DCCVI - DCCX: andefugl, bille, stygg fisk, troll, stjerne

DCCVI

Tirsdag 29. november 2022, andefugl, Maridalsveien

Ut som et olja lyn etter arbeidet. Ned til Brasserie Rivoli. Middag med D og K. Kalvebrissel med røkte rødbeter og blomkål. Stekt tørrfisk. Pilsener. Karamell-is med salt. Spaserte hjemover. Fant fuglen.

DCCXII

Fredag 2. desember 2022, bille under Vøyenbrua, Sagene

Gang- og sykkelveien mellom Sagene og øvre Grünerløkka går langs elva under Vøyenbrua. Vanligvis går jeg her på vei til arbeidet, men ikke når elva står høyt. Da oversvømmes gangveien. Slik har det vært i et par år. Sagene avis skriver at disse oversvømmelsene er et mysterium. Det må nå i så fall være tidenes dårligste mysterium. Det er vel ganske enkelt slik at muren mellom veien og elva har slått sprekker.

En sen kveld for et års tid siden var jeg på vei hjemover langs denne turveien. Noen ungdommer hadde rigget til et skikkelig tagge-verksted under brua. Sprayflasker på rekke og rad, ghettoblaster med obligatorisk hiphop. Full fres på tagginga. En eim av kjemikalier. Jeg ble stående og se på.

Taggerne: – Skal du kritisere oss nå?

J: – Jeg bare ser.

Taggerne: – Vil du prøve?

I dag, på vei til arbeidet, fant jeg en bille under brua.

Ned til skolen.

Viste Studio Ghibli-filmen Ponyo for klassen. Filmen skildrer et kjærlighetsforhold mellom en gutt og en havfrue. Japanerne er eksperter på søthet. Havfruen, som i begynnelsen av filmen fremstår som en fisk, er svært søt. Til sist seirer kjærligheten. Jeg ble rørt.

Farfar om kjærligheten: – Kjærligheten kan falle på en hestelort.

Far om kjærligheten: – Kjærligheten, den slår som en lynild fra himmelen.

(Jeg: – Mener du de? Det var ulikt deg å si noe sånt. Han: – OK da, det var noe jeg hørte i Gudfaren 1)

DCCVIII

Fredag 2. desember 2022, stygg fisk, Vidars gate, Adamstuen

Ut som et olja lyn etter undervisningen. Ned til Oslo S. Møtte Ø ved juletreet ved spor 8. Tog til Sandvika. Gåtur langs fjorden inn til Skøyen. Derfra tok Ø toget til Ski mens jeg gikk hjemover. 

DCCIX

Lørdag 3. desember 2022, troll, Ekebergveien

Gåtur.

Bjølsen – Tøyen – Gamlebyen – Ekeberg – Solveien – Hauketo – Kolbotn.

Satte meg ved mitt faste vindusbord på restaurant Gamle Tårnhuset.

Brød, smør, sjampanje.

Rakørret, pilsener, akevitt.

Bakt torsk med beiken. Potet.

Vaniljeis, pepperkake, kaffe og armanjakk.

Leste Klassekampen, Morgenbladet og de to romanene Sveas sønn av Lena Andersson og Nær livets ville hjerte av Clarice Lispector.

I Morgenbladet anmelder Aksel Kielland den nye, norske filmen Troll:

– Mens adjektivet ‘trolsk’ bærer i seg restene etter forfedrenes verdensbilde – et psykologisk skumringslandskap der hverken fantasien eller sanseinntrykkene holdes i tømme av rasjonaliteten – har substantivet ‘troll’ blitt synonymt med den typen nasjonalt særpreg næringslivet prakker på intetanende turister og bruker i internasjonal merkevarebygging. I dag er troll utpreget harmløse; en i dobbelt forstand forsteinet forestilling som er blitt forvist til fiksjonen og overtroens verden, hvor den ikke truer noen som helst.  

Kanskje litt svakt tenkt og skrevet av den ellers så kompetente Kielland. Det med den forsteinede forestillingen er vel valgt for å få med bokstavrimet. Og troll er vel ikke noe element i overtroens verden i dagens Norge.

Men joda, vi selger troll til turister – og søte er de – bare se på dagens funn!

NORDSTRAND KIRKE

Bygd i 1866. Arkitekt: Jacob Wilhelm Nordan.

For tjue år siden tok jeg del i en begravelse der.

Jeg nevnte tidligere at jeg vel har deltatt i 700 onsdagsmøter på Grünerløkka skole. I ett av disse ringte telefonen. Ikke mobiltelefonen, men telefonen i telefonbua, et lite rom ved kjøkkenet. Jeg benyttet muligheten til å få rørt på bena, gikk ut til bua og tok telefonen. Den som ringte ba om å få snakke med I. Jeg hentet henne. 

Hun fikk vite at datteren var død.

Begravelsesseremonien fant sted i Nordstrand kirke. 

DCCX

Søndag 18. desember 2022, stjerne ved Vøyenvolden gård, Sagene

Kort skitur med A. Vi satte oss på Tryvannsstua der vi spiste fersk gjærbakst, drakk kaffe og diskuterte kunstig intelligens (AI).

Jeg: – Leste du det intervjuet i Morgenbladet der intervjueren liksom snakker med en AI?

A: – Ja

Jeg: – Det kan vel ikke være virkelig. Er det et dataprogram som gir disse svarene, eller er hele intervjuet en fiksjon som skal vise hva AI kan bli i fremtiden?

A: – Det er ikke fiksjon, det er virkelighet.

Han fortalte at han selv driver og leker seg med AI og viste meg noen tekster.

A: – Se her. Jeg ba AI skrive en tekst i sjangeren x.

(Han sa et sjanger-navn jeg ikke kjente og heller ikke husker nå. X: sånne tekster som kuratorer og gallerister skriver om kunstnere i utstillingsbrosjyrer.)

A: – Jeg ga AI stikkordene “truser festet til tak med duct tape” og “Rene Girard”, så ga den dette resultatet…

Han viste meg en tekst som ikke var til å skille fra de typiske bullshit-tekstene man faktisk kan lese i utstillingsbrosjyrer.

Jeg: – Og denne teksten påstår du i fullt alvor at en AI har skrevet?

A: – Ja, og som du ser selv har den jo etpar gode poenger.

Jeg: – Hvilken kompetanse har du til å drive med AI på denne måten.

A: – Ingen. Det er bare å gå inn på ChatGPT. Det klarer også du.

Vi gikk tilbake til Frognerseteren der bilen sto. Jeg kjørte A hjem og gikk ned til Mathallen for å kjøpe sardiner. På vei hjemover fant jeg en stjerne.  

Da jeg kom hjem gjorde jeg to ting:  

– Åpnet NRK 1: Fotball-VM. Finale.

– Åpnet ChatGPT, den kunstige intelligensen A hadde fortalt om.  

 

STJERNER 1 - FOTBALL-VM                                                                                                                 

Argentina sto mot den regjerende verdensmesteren Frankrike. Etter 2-2 gikk det til ekstraomganger.

I kampens 108. minutt skåret Lionel Messi. 3-2 til Argentina…

…eller, var det offside i forkant? Og, var ballen inne, eller tok målmannen den på streken?

Det var ikke offside. Ballen var inne. Mål var det.

NRK’s kommentator: – Står det skrevet i stjernene at han (Messi) skal avgjøre og bli den største helten?

STJERNER 2 - CHAT GPT

A hadde bare kommunisert med AI’en på engelsk, men jeg tok sats og ga den et ønske på norsk:

– Skriv en sonett på norsk. Her er handlingen: Jeg kjøpte to bokser sardiner på Mathallen. Jeg gikk hjemover. Jeg fant en tøystjerne ved en gammel bondegård. Jeg lot stjernen ligge.

Den kunstige intelligensen ga meg dette diktet:

 

Ved Mathallen kjøpte jeg to bokser sardiner,

og gikk hjemover med et smil om munnen.

Ved en gammel bondegård så jeg en tøystjerne

som jeg lot ligge der, og la den tilbake.

Jeg kunne ha tatt den med meg hjem,

men det føltes ikke riktig å ta den.

Så jeg lot den ligge der,

og lot den få stå i fred.

Jeg følte meg rik på veien hjem,

med sardiner og en stjerne som minne.

Jeg gikk med et smil om munnen,

og følte meg heldig og fri.  

STJERNER 3 - FRA NÆR LIVETS VILLE HJERTE AV CLARICE LISPECTOR:

– Hvor var det jeg så en måne høyt på himmelen, hvit og taus? Likbleke klær som flagrer i vinden. Flaggstangen uten flagg, høyreist og stum, fastkilt i verdensrommet… Alt venter på midnatt…  – Jeg tar feil, jeg må tilbake. Jeg ser ikke galskapen i lysten til å bite stjerner, men jorden eksisterer fortsatt. Og den første sannheten er på jorden og i kroppen. Når stjernenes glans gjør vondt i meg, når en slik forbindelse på avstand er mulig, er det fordi noe som nesten likner en stjerne sitrer inni meg. Og så er vi tilbake til kroppen. Jeg må tilbake til kroppen min.