PERSONLIGE ERFARINGER MED TALLET 666
For et par tiår siden kjøpte jeg bøkene “Slobodan
Milosevic and the destruction of Yugoslavia” og “Spandau – the Secret
Diaries – Albert Speer” hos Norli bokhandel. Ekspeditrisen så prisen, smilte
og sa:
-Skker på at du skal kjøpe bøker om slike gutter?
Prisen var 666.-
Et tiår senere var jeg og min mor på besøk hos familien
i Kongsvinger. Vi tok turen over til Charlottenberg i Sverige for å handle mat,
vin og tobakk. I kjøttdisken på Charlottenberg Shoppingsenter må man trekke en
lapp, så følger man med på lystavlen og ser når ens nummer kommer opp. Nummeret
mitt var 666. Da det kom opp på tavlen, tok jeg bilde av mor og tallet.
Da jeg senere viste bildet til A, sa han: -Det bildet bør du gi tittelen
“Min mor og min far”.
MER OM SAGENE BOKHANDEL
Det siste året har Sagene Bokhandel hatt et par iøynefallende
vindusutstillinger. I en periode var alle bøkene blå, blå var i alle fall hovedfargen
på omslagene. Så en dag var alle bøkene røde.
Da jeg fant Fantorangen, som satt i vinduet, så jeg
ingen rød tråd i utstillingen, men nå ser jeg den. Gjør du?
666
Neste funn vil bli nummer 666. Det er Dyrets tall.
Det hadde vært stas om dette dyret var en forferdelig drage, en slange, eller i
det minste noe tvetydig, kanskje et menneske?
Det hadde også vært stas hvis det var noe dramatisk
eller interessant i nærheten av funnet, noe jeg kunne ta med i bildet. Sifferrekken
666 i et bilskilt, en skummel person, uvær.
Sannsynligheten taler derimot for at funn 666 bare
blir en lurvete kanin i Maridalsveien. Blir det slik, kommer jeg til å nevne
drapskaninen i “The Holy Grail” av Monty Python.
Tirsdag 2. august 2022, sjiraff, Ringgata, Tøyen
Regnvær. Gikk gjennom vestkanten ned til sentrum. Besøkte
Nasjonalmuseet. Satte meg på restaurant Winther på Aker brygge. Spiste caprese,
krabbe og vaniljeis. Drakk pilsener, hvitvin, grappa og kaffe. Leste Trans-Atlantyk
av Witold Gombrowicz. Gikk hjemover gjennom østkanten.
Fant 666.
DCLXVI
Tirsdag, 2. august 2022, sjiraff, Monrads gate
DCLXVIII
Søndag 14. august 2022, apekatt, Bjølsendumpa
Syklet opp til Frysja. Badet. La meg under mitt faste
tre. Leste Klatrebaronen av Italo Calvino. I boken klatrer den elleve år
gamle baron Cosimo di Rondo opp i et tre. Han lover seg selv og verden at han
aldri mer skal sette sin fot på bakken. Dette holder han, han lever hele livet i
trærne. Når han er blitt en ung mann, hender det oftere og oftere at han har
damebesøk der oppe:
-Faktum er iallfall at det på den tiden ble vanlig
at når en jente ble med barn og man ikke visste hvem som var faren, var det
kjekt å gi ham skylden. En jente fortalte en gang at hun var ute og plukket
oliven da hun kjente at hun ble løftet opp av to armer så lange som på en ape…
En stund senere satte hun så tvillinger til verden.
DCLXIX
Søndag 21. august 2022, kanin ved Lillo gård
Gåtur Bjølsen – Økern – Alnabru – Haugerud – Lindeberg
– Furuset – Grorud. Satte meg på kafe Steinbra. Spiste karbonade og stekte
poteter. Leste Usynlige byer av Italo Calvino. Gikk videre til Rødtvet
og gjennom skogen til Tonsenhagen. Så en hoggorm. Ned til Lillo og hjem. Fra Usynlige
byer:
-Byen er forholdet mellom dens utstrekning i rommet
og begivenhetene i dens fortid. (…) Men byen forteller ikke sin fortid,
den bærer den i seg som linjene i en hånd, skrevet på husenes fremspring, på vindusgitrene,
på trappegelendrene, på lynavlederantennene, på flaggstengene; og hver del er i
sin tur full av rifter, hakk, utskjæringer og merker etter kraftige spark.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar