torsdag 29. juli 2021

DXXXVI - DXL: våt og pjuskete bamse, enda en bamse, ku, hode, kanin

 DXXXVI

Torsdag 29. juli 2021, bamse, Bjølsengata

Denne våte og pjuskete bamsen lå utenfor fritidsklubben UngMetro.








































DXXXVII

Fredag 30. juli, bamse, Haneborgveien, Lørenskog

Gåtur fra Stovner til Lillestrøm med Ø og E. Snaps på lomma. Øl på kneipene underveis. En brennhet time i solveggen på ei kneipe i Strømmen. Der stiller Ø dagens beste spørsmål:

-Alle ønsker å oppleve nye smaker, gjerne utfordrende smaker. Men lukt, det vil vi ikke ha. Vi dusjer hver dag og lukter ingenting. Selv på dette lurvete stedet lukter det ingenting. Hvorfor vil vi ikke ha lukt når vi er så glade i smak?

Vi går videre ned til Lillestrøm og svømmer i Nitelva. Den har kalde strømmer og den har varme. Det veksler. Jeg ser for meg en sebra. Elva er stripete. Kald - varm.























DXXXVIII

Søndag 8. august 2021, ku, Stasjonsveien

Gåtur. Bjølsen – Sognsvann – Frognerseteren. Kaffe med D og K. De syklet hjemover. Jeg ble sittende med Thomas Mann. Josef er nå kommet til Egypt og har steget såpass i gradene at han får servere ved Potifars bord. Der er lukt en del av måltidet:                                                                                                                        

-I pausene mellom rettene rakte de hverandre lotusblomster å lukte på…   

Jeg gikk hjemover og fant kua på Hovseter. Prosjektet har nå vart i ti år. 


































DXXXIX

Lørdag 14. august 2021, hode, Tuengen allè

Gikk mot Frognerseteren. Ombestemte meg på Vinderen, snudde og gikk ned mot Majorstua. Kom tilfeldig til Tuengen allè. Fra teksten til funn åtte i hefte seks:

-Hørte Per Schreiners radioteaterstykke “Tilbake til Tuengen allè” i reprise. Kom så tilfeldigvis til nettopp Tuengen allè. Tok til venstre opp allèen med håp om å gjøre et funn der. Men det var av de sammentreff som ikke ville finne sted.

I dag fant jeg et hode i Tuengen allè. Fotograferte det. Gikk ned til Majorstua. Bestemte meg for å spise på Brasserie Blanche. Det ble snegler og sjampanje, tartar og øl, crème brulèe og armanjakk. Leste Josef og hans brødre.

Mut-em-inet trygler nå sin ektemann Potifar om å gi Josef avskjed. Uten helt å vite eller forstå det, aner hun at hun har forelsket seg i Josef, og hun vet og hun forstår hvor galt dette kan gå.

































DXL

Søndag 15. august 2021, kanin, Stasjonsveien

Bare hundre meter fra der jeg fant kua sist søndag.






































TILBAKE TIL TUENGEN ALLÈ

Sverre er en gift mann med to barn. På vei hjem fra arbeidet dør han i en bilulykke.

Han våkner opp igjen som et nyfødt barn. Det vil si, han er fremdeles den voksne Sverre inni seg, men han har blitt gjenfødt som spedbarn.

Å kommunisere til omverdenen at han er voksen, går ikke. Han fungerer jo som et spedbarn.

Han bestemmer seg for å lære å gå og snakke så fort som mulig, så han kan komme seg hjem til kona i Tuengen allè og forklare hva som har skjedd.

Han er en ganske vrang unge, for han er misfornøyd med det nye livet sitt og har bare en tanke i hodet – han skal hjem.

De nye foreldrene hans skilles etter kort tid. Sverre bor mest hos faren og får gradvis sympati for ham.  

Samtidig merker han at han begynner å glemme sitt gamle liv. Han arbeider steinhardt for å fastholde de gamle minnene, men de glipper. En dag merker han at han har glemt navnet på barna sine i Tuengen allè.

Når han har blitt to år og kan gå og å snakke litt, er det bare såvidt han husker det gamle livet. Men han har klart å fastholde planen sin om å dra hjem. En dag stikker han av fra den nye faren og klarer å komme seg til Tuengen allè. Han ringer på og blir lukket inn av en mann som viser seg å være konas nye kjæreste. Kona og kjæresten tror selvsagt at Sverre er en unge som har gått seg vill. Sverre prøver å si til kona “Jeg er Sverre” og “Favorittplaten din er Abbey Road” men klarer det ikke. Han slår et glass i hodet på konas kjæreste.

Kona og kjæresten får fatt i Sverres nye far, og Sverre blir hentet. Han har ikke tenkt å gi seg. Han vil lære seg å snakke ordentlig, så skal han tilbake til Tuengen allè. Men han glemmer mer og mer av det gamle livet. Og han trives med den nye faren.

En dag får han en is av faren. Han sier: “Det var noe jeg skulle huske”. “Å”, sier faren. “Hva da?” “Nei, det har jeg glemt” sier Sverre. Det gamle livet er helt borte.

Teaterstykket avslutter med at han sier “Nam nam, god is”.

 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar