DCXCI - DCXCV: fugl, and, edderkopp, hode, hund (eller sau?)

DCXCI

Søndag 23. oktober 2022, fugl, Ullevål sykehus

Langs fjorden til Lysaker – Gjennom fine villaområder til Bekkestua – Opp til Øverland gård – Ankerveien gjennom skogen – Ned til Værtshuset Bærums verk, landets eldste spisested (i følge dem selv). Satte meg ved kjøkkenbordet ved peisen. Spiste kantarellsuppe og drakk eplesaft. Leste Framom døden av William Faulkner. På hjemveien punkterte jeg ved Skallum gård (der politiminister Jonas Lie møtte sitt spektakulære og lurvete endelikt i 1945)

Besøkte Vigeland-museet med klassen. Omvisning og skulpturverksted. Da vi satt på trikken hjemover, fikk jeg øye på en and og tok dette bildet:

Anden befinner seg ti cm. til venstre for vinduet, på gesimsen, rett over det buede fortausskiltet. Etter arbeidet dro jeg tilbake for å ta et ordentlig blide.

DCXCII

Onsdag 26. oktober 2022, and, Frognerveien

Bygningen til venstre i bildet er Løvenskiolds gate 1, Bjørknes privatskole.

DCXCIII

Mandag 31. oktober 2022, HALLOWEEN-FUNNENE, 1 – edderkopp, Sagene

På vei til arbeidet.

Halloween. Elevene er yre.  I dag bearbeider vi (og feirer vi) vårt møte med (og vårt forhold til) mørkekreftene. Da jeg var barn, hadde vi ingen slik feiring. Nå står den omtrent like sterkt som påskefeiringen. Bare julen er sterkere.

HALLOWEEN-FUNNENE, 2 – pyntefigur, General Birchs gate

DCXCIV

Onsdag 2. november 2022, hode, Toftes gate

Etter 27 år på Grünerløkka skole har jeg deltatt i omtrent like mange fellesmøter som det er funn i Prosjektet – nesten 700.

I dagens fellesmøte skulle vi analysere oss selv:

-Hvilke svakheter åpner dine styrker for?

Et interessant spørsmål.

Elever er atspredte, opptatt av sitt eget, vanskelig å fange. Slik er vi lærere også. I alle fellesmøter oppstår lakuner. Da flyr praten som ville hester over alle hauger. I dag fløy den fra multivers-teori via kriseberedskap til øyenbryn.

Jeg: Jeg tror jeg holder på å miste øyenbrynene. Få se på dine, J, er de ikke litt små?

J: Er de små? Jeg fikk jo nettopp ros for dem. Jeg fikk høre at de var pene.

Jeg: Pene er de nok, men kanskje litt små.

J: Det var som bare! Jeg har nemlig lurt på om jeg holder på miste dem. De svekkes liksom på sidene. Jeg driver og ser på gamle bilder for å se hvordan jeg så ut før.

Jeg: Jeg har inntrykk av at mine også trekker seg tilbake fra sidene. Jeg lar ikke frisøren stusse dem lenger. Hver dag følger jeg med i speilet for å se hvordan det går med dem.

J: Er det mulig? Driver vi begge to og mister øyenbrynene?

T: Se det i øynene, vi blir som Tom Tvedt, håndballspilleren. Han mistet sine. Det er en tilstand, dette her.

J: Forferdelig.

Jeg: Grusomt. Sånt trenger ikke han der å tenke på –  

Jeg nikker mot E, som sitter ved siden av oss.

-Når han ber frisøren stusse bryna, må han betale for full klipp.

Latter

E: Den eneste (...)  jeg (...) er (...)

Latter

Møtet kom til sin slutt.

Spaserte oppover mot Torshov med J. Det ble ikke mer snakk om øyenbryn, J var mest opptatt av en hensatt gassbeholder i den dunkle parken ved Christian Michelsens gate.

Strømmen er dyr. Vi har alle hamstret ved. J har lenge snakket om også å benytte gass til å varme opp leiligheten.

J: Den beholderen er verd tusen kroner. Den har stått der i to dager. Står den der èn dag til, tar jeg den. Jeg rygger bilen inntil, lemper den inn og fjerner den i en rask operasjon.

Vi krysset Christian Michelsens gate og jeg gjorde funnet.

DCXCV

Fredag 4. november 2022, hund (eller sau?), Sofienberggata

Ut som et olja lyn etter undervisningen. Gikk gjennom Botanisk hage ned til Gamlebyen. Fulgte Havnepromenaden helt til Frognerkilen. Fortsatte derfra gjennom Frognerparken til Majorstua og ned til Brasserie Blanche. Tok bordet ved peisen. Spiste brød med smør, snegler, stekt uer og vaniljeis. Drakk sjampanje, øl, kaffe og armanjakk. Leste Medaljonger av Zofia Nałkowska og Kjærlighetens Antarktis av Sara Stridsberg.

DCLXXXVI - DCXC: frosk, stygg fisk, brannmann, ekorn, hund

 DCLXXXVI

Søndag 9. oktober 2022, frosk, General Ruges vei, Bogerud

Fint høstvær. Syklet til Mariholtet sportsstue. Tok et vindusbord. Spiste et karbonadesmørbrød og drakk eplesaft. Leste den nye romanen Stakkar av Matias Faldbakken og Goethes Faust. Syklet så hjemover over Rustadsaga, Bogerud, Bøler, Oppsal, Tveita og Løren.

Alle Narvesen-kiosker ser like ut – unntatt den på Bogerud. Her deler kiosken lokale med et frukt og grønt-marked. Alltid mye liv og røre der.

Prøvde å finne frosker i Faust. Den handler jo om djevelskap, så det burde vel finnes frosker der. Men nei. Eller jo. I det øyeblikket jeg ga opp, så jeg at en av karakterene i det kapittelet jeg leste på Mariholtet faktisk heter Frosk:

-Auerbachs kjeller i Leipzig – Et gilde med muntre kamerater.

FROSCH: Vil ingen drikke? Ingen le? Jeg vil ikke se geipen gå ned! I dag er dere som regntung halm, mens dere vanligvis står i brann.

DCLXXXVII

Søndag 9. oktober 2022, stygg fisk med tre øyne, Løren

DCLXXXVIII

Mandag 10. oktober 2022, brannmann, Midtstuen/ Korketrekkeren

Fløy ut som et kulelyn etter arbeidet og gikk til Frognerseteren der jeg tok et vindusbord i andre etasje. Spiste finnbiff og drakk eplesaft. Leste Goethe og Faldbakken. I dag slo begge forfatterne på stortromma og beskrev heftige kjærlighetsmøter.

Hos Goethe falt doktor Faust pladask for Margarete - og hun for ham.

Faldbakkens roman Stakkar begynte med at gårdsgutten Oskar fant ei vill jente i skogen. Så vill var hun at hun gikk på alle fire. Hun oppførte seg i ett og alt som et dyr. Oskar tok henne til seg - inn i menneskenes verden.  I dag, på Frognerseteren, falt de to i hverandres armer. De ser ikke ut til å ha noe annet ønske enn å forbli der - så langt jeg har lest.

Jeg frykter at Faldbakken likevel vil la det gå til helvete for dem.  

DCLXXXIX

Mandag 17. oktober 2022, ekorn, Syverkiosken, Sannergata

Etter undervisningen begynte kollega C å snakke om reinkjøtt.                            

-Takk, der fikk du meg til å bestemme meg. Dagens tur skal gå til Frognerseteren, og der skal jeg spise reinkjøtt.

På veien tok jeg meg ei wienerpølse på Syverkiosken. Der satt det et gjenglemt ekorn.

DCXC

Mandag 17. oktober 2022, hund, Ullevålsveien

Fant hunden der jeg også gjorde funn 675 og 676. De tre funnene lå innenfor en radius på fem meter. Fortsatte opp til Frognerseteren der jeg tok et vindusbord i andre etasje. Spiste finnbiff. Drakk eplesaft. Leste ut Stakkar av Matias Faldbakken. 

EKSTRAOPPLYSNINGER

FUNNET 22. AUGUST -  KATTEN

Den henger der fremdeles – etter to måneder.

KUBLAI KHAN

I teksten til funnet 15. september beskrev jeg Kublai som en stedbunden mann, en som sitter pal i sitt slott. Men så hørte jeg en podkast om Marco Polo. I følge denne levde Kublai halvt nomadisk. Da bodde han vel ikke i noe slott? Eller flyttet han mellom flere slott? I hvilken grad hadde de slott i Østen på denne tiden?

SYVERKIOSKEN

Dette er ei skikkelig, god gammeldags pølsebu. Fins det egentlig andre pølsebuer i byen? Jeg kommer ikke på noen.

ROMANEN STAKKAR

Det virker som om man er i gamle tider. Gårdsgutten Oskar finner, som nevnt, en vill-unge i skogen. Ungen vokser opp til å bli en kvinne. Hun og Oskar faller i hverandres armer. Så blir de tatt på fersk gjerning. De flykter over fjell og daler – og samtidig liksom gjennom tiden. De ankommer et nåtids-Oslo og går i eksil hos Tommy.

Tommy er sønnen til bonden Oskar rømte fra.

Tommy husker den tiden da Oskar begynte som gårdsgutt. De bodde sammen i to måneder. Tommy er pukkelrygget og fikk ikke til noe på gården, mens Oskar mestret det praktiske gårdsarbeidet. Oskar husker ikke denne tiden.

Tommy flyttet, eller flyktet, til Oslo og ble akademiker, storrøyker og kyniker.

Han bor i en leilighet rett under Gamle Aker kirke. Det er her Oskar og jenta flytter inn. Alle tre er nå i et slags eksil.

Tommy tar jenta ut på byen hver kveld. Hun blir en slags sosietets-kvinne, eller en attraksjon.

Det minner meg litt om hvordan sirkusdirektør Theodor Lent dro Julia Pastrana rundt. (→ 20 juni 2021).

Alle ser på henne når hun kommer inn i et lokale. Alle lytter til henne når hun forteller historier. Hun er helt spesiell.

Oskar sitter bare hjemme og leser, følelsesmessig flat, men likevel sjalu.

En kveld, hjemme i leiligheten, går jenta til angrep på Tommy og biter av ham øyelokket.

Romanen slutter i Tingretten – der hun må svare for dette.

-Og det var her damen, eller kvinnen kanskje kom til kort når hun nå skulle presentere sin sak; hun manglet liksom koden språket benytter for å formidle hva som skjedde, og hvem som gjorde hva mot hvem. Det var nå èn ting. Det andre var verre – for hvordan bærer man vitnesbyrd om en barndom uten vitner?

Med mauraktig skrift hadde hun bokstavert redegjørelsen på denne måten, som et ødelagt dikt. Ut av munnen kom følgende, og slik ble det stenografert:

(…)

Jeg skriver og sier at vi har erfaring av en annen orden. At rundt ulykken rundt ulykken i den ulykkelige ulykkelige ungen ligger et land. At landområdet heter det mørke kontinentet.

Jeg skriver og sier at kontinentet er bredere enn livet er langt. At ikke jeg og ikke du kan krysse det mørke kontinentet. At vi når ikke fram til ulykken, Osker.

Osker, hører du, Osker. At vi når ikke inn.

Jeg skriver og sier at det er en fordel. At ulykken er din. At den kan ingen ta fra deg.

Ikke engang du.