CDLXI - CDLXV: Kanin, neshorn ved Dausjøelva, dyr, panda, pinnsvin

CDLXII

Onsdag 11. november 2020, kanin, Sarpsborggata

Ut på sykkeltur. Vått og grått. Fant kaninen ved turens begynnelse. Opp til Kjelsås. Langs turstien øst for Maridalsvannet. Gjennom det fine landskapet ned mot Sander gård. Forbi gården og ned til broen over Dausjøelva. NRK P2 på øret: Det er oppdaget koronasmitte hos mink i Danmark. Man skal derfor avlive femten millioner dyr. Minkenes liv var dumt og trist fra fødselen av, nå skal de drepes kollektivt og begraves i store grøfter, med militær hjelp.

CDLXII

Onsdag 11. november 2020, neshorn ved broen over Dausjøelva

Historien om de stakkars minkene satte meg i riktig dårlig humør. Den var brutal nok i seg selv. Dessuten minnet den alt for mye om hendelser under annen verdenskrig. Fant neshornet rett etter broen. Syklet videre, fremdeles i dårlig humør. Prøvde å tenke på Hans Castorps ord i Trollfjellet:                                                   

-Mennesket skal for godhetens og kjærlighetens skyld ikke innrømme døden noe herredømme over sine tanker.

CDLXIII

Lørdag 14. november 2020, dyr, Maridalsveien

Møtte fetter B nede ved stortinget. Ut på lang gåtur. Forbi gamle Deichmanske – ned til Blå – opp langs elva – gjennom Lilleborg – forbi Torshov kirke – rast i Muselunden med kaffe og Kvikklunsj. Leste åpningen av Knut Nærums Sannheten høyt for B: 

-Ikke kast spyd på dronene. Det er det første du får høre når du kommer til landsbyen. (…) Kaster du ett spyd, det har ikke noe å si om du treffer, så er det Gapahuken i en uke. 

CDLXIV

Lørdag 14. november 2020, panda, Østre Aker vei

Opp til Linderud. Rast ved et utebord ved Thon hotell Linne, muligens byens mest utrivelige sted. Videre opp Groruddalen. Fant pandaen rett ved der jeg fant en dukke 11. april, da også på gåtur med B. Så et ekorn ved Jernkroken. Opp til Stovner og inn i skogen til Liastua. Derfra opp Liabratten til gapahuken Gubbero. B rigget opp stormkjøkken og tilberedte elggryte. Utsikt over hele Oslo by, fjorden og Nesodden. Kaffe og akevitt. Solnedgang.

CDLXV

Mandag 23. november 2020, pinnsvin, Bergensgata

Et delmål for hefte 16 var å få nevnt noen av byens lukter.

Pinnsvinet minner meg om en: Lukten av boller. Jeg skal forklare hvorfor:

Mandag 19. oktober var jeg var på tur med Ø, det var da jeg fant en hund i Bekkedalen.

Da vi nærmet oss Økern, fortalte Ø at han og kona for en måned siden fant et forkomment pinnsvin i en grøft. De tok det med hjem, ga det mat og drikke og kontaktet Pinnsvinhjelpen:

Pinnsvinhjelpen: Hvor mye veier dyret?

Ø: Fem hundre gram.

Pinnsvinhjelpen: Er det under sju hundre gram, overlever det ikke vinteren.

Vi gikk gangveien under rundkjøringa ved Økernsenteret.

Ø: Hva synes du om denne merkelige undergangen. Se den sirkulære skulpturen. Liker du stedet?

T: Vet ikke. Goldt og utrivelig, men kanskje litt interessant. Sånt hører vel med i en storby. Fortell nå videre om pinnsvinet.

Ø: Vi kalte henne Bolla Pinnsvin. Vi ga henne all den mat hun kunne spise. Vi strøk henne på magen som om hun var en hund. Vi kommuniserte med henne som man kan med en hund. Etter hvert ble hun 700 gram. Da gjorde jeg i stand ei pappeske med isolasjon og en åpning, så satte æ ho i eska og bar ho bort til et fredelig sted rett ved der vi fant ho. Og vet du ka æ gjorde da æ gikk fra ho?

T: Nei

Ø: Æ gråt.

T: Gikk du tilbake senere for å se om hun hadde forlatt eska?

Ø: Ka trur du? Æ gikk tilbake tidlig dagen etter. Da va ho borte. Æ vet ikke om ho vil overlev vinteren. Men du, kjenne du ka det lukte?

T: Bakverk?

Ø: Ja, det lukte bolla. Ser du fabrikken der nede – der bake de bolla til alle butikkan og kafean i Oslo, kjenn lukta!

T: Når sa du sist ordet bolla to ganger, med ulik betydning, i løpet av fem minutter?