CCCXLVI - CCCL: Hai, kanin, bamse, ekorn, ugle

CCCXLVI
3. november 2019,
hai, Bergensgata

Skulle kjøre J.H til Gardermoen. Så denne fra bilen. Hadde ikke tid til å stoppe og tenkte «Hva hvis den er borte når jeg kommer tilbake? Den er da fremdeles et funn.» Da jeg kom tilbake, lå den heldigvis fremdeles der.

 

 



















CCCXLVII
15. november 2019,
kanin, Maridalsveien

I bakgrunnen: Solglimt catering. I følge nettsiden deres er catering «den enkle serveringsformen (som) passer perfekt for Dem som ønsker å klaregjøre (sic)alt på forhånd, for selv også kunne ta del i sitt eget selskap uten å mase og tjase frem og tilbake fra kjøkkenet». Til høyre for murgården ligger et trehus malt i samme rødfarge. For noen år siden brukte det å stå to knallrøde biler parkert mellom disse to husene. Et fint syn. Nedenfor alt dette røde ligger Maridalsveiens to hundre år gamle trehusrekke. I nummer 106 vokste sjaman Durek Verretts oldemor opp.

CCCXLVIII
30. november 2019,
bamse, Ringkollen

Samme type bamse som 17. august. Det er noe muffens her. Den jeg fant i august, var bundet til en stolpe ved en turvei. Denne var festet til informasjonstavla på Ringkollen med en tegnestift – men rundt magen hadde den et plastbånd, som om den tidligere har vært festet til en stolpe eller noe sånt. Er de kanskje ikke mistet? Er det Turistforeningen, en idrettsforening eller noen andre som setter dem ut? Det er noe med nummerskiltet på brystet, og at begge funnstedene har å gjøre med tur og idrett, som gjør meg mistenksom. 5. januar fant jeg for øvrig en bamse på Ringkollen.

Ti runder i lysløypa. Ti minusgrader. Så sola over åsen i øst på sjette runde. Gikk innom skistua på niende runde. Den var stengt. Kjørte til veikroa Oldemors Karjol. Ribbe, pølse, medisterkaker, surkål, potet og brun saus. Leste Dostojevski, nærmere bestemt den komiske scenen der starets Sosima dør. Alle forventer at liket skal kunne ligge i flere dager uten å begynne å lukte. Det går nemlig mange fortellinger om tidligere vismenns død, om hvordan de slett ikke råtnet og stinket. Noen duftet til og med av blomster. Dette er standarden munkene forventer av en avdød vismann. Men Sosimas døde kropp begynner å stinke allerede etter en dag. Noen foreslår å åpne et vindu – og så begynner diskusjonen... Spiste tilslørte bondepiker og drakk kaffe.

CCCXLIX
30. november 2019 klokken 18.50,
ekorn, Maridalsveien

Tiden var kommet for det årlige julebordet hos A. Jeg pusset skoene og gikk mot Lindern. Ekornet, eller hva det er, satt ved en lyktestolpe utenfor Frelsesarmeen i Maridalsveien 158. Hos Frelsesarmeen foregikk det noe; de hadde tente fakler og ballonger ved inngangsdøra. Jeg arrangerte dyret slik at jeg fikk ballongene med i bildet. En mann åpnet døra innenfra og sa: -Truls? Det var faren til min tidligere elev V. Jeg prøvde å forklare på mest mulig fornuftig vis hva jeg drev med. Han fortalte om sitt virke i Frelsesarmeen.

 

CCCL
25. juli 2019,
ugle, Drøbak

I Storgata kan man se Josef, Maria og jesusbarnet i stallen. Figurene er i naturlig størrelse. Josef og jomfruen har kritthvite ansikter som likner teatermasker. Barnet i krybben har afrikansk utseende. Da jeg gikk forbi med mors hund C i går, bjeffet og knurret hun mot den hellige familien. I dag var hun rolig og gikk frivillig bort til den. Man venner seg til alt. Jeg fant uglen nede ved Lehmanns brygge.