DLVI
Fredag 24. september 2021, rev, Ekebergveien
I vår var det en brysom rev på Bygdøy. Den var ganske
tam, spiste gjerne grillpølse fra hånda di og sjarmerte deg. Men den hadde også
en mørk side. En dag drepte den to små skjødehunder og det ble bestemt at den
skulle skytes. Bygdøyfolket splittet seg. De som ville ha reven skutt sto mot dem
som ville spare den. Milliardæren Christian Ringnes startet en
underskriftskampanje for å redde reven. Men skutt ble den.
I filmen Den fantastiske mikkel rev av Wes Anderson har Mr Fox lovet kona å slutte med å ta høner. Men så gjør han det likevel.
-Hvorfor gjorde du det? spør kona.
-Jeg
er et vilt dyr, svarer han.
DLVII
Lørdag 25. september 2021, dukke, Langgata, Rodeløkka
Da Prosjektet omtalte koronaviruset første gang, for
halvannet år siden, var det på indirekte vis (→13.1). Klokka fire i dag ble alle
koronatiltak opphevet. A og A inviterte
til bakgårdsfest med oksehalesuppe på Rodeløkka. Fant dukken på vei dit. P bød
på Karmeliten Geist snaps, den som bringer minnene tilbake til vår
vandring på Lüneburger Heide i 2015.
DLVIII a og b
Onsdag 29. september 2021, sjiraff og Fantorangen,
Maridalsveien
Jeg fant dem på samme sted som funnene fra 8. og 12. september. Gjør jeg flere funn her, må jeg vurdere å la dem gå til ekstramaterialet.
Kanskje er ikke dyrene mistet, som jeg har trodd - og gubbene mente (→ 8. september i år). Kan det være en annen grunn til at det stadig henger nye dyr på
den snora?
DLIX
Onsdag 6. oktober 2021, katt, Larsmons veg,
Kongsvinger
Besøkte tante og fetter B på Lensmannstomta.
T: Hva tenker du om Fantorangen?
B: Jeg liker den ikke.
Frokost, så gåtur. Over gamlebrua, langs Glomma opp til
Guttebadet. Videre til den lille øya uten navn, så vestover og rundt festningen.
Ned gjennom Gamlebyen. Over brua igjen. Bort til Frelsesarmèen i Jernbanegata
der jeg spiste et karbonadesmørbrød og leste Solaris av Stanisław Lem.
EKSTRAOPPLYSNINGER
FANTORANGEN
Da jeg fant Fantorangen første gang, 8. juni 2020,
kjente jeg ikke til den og benevnte den som elefant. Nå vet jeg at den
er en norsk fantasifigur kjent fra NRK. I begynnelsen het den Orangufanten
og var tenkt som en krysning av orangutang og elefant. Den bodde i en ubåt og livnærte
seg av sjøbananer. Dette fantasiuniverset ble etter hvert noe endret.
Figuren byttet navn og bosted, og den fikk følgesvenner.
For et par dager siden hørte jeg at Fantorangen figurerer
i den nye James Bond-filmen No Time to Die som hadde premiere i går.
SVARTE ØYNE
Ty-dyrene har så svarte øyne at de fungerer som speil.
Se funnene fra 15. og 24. september samt 6. oktober. Her kan du se fotografen i dyrenes øyne.
Fra The Pros and Cons of Hitchhiking av Roger
Waters:
On pavement steps - In libraries and railway stations - In
books and banks - In the pages of history - In suicidal cavalry attacks - I
recognize... - Myself in every stranger's eyes.
VINGER HOTELL
2003. Far døde. Måltid og minnestund på hotellet.
201? Jula skulle feires på Lensmannstomta. Husket hotellet
som fint fra den gangen i 2003. Tok rom der. Det gjorde også D&K. Sånn kunne
vi spare tante for litt stress, tenkte vi. Hvis familielivet ble for tett, kunne
vi gå ned på hotellet og henge i baren eller lese avisa i lobbyen.
Tante bor et halvt steinkast fra hotellet.
Det var ingen lobby å snakke om, restauranten og baren
var stengt, hotellet var svært nedslitt og vi var bare tre gjester der. Det var
nesten spøkelsesaktig.
Det ser ut til at de driver og pusser opp nå. Det er
bra.
“ET STEINKAST UNNA”
Egil Danielsen (olympisk
mester i spyd) synes det er på høy tid at noen tar opp bruken av uttrykket
han mener blir misbrukt i for mange tilfeller. - Et steinkast er mellom 50 og
60 meter. Det er omtrent det en normalt bygd person klarer å kaste en vanlig
stein. (Avisa Østlendingen 9.2.02)
DLX
Lørdag 9. oktober 2021, gris, Bjølsendumpa
Opp til Storo for å trene. Kroppen må ha sitt. Fant grisen. Trente. Ned til Baker Hansen i Nydalen. Kaffe og kake. Leste Solaris. Sjelen må jo også ha sitt.
I boka har astronauten Kris Kelvin ankommet Solaris stasjon som svever over planeten Solaris. Planeten er dekt av et hav som sannsynligvis er en levende organisme. Kelvin får nå erfare hvordan havet produserer kopier, eller projeksjoner, av mennesker astronautene har kjent. Kopi-menneskene dukker opp på romstasjonen. Kelvin får besøk av sin avdøde kjæreste Harey. Kopi-Harey tenker og føler som et menneske og er full av uro. Hun forstår ikke hva som skjer eller hvor hun er.
-Hun stilte seg inntil meg, presset nevene mot brystet mitt og spurte: “Hvordan står det til med oss? Bra eller dårlig?”
Om J. K. Rowlings nye bok Julegrisen:
-Lille Jack har en kosegris som han elsker mer enn noe
annet i verden. Gisse Gis, eller GG, som kosedyret kalles, forstår ham uten at
Jack trenger å si ett ord. Labbene hans er akkurat passe store til å tørke vekk
en tåre med.
(En dag kaster stesøsteren) den uerstattelige
kosegrisen ut av bilvinduet midt på motorveien. (…)
Ved hjelp av en ny tøygris, som er kjøpt inn som en
erstatning for GG, og som Jack selvfølgelig ikke tolererer, legger guttungen ut
på en reise til De Forsvunnes Land. Der har alle de mistede tingene fått et
nytt hjem.
(Anne Cathrine Straume, NRK, 4. oktober 2021)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar