DCCVI
Tirsdag 29. november 2022, andefugl, Maridalsveien
Ut som et olja lyn etter arbeidet. Ned til Brasserie
Rivoli. Middag med D og K. Kalvebrissel
med røkte rødbeter og blomkål. Stekt tørrfisk. Pilsener. Karamell-is med salt.
Spaserte hjemover. Fant fuglen.
Fredag 2. desember 2022, bille under Vøyenbrua, Sagene
Gang- og sykkelveien mellom Sagene og øvre Grünerløkka
går langs elva under Vøyenbrua. Vanligvis går jeg her på vei til arbeidet, men
ikke når elva står høyt. Da oversvømmes gangveien. Slik har det vært i et par
år. Sagene avis skriver at disse oversvømmelsene er et mysterium.
Det må nå i så fall være tidenes dårligste mysterium. Det er vel ganske enkelt
slik at muren mellom veien og elva har slått sprekker.
En sen kveld for et års tid siden var jeg på vei
hjemover langs denne turveien. Noen ungdommer hadde rigget til et skikkelig tagge-verksted
under brua. Sprayflasker på rekke og rad, ghettoblaster med obligatorisk
hiphop. Full fres på tagginga. En eim av kjemikalier. Jeg ble stående og
se på.
Taggerne: – Skal du kritisere oss nå?
J: – Jeg bare ser.
Taggerne: – Vil du prøve?
I dag, på vei til arbeidet, fant jeg en bille under
brua.
Ned til skolen.
Viste Studio Ghibli-filmen Ponyo for
klassen. Filmen skildrer et kjærlighetsforhold mellom en gutt og en havfrue.
Japanerne er eksperter på søthet. Havfruen, som i begynnelsen av filmen
fremstår som en fisk, er svært søt. Til sist seirer kjærligheten. Jeg ble rørt.
Farfar om kjærligheten: – Kjærligheten kan falle på
en hestelort.
Far om kjærligheten: – Kjærligheten, den slår som
en lynild fra himmelen.
(Jeg: – Mener du de? Det var ulikt deg å si noe sånt. Han:
– OK da, det var noe jeg hørte i Gudfaren 1)
DCCVIII
Fredag 2. desember 2022, stygg fisk, Vidars gate, Adamstuen
Ut som et olja lyn etter undervisningen. Ned til Oslo
S. Møtte Ø ved juletreet ved spor 8. Tog til Sandvika. Gåtur langs fjorden inn
til Skøyen. Derfra tok Ø toget til Ski mens jeg gikk hjemover.
DCCIX
Lørdag 3. desember 2022, troll, Ekebergveien
Gåtur.
Bjølsen – Tøyen – Gamlebyen – Ekeberg – Solveien – Hauketo – Kolbotn.
Satte meg ved mitt faste vindusbord på restaurant Gamle Tårnhuset.
Brød, smør, sjampanje.
Rakørret, pilsener, akevitt.
Bakt torsk med beiken. Potet.
Vaniljeis, pepperkake, kaffe og armanjakk.
Leste Klassekampen, Morgenbladet og de to romanene Sveas sønn av
Lena Andersson og Nær livets ville hjerte av Clarice Lispector.
I Morgenbladet anmelder Aksel Kielland den nye, norske filmen Troll:
– Mens adjektivet ‘trolsk’ bærer i seg restene etter forfedrenes
verdensbilde – et psykologisk skumringslandskap der hverken fantasien eller
sanseinntrykkene holdes i tømme av rasjonaliteten – har substantivet ‘troll’
blitt synonymt med den typen nasjonalt særpreg næringslivet prakker på
intetanende turister og bruker i internasjonal merkevarebygging. I dag er troll
utpreget harmløse; en i dobbelt forstand forsteinet forestilling som er blitt
forvist til fiksjonen og overtroens verden, hvor den ikke truer noen som helst.
Kanskje litt svakt tenkt og skrevet av den ellers så kompetente Kielland. Det med
den forsteinede forestillingen er vel valgt for å få med bokstavrimet. Og
troll er vel ikke noe element i overtroens verden i dagens Norge.
Men joda, vi selger troll til turister – og søte er de – bare se på dagens
funn!
NORDSTRAND KIRKE
Bygd i 1866. Arkitekt: Jacob Wilhelm Nordan.
For tjue år siden tok jeg del i en begravelse der.
Jeg nevnte tidligere at jeg vel har deltatt i 700 onsdagsmøter på
Grünerløkka skole. I ett av disse ringte telefonen. Ikke mobiltelefonen, men
telefonen i telefonbua, et lite rom ved kjøkkenet. Jeg benyttet
muligheten til å få rørt på bena, gikk ut til bua og tok telefonen. Den
som ringte ba om å få snakke med I. Jeg hentet henne.
Hun fikk vite at datteren var død.
Begravelsesseremonien fant sted i Nordstrand kirke.
DCCX
Søndag 18. desember 2022, stjerne ved Vøyenvolden gård,
Sagene
Kort skitur med A. Vi satte oss på Tryvannsstua der vi
spiste fersk gjærbakst, drakk kaffe og diskuterte kunstig intelligens (AI).
Jeg: – Leste du det intervjuet i Morgenbladet der intervjueren
liksom snakker med en AI?
A: – Ja
Jeg: – Det kan vel ikke være virkelig. Er det et
dataprogram som gir disse svarene, eller er hele intervjuet en fiksjon som skal
vise hva AI kan bli i fremtiden?
A: – Det er ikke fiksjon, det er virkelighet.
Han fortalte at han selv driver og leker seg med AI og
viste meg noen tekster.
A: – Se her. Jeg ba AI skrive en tekst i sjangeren x.
(Han sa et sjanger-navn jeg ikke kjente og heller ikke
husker nå. X:
sånne tekster som kuratorer og gallerister skriver om kunstnere i utstillingsbrosjyrer.)
A: – Jeg ga AI stikkordene “truser festet til tak
med duct tape” og “Rene Girard”, så ga den dette resultatet…
Han viste meg en tekst som ikke var til å skille fra de
typiske bullshit-tekstene man faktisk kan lese i utstillingsbrosjyrer.
Jeg: – Og denne teksten påstår du i fullt alvor at
en AI har skrevet?
A: – Ja, og som du ser selv har den jo etpar gode
poenger.
Jeg: – Hvilken kompetanse har du til å drive med AI
på denne måten.
A: – Ingen. Det er bare å gå inn på ChatGPT.
Det klarer også du.
Vi gikk tilbake til Frognerseteren der bilen sto. Jeg
kjørte A hjem og gikk ned til Mathallen for å kjøpe sardiner. På vei hjemover
fant jeg en stjerne.
Da jeg kom hjem gjorde jeg to ting:
– Åpnet NRK 1: Fotball-VM. Finale.
– Åpnet ChatGPT, den kunstige intelligensen A hadde fortalt
om.
Argentina sto mot den regjerende verdensmesteren Frankrike. Etter 2-2 gikk det til ekstraomganger.
I kampens 108. minutt skåret Lionel Messi. 3-2 til
Argentina…
…eller, var det offside i forkant? Og, var ballen
inne, eller tok målmannen den på streken?
Det var ikke offside. Ballen var inne. Mål var det.
NRK’s kommentator: – Står det skrevet i stjernene
at han (Messi) skal avgjøre og bli den største helten?
STJERNER 2 - CHAT GPT
A hadde bare kommunisert med AI’en på engelsk, men jeg
tok sats og ga den et ønske på norsk:
– Skriv en sonett på norsk. Her er handlingen: Jeg
kjøpte to bokser sardiner på Mathallen. Jeg gikk hjemover. Jeg fant en
tøystjerne ved en gammel bondegård. Jeg lot stjernen ligge.
Den kunstige intelligensen ga meg dette diktet:
Ved Mathallen kjøpte jeg to bokser sardiner,
og gikk hjemover med et smil om munnen.
Ved en gammel bondegård så jeg en tøystjerne
som jeg lot ligge der, og la den tilbake.
Jeg kunne ha tatt den med meg hjem,
men det føltes ikke riktig å ta den.
Så jeg lot den ligge der,
og lot den få stå i fred.
Jeg følte meg rik på veien hjem,
med sardiner og en stjerne som minne.
Jeg gikk med et smil om munnen,
og følte meg heldig og fri.
STJERNER 3 - FRA NÆR LIVETS VILLE HJERTE AV CLARICE
LISPECTOR:
– Hvor var det jeg så en måne høyt på himmelen, hvit
og taus? Likbleke klær som flagrer i vinden. Flaggstangen uten flagg, høyreist
og stum, fastkilt i verdensrommet… Alt venter på midnatt… – Jeg tar feil, jeg må tilbake. Jeg ser ikke
galskapen i lysten til å bite stjerner, men jorden eksisterer fortsatt. Og den
første sannheten er på jorden og i kroppen. Når stjernenes glans gjør vondt i meg,
når en slik forbindelse på avstand er mulig, er det fordi noe som nesten likner
en stjerne sitrer inni meg. Og så er vi tilbake til kroppen. Jeg må tilbake til
kroppen min.