mandag 16. januar 2023

DCCXVI - DCCXX: løve, hund, sjiraff, kanin, flodhest og fisk

DCCXVI

Mandag 16. januar 2023, løve, Olav Ryes plass

Solskinn. Ut som et olja lyn etter undervisningen. Gikk langs fjorden til Sjøflyhavna kro der jeg spiste torsk og leste Judas av Amos Oz.                        

Slik ser romanens hovedperson, Shmuel Ash, på Judas Iskariot:

Når slutten nærmer seg, tviler Jesus både på seg selv og på oppdraget sitt, men Judas Iskariot tror fullt og fast på ham.                                                            

Judas ga seg ikke: Du er mannen. Du er frelseren. Du er Guds sønn. Du er guddommelig. Din bestemmelse er å frelse alle mennesker. Himmelen har gitt deg det oppdraget. Du skal dra til Jerusalem og utføre dine mirakler der, du skal triumfere i Jerusalem når du har utført det største av mirakler, du skal stige ned fra korset, levende og i god behold, og hele Jerusalem skal falle for dine føtter. Selv Roma skal falle for dine føtter.

For at dette skal skje må Judas overgi Jesus til romerne. Dermed ofrer han også seg selv. Han tar sitt liv.                                                                                      

Slik, noterte Shmuel i boken sin, slik døde det første kristne mennesket. Det siste kristne mennesket. Det eneste kristne mennesket.

Jeg gikk hjemover over Bestum, Silkestrå, Majorstua og Ullevål.























EKSTRA

Onsdag 18. januar 2023, hvit hest i rennesteinen, Vogts gate









































DCCXVII

Fredag 20. januar 2023, hund, Maridalsveien.

På vei fra arbeidet. Enda en hodefoting.







































DCCXVIII

Lørdag 28. januar 2023, sjiraff, restaurant Lille O (Lillo gård)

Dagens gåtur endte på restaurant Lille O der jeg tok et vindusbord. Bestilte shepherd’s pie og øl. Leste 1000 års gleder og sorger av Ai Weiwei. I en bokhylle ved bordet sto en sjiraff. Jeg spurte servitøren om den var en del av interiøret.

-Nei, det var en unge som glemte den igjen her om dagen.













































XXIX

Søndag 29. januar 2023, kanin ved Ullevål sykehus

Dagens gåtur: Bjølsen – Frognerparken – langs fjorden – over Abbedikollen til Bakkekroen på Smestad der jeg spiste middag. Wienerschnitzel og pilsener. Melke-is, blåbærsorbet og nøtter. Litt vodka. Leste Ai Weiwei. Røkte en Camel på restaurantens balkong. Gikk hjemover over Vinderen og Blindern.

Weiweis far var en kjent dikter. I 1959 ble han, sammen med familien, forvist til det Weiwei kaller en avkrok av Kina. Faren ble nemlig ansett som høyre-avviker. I en leir i avkroken, Shihezi, skulle han lære seg å tenke riktig.

En sommerdag det andre året jeg var i Shihezi, sa far: “Mamma har født en lillebror til deg. Nå skal vi gå og besøke dem.” Med ettermiddagssolen i ryggen gikk vi gjennom de tomme gatene i retning sykehuset. Slik jeg husker det, var det første gang vi gikk en lang tur sammen, bare vi to. På veien passerte vi en haug småstein, og jeg satte meg på huk og plukket ut dem som så spennende ut, mens far sto og røykte en sigarett og hadde en pose hardkokte egg i hånden.

































Mandag 30. januar 2023…

Deilig solskinnsdag. Ut som et kulelyn etter arbeidet. Tid for gåtur. Grünerløkka – Gamlebyen – Ekeberg – Karlsrud.

Fant en frossen katt ved en UFF-konteiner. Den får inngå som ekstramateriale.





















Så fant jeg en løve. Også denne får inngå som ekstramateriale.





















Karlsrud – Lambertseter. Nedover Ekebergveien mot Abildsø. Etter å ha krysset motorveien gjorde jeg et ordentlig funn. Fotograferte og fortsatte ned til Østensjøvannet. Gikk langs vannet mot Bryn. Bryn – Helsfyr – Hasle – Løren – Sinsen – Storo.

Satte meg ved mitt faste vindusbord på restaurant Lille O. Spiste bouillabaisse. Leste Ai Weiwei.

DCCXX

… barneleke med fisk og flodhest 






















KOMMENTAR TIL FUNNET 9. NOVEMBER

Jeg sa at jeg kanskje ville forklare hvorfor dette lurvete hodet måtte inn i Materialet. Funnet var jo mer som søppel å regne.

Jeg sa kanskje men har landet på nei, av to grunner:

– Prosjektet skal også kunne leses av barn.   

– Prosjektet skal ikke handle om døden men om livet.

KOMMENTAR TIL FUNNET 2. JANUAR

Elevene mine sier at dette ikke er Peppa Gris men en venn av Peppa Gris. Peppa har altså en venn. Bra for henne, en venn bør man ha.

KOMMENTAR TIL FUNNET 9. JANUAR

Min elev J, som vet alt om fugler, sier at dette ikke er en kråke men en ørn.

KOMMENTAR TIL FUNNET 11. JANUAR

Det er feil at forretningen heter Coop Extra. Nå heter den bare Extra.

MAO DØR PÅ RESTAURANT LILLE O – 

FRA 1000 ÅRS GLEDER OG SORGER AV AI WEIWEI

Da Da Mao døde (…) var det som om himmelen falt i hodet på oss. Tristhet var ledsaget av frykt for fremtiden og bitterhet over alt Mao hadde latt oss gjennomgå. Det som hadde tatt slutt, var ikke først og fremst et menneskeliv, men en bestemt forståelse av samfunnet. Døden tok med seg en æra gjennomsyret av ondskap. Det eneste vi satt igjen med, var vanen med å ynkelig klamre oss til livet.

 


















Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar