DCXCI
Søndag 23. oktober 2022, fugl, Ullevål sykehus
Langs fjorden til Lysaker – Gjennom fine villaområder
til Bekkestua – Opp til Øverland gård – Ankerveien gjennom skogen – Ned til Værtshuset
Bærums verk, landets eldste spisested (i følge dem selv). Satte meg ved kjøkkenbordet
ved peisen. Spiste kantarellsuppe og drakk eplesaft. Leste Framom døden
av William Faulkner. På hjemveien punkterte jeg ved Skallum gård (der politiminister
Jonas Lie møtte sitt spektakulære og lurvete endelikt i 1945)
Besøkte Vigeland-museet med klassen. Omvisning og skulpturverksted.
Da vi satt på trikken hjemover, fikk jeg øye på en and og tok dette bildet:
Anden befinner seg ti cm. til venstre for vinduet, på
gesimsen, rett over det buede fortausskiltet. Etter arbeidet dro jeg tilbake
for å ta et ordentlig blide.
DCXCII
Onsdag 26. oktober 2022, and, Frognerveien
Bygningen til venstre i bildet er Løvenskiolds gate 1,
Bjørknes privatskole.
DCXCIII
Mandag 31. oktober 2022, HALLOWEEN-FUNNENE, 1 – edderkopp,
Sagene
På vei til arbeidet.
Halloween. Elevene er yre. I dag bearbeider vi (og feirer vi) vårt møte
med (og vårt forhold til) mørkekreftene. Da jeg var barn, hadde vi ingen slik
feiring. Nå står den omtrent like sterkt som påskefeiringen. Bare julen er
sterkere.
HALLOWEEN-FUNNENE, 2 – pyntefigur, General Birchs gate
DCXCIV
Onsdag 2. november 2022, hode, Toftes gate
Etter 27 år på Grünerløkka skole har jeg deltatt i
omtrent like mange fellesmøter som det er funn i Prosjektet – nesten 700.
I dagens fellesmøte skulle vi analysere oss selv:
-Hvilke svakheter åpner dine styrker for?
Et interessant spørsmål.
Elever er atspredte, opptatt av sitt eget, vanskelig å
fange. Slik er vi lærere også. I alle fellesmøter oppstår lakuner. Da flyr
praten som ville hester over alle hauger. I dag fløy den fra multivers-teori via
kriseberedskap til øyenbryn.
Jeg: Jeg tror jeg holder på å miste øyenbrynene. Få
se på dine, J, er de ikke litt små?
J: Er de små? Jeg fikk jo nettopp ros for dem. Jeg
fikk høre at de var pene.
Jeg: Pene er de nok, men kanskje litt små.
J: Det var som bare! Jeg har nemlig lurt på om jeg
holder på miste dem. De svekkes liksom på sidene. Jeg driver og ser på gamle
bilder for å se hvordan jeg så ut før.
Jeg: Jeg har inntrykk av at mine også trekker seg
tilbake fra sidene. Jeg lar ikke frisøren stusse dem lenger. Hver dag følger
jeg med i speilet for å se hvordan det går med dem.
J: Er det mulig? Driver vi begge to og mister øyenbrynene?
T: Se det i øynene, vi blir som Tom Tvedt,
håndballspilleren. Han mistet sine. Det er en tilstand, dette her.
J: Forferdelig.
Jeg: Grusomt. Sånt trenger ikke han der å
tenke på –
Jeg nikker mot E, som sitter ved siden av oss.
-Når han ber frisøren stusse bryna, må han
betale for full klipp.
Latter
E: Den eneste (...) jeg (...) er (...)
Latter
Møtet kom til sin slutt.
Spaserte oppover mot Torshov med J. Det ble ikke mer snakk
om øyenbryn, J var mest opptatt av en hensatt
gassbeholder i den dunkle parken ved Christian Michelsens gate.
Strømmen er dyr. Vi har alle hamstret ved. J har lenge
snakket om også å benytte gass til å varme opp leiligheten.
J: Den beholderen er verd tusen kroner. Den har
stått der i to dager. Står den der èn dag til, tar jeg den. Jeg rygger bilen
inntil, lemper den inn og fjerner den i en rask operasjon.
Vi krysset Christian Michelsens gate og jeg gjorde
funnet.
DCXCV
Fredag 4. november 2022, hund (eller sau?),
Sofienberggata
Ut som et olja lyn etter undervisningen. Gikk gjennom Botanisk
hage ned til Gamlebyen. Fulgte Havnepromenaden helt til Frognerkilen. Fortsatte
derfra gjennom Frognerparken til Majorstua og ned til Brasserie Blanche. Tok
bordet ved peisen. Spiste brød med smør, snegler, stekt uer og vaniljeis. Drakk
sjampanje, øl, kaffe og armanjakk. Leste Medaljonger av Zofia Nałkowska
og Kjærlighetens Antarktis av Sara Stridsberg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar