DCCLI
Søndag 14. mai 2023, troll, Løren
Gikk fra Tiedemannsbyen til Løren. Fant trollet ved t-bane-stasjonen.
I romanen Ferskenen (som parodierer både kriminallitteratur, litteraturvitenskap og litteraturkritikk) beskriver Johan Harstad den fiktive forfatteren Frode Brandeggen.
Brandeggen skriver først uleselige verker som Konglomeratisk pust. Selv Finnegans Wake (→ 11. juli 2022) er enklere enn denne. Så går han over til å skrive enkle kriminalromaner. Disse er stort sett bare en eller to side lange. Handlingen forløper alltid slik: Detektiven, kalt Ferskenen, tar skurken på fersk gjerning. Skurken innrømmer. Ferdig.
Kapittel 1 i Brandeggens roman Ferskenen og den
uregjerlige urinen:
-Ferskenen sto inne på avlukket ved
jernbanestasjonens offentlig tilgjengelige toaletter for reisende og lot det
fare. Brått hørte han noen romstere i båsen ved siden av. En mannsstemme utbrøt
aaahh! Ferskenen kvapp til da han sekunder senere la merke til en strøm
av noe vått som rant mot skoene hans. Kjapt bøyde han seg ned og kjente etter.
Jo, det var vått.
Han kjente på det med fingrene. Det var vått, ingen
tvil. Det så ut som… tiss. Det luktet tiss også.
Og det smakte tiss.
Herregud.
DCCLIII
Torsdag 18. mai 2023, kanin, Sorgenfrigata
Sykkeltur Bjølsen – Røa – Ankerveien til Bærums verk –
Sandvika – Kalvøya – Sollerudstranda.
Tenkte å ta årets første bad. Gikk uti til knærne. For kaldt! Opp på land igjen. Lagde meg en unnskyldning som handlet om fjære sjø og for rufsete bunn:
-Dette er
ikke dagen for å skjære seg opp under føttene!
Satte meg på gressbakken ved stranden. Spiste sardiner
og elgpølse. Leste essays av Sigfried Kracauer.
Sollerudstranda – Skøyen – Frognerparken – Sorgenfrigata – hjem.
DCCLIV
Søndag 21. mai 2023, bamse, Sandakerveien
Bjølsen – Bogstad – Ankerveien til Bærums verk. Kaffe
og Kracauer på Kafè Kokeliko. Syklet så til Kadettangen der jeg tok
årets første bad. Hjemover via Vestkanttorget, Sagene og Storo der jeg fant bamsen.
Ned til restaurant Lille O. De hadde fjernet bouillabaissen fra menyen så jeg syklet
hjemover uten å spise. Dagens næring ble luft og vann. Like godt. Plantene
klarer det jo.
Fra Kracauers essay To flater:
-Marseille, et blendende amfiteater, bygges opp
rundt den gamle havnens rektangel. (…) Byen holder sine fiskegarn åpne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar