hvilken dag det var. Jeg
samler på bilder av gjenglemte lekedyr. Dette er nummer 803.
Den gamle damen blir med meg bort til funnet og ser på
mens jeg fotograferer,
– Jeg hengte den der for at den skulle være mest
mulig synlig. Kanskje får moren øye på den neste gang hun besøker hagen. Slike
figurer er ofte viktige for barna.
– Det tror jeg du har rett i. Dette er jo en billig
beibi-leke og jeg tror ikke beibien savner den så mye. Men her om dagen leste
jeg om et eldre barn som hadde mistet ei tøy-mus. Den het bare Musa. Foreldrene
gikk ut og lovet en dusør på ti tusen til den som måtte finne Musa.
– Ja det er jo tankevekkende.
– Ikke sant. Lekedyrene betyr mye for barna.
– Jeg tenkte nå heller: Så god råd har enkelte.
DCCCIV
Mandag 4. september 2023, tiger, Bjølsendumpa
Opp til Intersport på Storo for å kjøpe nye Brooks joggesko
(→ lørdag 5. juni 2021). De hadde ikke størrelse 43. Fikk vite at de hadde to par på CC Vest på
Lilleaker. Tok bussen dit. Prøvde skoene. De var for små. Kjøpte størrelse 44
(som de jo også hadde på Storo). Tok bussen tilbake. Gikk ned til elva. Badet.
Fortsatte opp til Lille O. Tok et utebord. Spiste stekt kveite. Leste ferdig
Krig av Cèline.
– Det er rart med det, det er noen skapninger som
er lasta med noe, de kommer ut av uendeligheten, kommer bærende på lasset sitt
av følelser (…). Tillitsfulle som bare det, pakker de ut alt de har å by
på. (…) – Hva blir det av dem? Det veit vi ingenting om. De drar kanskje
videre helt til de ikke har noe igjen? Og hvor går de da? Det er jo så stort
dette livet. Til å gå seg bort i, overalt.
DCCCV
Lørdag 9. september 2023, kanin, Frognerparken
Ned til Tjuvholmen. Bader. Opp til restaurant Vintage
Kitchen i Lakkegata. Tar et utebord. Østers med syltet agurk. Sjampanje. Toast
med sopp og eggeplomme. Beaujolais. Baskisk ostekake, pilsener, kaffe og en liten
vodka. Leser Odyssèen og den satiriske romanen Den som jubler sist
av Thomas Lundbo. Her driver en komite og planlegger 175-års-jubileet for
jernbanen i Norge. Forfatter Lundbo har nok latt seg inspirere av Robert Musil (→ 29. januar 2022 - Om Parallellaksjonen).
– Lørdag 1. september markerer Vy 175-årsjubileet for
jernbanen i Norge. Jubileet feires med en togtur som skal sprenge alle
fartsrekorder. Fra Eidsvoll til Oslo, endestasjonene på “Hovedbanen”, Norges
aller første jernbanelinje, vil det settes opp et tog som er like langt som
strekningen. (…) – Samtidig som konduktøren blåser i sin fløyte ved bakerste
vogn i Eidsvoll klokken 11.00, annonseres ankomst i Oslo, og de første
passasjerene kan stige av her. Slik vil toget tilbakelegge hele den 67.5 kilometer
lange strekningen på bokstavelig talt null tid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar