CCCXLVI - CCCL: Hai, kanin, bamse, ekorn, ugle

CCCXLVI
3. november 2019,
hai, Bergensgata

Skulle kjøre J.H til Gardermoen. Så denne fra bilen. Hadde ikke tid til å stoppe og tenkte «Hva hvis den er borte når jeg kommer tilbake? Den er da fremdeles et funn.» Da jeg kom tilbake, lå den heldigvis fremdeles der.

 

 



















CCCXLVII
15. november 2019,
kanin, Maridalsveien

I bakgrunnen: Solglimt catering. I følge nettsiden deres er catering «den enkle serveringsformen (som) passer perfekt for Dem som ønsker å klaregjøre (sic)alt på forhånd, for selv også kunne ta del i sitt eget selskap uten å mase og tjase frem og tilbake fra kjøkkenet». Til høyre for murgården ligger et trehus malt i samme rødfarge. For noen år siden brukte det å stå to knallrøde biler parkert mellom disse to husene. Et fint syn. Nedenfor alt dette røde ligger Maridalsveiens to hundre år gamle trehusrekke. I nummer 106 vokste sjaman Durek Verretts oldemor opp.

CCCXLVIII
30. november 2019,
bamse, Ringkollen

Samme type bamse som 17. august. Det er noe muffens her. Den jeg fant i august, var bundet til en stolpe ved en turvei. Denne var festet til informasjonstavla på Ringkollen med en tegnestift – men rundt magen hadde den et plastbånd, som om den tidligere har vært festet til en stolpe eller noe sånt. Er de kanskje ikke mistet? Er det Turistforeningen, en idrettsforening eller noen andre som setter dem ut? Det er noe med nummerskiltet på brystet, og at begge funnstedene har å gjøre med tur og idrett, som gjør meg mistenksom. 5. januar fant jeg for øvrig en bamse på Ringkollen.

Ti runder i lysløypa. Ti minusgrader. Så sola over åsen i øst på sjette runde. Gikk innom skistua på niende runde. Den var stengt. Kjørte til veikroa Oldemors Karjol. Ribbe, pølse, medisterkaker, surkål, potet og brun saus. Leste Dostojevski, nærmere bestemt den komiske scenen der starets Sosima dør. Alle forventer at liket skal kunne ligge i flere dager uten å begynne å lukte. Det går nemlig mange fortellinger om tidligere vismenns død, om hvordan de slett ikke råtnet og stinket. Noen duftet til og med av blomster. Dette er standarden munkene forventer av en avdød vismann. Men Sosimas døde kropp begynner å stinke allerede etter en dag. Noen foreslår å åpne et vindu – og så begynner diskusjonen... Spiste tilslørte bondepiker og drakk kaffe.

CCCXLIX
30. november 2019 klokken 18.50,
ekorn, Maridalsveien

Tiden var kommet for det årlige julebordet hos A. Jeg pusset skoene og gikk mot Lindern. Ekornet, eller hva det er, satt ved en lyktestolpe utenfor Frelsesarmeen i Maridalsveien 158. Hos Frelsesarmeen foregikk det noe; de hadde tente fakler og ballonger ved inngangsdøra. Jeg arrangerte dyret slik at jeg fikk ballongene med i bildet. En mann åpnet døra innenfra og sa: -Truls? Det var faren til min tidligere elev V. Jeg prøvde å forklare på mest mulig fornuftig vis hva jeg drev med. Han fortalte om sitt virke i Frelsesarmeen.

 

CCCL
25. juli 2019,
ugle, Drøbak

I Storgata kan man se Josef, Maria og jesusbarnet i stallen. Figurene er i naturlig størrelse. Josef og jomfruen har kritthvite ansikter som likner teatermasker. Barnet i krybben har afrikansk utseende. Da jeg gikk forbi med mors hund C i går, bjeffet og knurret hun mot den hellige familien. I dag var hun rolig og gikk frivillig bort til den. Man venner seg til alt. Jeg fant uglen nede ved Lehmanns brygge.

 

CCCXLI-CCCXLV: Kaniner, sjiraffer, kålorm

CCCXLI
2. september 2019,
kanin, Bentsebrugata

Jeg fant den ved Bentse kafeteria. Her serveres fårikål, kjøttkaker, skinkestek og andre tradisjonelle retter. Å gå inn oppleves som å gå tre-fire tiår tilbake i tid. Øl serverer de ikke. «Å nei, vi vet hvordan torshovfolk blir når det kommer øl på bordet. Her skal det være ro og fred.» De har noen utebord der man kan lese dagens avis og ta en kaffe om sommeren. Spiser man middag, får man kaffen gratis.

 
CCCXLII
20. september 2019,
sjiraff, Markveien

CCCXLIII
24. september 2019,
sjiraff ved Bjølsenhallen

Skal jeg si noe selvbiografisk i dag – eller noe om funnet – eller noe om Bjølsenhallen? Funnet er en gjenganger, det sier jeg ikke noe om. Bjølsenhallen skrev jeg om 4. mai 2018 og 9. januar 2017. Det må bli noe selvbiografisk:

Jeg besøkte en gang dyrehagen i Dresden. Der hadde de to sjiraffer. De kunne ikke møtes, for området var delt av med et gjerde som så provisorisk ut. Det var en sjiraff på hver side. Jeg spurte en vokter hvorfor det var slik. «Det er to hanner. Slik som de sloss", sa han, ville snart den ene eller begge miste livet. "Derfor måtte vi sette opp det gjerdet.»

Jeg fikk en trekilos saltstein i femtiårsgave. Man kan varme den opp til 250 grader, sette den på bordet og steke mat på den. Det gir råvarene en fin, rund saltsmak. I dag ville jeg ha middagsmat fra saltblokken, derfor gikk jeg til Meny i Bjølsenhallen for å handle laks og biff, mat som tåler å være godt stekt utenpå men rå inni. Jeg la ikke merke til sjiraffen på vei til hallen men så den på vei hjemover. Jeg fotograferte den som den sto, på en søppelkonteiner. Jeg kunne uansett ikke ha arrangert den bedre. I bildet kan man lese navnet på vår vidunderlige by.

 

 

 





















CCCXLIV,
10. oktober 2019,
kålorm i Kristiansands gate

I dag ble Peter Handke tildelt nobelprisen i litteratur. Vel fornøyd med dette gikk jeg opp Kristiansands gate på vei til Rema 1000 i Mogata. Jeg fant kålormen og så etter et bra sted for avfotografering. Radio på øret som vanlig. Sto med kålormen i hånden og hørte det bli sagt, først trodde jeg det nesten ikke: Olga Tokarczuk fikk også nobelprisen i dag. For å si det med Handke: En vellykket dag.

 

CCCXLV
12. oktober 2019,
kanin, Jon Smestads vei

 

Sykkeltur til Kikutstua. Kaffe og vaffel med brunost. Utsikt mot Bjørnsjøen. Leste Dostojevskij, nærmere bestemt episoden der familien Karamasov møtes hos starets Sosima. Vismannen forteller blant annet om ham som sa: «Jeg elsker menneskeheten, men må forundres over meg selv: jo mer jeg elsker menneskeheten, desto mindre får jeg til overs for de enkelte mennesker, for menneskene som individer.» Syklet ned til Sørkedalen og videre til Smestad. Fant denne nær Smestadkrysset.

 

CCCXXXVI - CCCXL: Is, bamse, mus, kaniner

CCCXXXVI
12. august 2019,
is, Gyldenløves gate

Møtte søster, mor og hennes hund C ved familiegraven på Vestre gravlund. Spasertur til Herregårdskroa. Spiste andeconfit med appelsinsaus og potetsalat og kroas variant av tilslørte bondepiker som de kaller «Tilslørte frognerfruer». Hjemover over Frogner. Fant denne ved den greske ambassaden i Gyldenløves gate. Det er vel Prosjektets første funn formet som en matvare, nærmere bestemt en is. Mor ringte og fortalte at hun og S hadde truffet på en herre med samme type hund som C. Det var byens tidligere ordfører Fabian Stang. Han var iført dongeribukser og T-skjorte, sa mor.

 

 

CCCXXXVII

17. august 2019
Niende august spiste jeg med JB på restauranten A L’Aise. (JB er han som sa, den gangen jeg klaget over at jeg hadde glemt svømmebrillene: «Svøm uten svømmebriller – Lev farlig»!) Jeg avsluttet måltidet med en armanjakk fra 1969, mitt fødeår. Mens jeg koste meg med den, mottok jeg bildet av arbeideren i funn fem. Tolvte august 2013 mottok jeg bildet «Sel med jakke, Nationaltheatret stasjon». Da satt jeg i et møte. Samme kveld løp jeg gjennom Lunden eikeskog og fant en ugle. Den dagen hadde det vært små snøhauger i bakgården om morgenen, gjennom dagen kom det rier av øsregn. Som den dagen for seks år siden, var dagen i dag høstlig. Tross ganske kraftig regn, planla jeg å sykle til Kikutstua. At det var sju sekundmeter vind, kunne jeg kanskje leve med. Men ifølge «Yr» kom vinden fra sør. Jeg så ærlig talt ikke for meg hjemturen fra Kikut i regn og motvind. Det måtte heller bli en gåtur.

Denne teksten blir dagbokpreget. Jeg vurderer hele tiden om det er på sin plass eller ikke. Jeg tenkte en stund å la alle tekstene følge dette mønsteret: To linjer om funnet, to om turen og to om funnstedet. Men som du ser, ble det ikke slik. Jeg tror ikke jeg skal ha noen helt faste regler. Uansett vil jeg prøve å få med flest mulig fakta, viktige og uviktige, om hvert funnsted – gjerne med få ord.

Jeg gikk forbi Bakkehaugen kirke, opp til Tåsen og videre til Sognsvann. Der foregikk svømmestevnet «NM Open water». Fra Sognsvann gikk jeg gjennom skogen opp til Frognerseteren. Det var fullt ved vinduene i annen etasje, så jeg satte meg nede. Der var det fyr på peisen. Jeg spiste rømmegrøt og drakk et glass rød saft. Det er inkludert i prisen. Så var det kaffe og snus, selvsagt. Jeg leste «Rød mann, sort mann». Karl Ove Knausgård skriver om døden: «(Den) var ikke mer enn et rør som springer lekk, en gren som knekker i vinden, en jakke som glir av kleshengeren og faller ned på gulvet.» Kim Leine skriver nesten like godt: «Døden er lett, den er som en kald elv, man vasser bare over den, fryser litt på føttene, og så er man over på den andre siden (…)»

Jeg gikk ned til Holmenkollen i tett tåke, tok banen ned til Majorstua og 20-bussen hjem til Sagene.

Bamse, Lunden eikeskog, Tåsen

Eika kom til Norge i varmetiden mellom år 6000 og 2000 før Kristus. Senere sank temperaturene og den trivdes dårligere. I nyere tid hogde man mye av den for å bygge seilskuter. I dag er det lite eik igjen i Norge. Lunden er en av landets nordligste eikeskoger. Jeg fant bamsen nord i skogen. Ugla lå i sør.

 

   






CCCXXXVIII
25. august 2019,
mus, Hvervenbukta

Rolig sykkeltur. Bjølsen – Tveita – Haugerud – Lindeberg – på sti langs ei lysløype ned til turveien mellom Ellingsrud og Mariholtet. Fant kaninen på denne turveien, rett før bommen ved gården på høyre hånd. Det er snart kommune- og fylkestingsvalg. Ved bommen hadde Arbeiderpartiet stand. Jeg fikk en flaske vann og en banan. Vannet kom godt med, for dagen var varm. Bananen rørte jeg ikke. Jeg ville heller ha vaffel med rømme og rørte jordbær på Mariholtet sportsstue. De rørte jordbærene er hjemmelaget på stua. Hyggelig betjening, naturskjønt sted. Spiste vaffel, drakk kaffe og leste «Løperne» av Olga Tokarczuk. Et forfriskende bad i Elvåga. Kaffepåfyll til behagelige kroner 5. Leste langsomt, det var denne besettende historien om en mor og et barn som forsvinner på en øy der det ikke skulle være mulig å forsvinne. Syklet nedover til Skullerud og spiste moussaka – Hjemover over Bøler og Oppsal. Mottok bildet av musen i det jeg kom hjem. Spiste bananen.

CCCXXXIX
25. august 2019,
kanin på turveien mellom Ellingsrud og Mariholtet

CCCXL
27. august 2019,
kanin, Badebakken, Bjølsen

27 grader og sol. Lå under et tre på Frysja. Så på treets bladverk fra undersiden. Sollyset, som kom bakfra, ble reflektert i vannets bølger og blafret over bladene som et slags varmt nordlys. Hørte på radio at Brasils president Jair Bolsonaro har sagt ja til å ta imot pengestøtte fra G7-landene til slukking av skogbranner i Amazonas – under den forutsetning at Frankrikes Emmanuel Macron ber om unnskyldning for noen personlige fornærmelser. Så kom det et innslag om kebab. A meldte og foreslo middag. Syklet ned til Nydalen spiseri og bryggeri. Fiskesuppe og øl. Syklet hjemover og fant kaninen på benken ved basketballbanen du kan se på bildet fra 8. august.

 

CCCXXXI - CCCXXXV: Skilpadde, sjiraff, ponni, fargerik fugl, arbeider

CCCXXXI
6. august 2019,
skilpadde, Akersveien

Området er byens katolske sentrum og kalles "Lille Vatikanet". Her ligger  St. Olav domkirke, St. Sunniva skole og flere andre katolske institusjoner.

 

 



















CCCXXXII
6. august 2019,
sjiraff, Lørenveien

En gjenganger, leken er av merket «Sophie le giraffe». Apotek1 selger denne varianten for 169,90. Prosjektets første Sophie-sjiraff ble funnet 23. september 2013. Dette er den niende. Løren var inntil for tjue år siden et rent industri- og kontorområde. Hærens Forsyningskommando holdt til i Løren leir. Forsvaret solgte leiren i 1999 og man begynte å bygge boliger i området. I 2013 ble Ring 3 lagt i tunnel under bydelen. Løren T-banestasjon åpnet i 2016.

 

CCCXXXIII
7. august 2019,
ponni, Ole Reistads vei, Lutvannkollen

Møtte C på Samson konditori på Tveita senter. Gikk derfra på kryss og tvers gjennom boligområdene på Haugerud og Trosterud. Snakket med folk vi traff på. Spurte en ung mann som arbeidet i hagen i Reistads vei: «Vet du hvilken avdeling som holder til i Lutvann leir rett bak her?» «Det er James Bond», sa han. «Etterretningstjenesten.»  Inn på sti som først fulgte gjerdet rundt leiren. Som leiren nevnt i går, ble denne bygd av tyskerne under krigen. Svømmetur i Lutvann. På stier gjennom trolsk landskap til Sarabråten. Rast. Langs Nøklevann ned til Skullerud. Souvlaki på den greske tavernaen «En Elladi».

CCCXXXIV
8. august 2019,
fargerik fugl, Badebakken, Bjølsen

Funn tre dager på rad har forekommet fire ganger tidligere. (I juli i fjor faktisk fire dager på rad.) Sykkeltur Bjølsen – Oppsal – Nøklevann – Mariholtet – Ellingsrud – Stovner – Oldtidsveien over Gjelleråsen – Lahaugmoen leir (Hærens sanitet holdt til her til 2002, nå er det ikke militær aktivitet i leiren) – Mortens kro (Spiste sprøstekt ørret med potet, rømme og agurksalat) – Grorud – Tonsenhagen – Nydalen – Bjølsen. Fant fuglen ved turens slutt.

CCCXXXV
9. august 2019,
arbeider ved Rosenholm skole, Holmlia

Skolen ble åpnet i 1984. Den skiller seg fra andre skoler ved at hver klasse har sitt eget hus. Etter åpningen økte elevtallet raskt og i 1990 ble skolen utvidet med tre nye hus. I 1995 var elevtallet steget til 460, og man bygde den nye skolen Lusetjern fem hundre meter nordøst for Rosenholm. I dag er Rosenholm en ganske liten skole med under 250 elever.

 

CCCXXVI - CCCXXX: Kyllinger, ape, bamse, kanin

CCCXXVI
18. juli 2019 - klokka halv fem -
kylling, Vibes gate

Som i fjor sommer spiste jeg middag med kusine N, A og E på restauranten Fyr i Hegdehaugsveien. Entrecote og en deilig dessert med navnet «blomsterpotte» (rabarbra, bær og is med sjokoladestrø over og et mynteblad på toppen). Spaserte hjemover via Vibes gate og fant denne.

 

 





















CCCXXVII
18. juli 2019 - klokka halv åtte -
kylling, Sandakerveien

Tok en liten sykkeltur. Dro innom Rema 1000 i Sandakerveien for å kjøpe egg. Det må man ha. Eselet som er nevnt i ekstramaterialet, var i dag kledd i en genser med påskriften «I love London». Heller enn å sykle Sandakerveien hjemover, tok jeg veien ned mot elva. Dermed fant jeg dagens kylling nummer to.

 

CCCXXVIII
31. juli 2019,
ape, Mor Go'hjertas vei

Sykkeltur Bjølsen – Nøklevann – Mariholtet sportsstue: Leste «Rød mann/ Sort mann» av Kim Leine. Kaffe og vaffel. Mariholtet – Ellingsrud – Veitvet – Alnsjøen – sti over til Vesletjern – Tonsenhagen – hjem. Jeg fant apen ved turens begynnelse. Den lå ved gatekjøkkenet i Mor Go’hjertas vei/ Maridalsveien. En gang gikk jeg inn der for å bestille en hamburger men snudde da jeg så at han bak disken sto og klødde seg i øret. Nå er det ingen drift der, og den lave trebygningen er dekt av graffiti. Den blir nok revet snart.

 

 






















CCCXXIX
2. august 2019,
bamse, Frysja

Første funn ved dette herlige badestedet høyt oppe i Akerselva. Byens reneste badevann. All barneurin er på vei ned mot fjorden samme øyeblikk som den er sluppet ut. Svømte litt. La meg så til med teppe, kongepute og kaffetermos i skyggen under et tre. Leste «Rød mann/ Sort mann» og hørte et radioprogram om tidens klimaproblemer. Fant bamsen hengende på en stolpe. Syklet ned til Nydalen spiseri og spiste mandelstekt sei med kremet spinat og persilleolje. Drakk en engelsk «Buxton Trolltunga» surøl. «Frysja» var opprinnelig et navn på hele elva. Det kan komme fra det gamle ordet «å fruse», som betød å skumme eller bruse. «Frysja» blir nevnt i Sverres saga fra omkring år 1200. Denne ble skrevet av den islandske abbeden Karl Jonsson.

 

CCCXXX

4. august 2019,
kanin på turstien mellom Sognsveien og Blindernveien

Den hang på en lyktestolpe utenfor Domus Theologica. Universitetet driver nå og bygger det såkalte Livsvitenskapsbygget oppe i Gaustadbekkdalen. Man vurderer å flytte teologisk fakultet dit og selge dagens Domus Theologica.

 

CCCXXI - CCCXXV: Engel eller fe, hund, gris, sau og grevling, ninja turtle, sjiraff

CCCXXI

26. juni 2019,

fe eller engel, Dannevigsveien, Sagene

Sol og tjue grader. På vei ned til Nedre Foss Gård fant jeg denne feen hengende på en søppelkasse. 1. november 2013 fant jeg en engel på en søppelkasse. Det fins en omfattende mytologi rundt feer. Troen på dem har vært sterkest i England og Sentraleuropa. I norrøn tid hadde vi alver, men feer er noe litt annet, og de kom på banen noe senere. De er luftånder, helst kvinnelige. Gikk nedover Grünerløkka og fant en hund i Thorvald Meyers gate.

 

CCCXXII
26. juni 2019,
hund, Thorvald Meyers gate

Zoolog Petter Bøckmann sa på radio p2 her om dagen at hunden og mennesket har en tretti tusen år lang felles historie. I løpet av denne tiden har hunden utviklet ansiktsmimikk, noe ulven i liten grad kan fremvise. Det er blant annet ved hjelp av denne mimikken at hunden kommuniserer med oss mennesker som om vi var gamle venner. Og det er jo det vi er. Møtte I og M på Nedre Foss og spiste moules frites.

 

CCCXXIII a, b og c
30. juni 2019, gris, grevling og sau,
Simon Darres vei, Tveita

 

Gatene på Tveita har navn etter figurer fra Sigrid Undsets «Kristin Lavransdatter» som jeg leste som ung mann etter påtrykk fra min far. Jeg tror Simon Darre var Kristins ganske solide mann, men det kan være at det er feil. Jeg tror grisen i midten er «Peppa gris», men det kan være at det er også er feil. «Peppa gris» er en tv-serie for små barn. I følge kollega J fenger serien også eldre barn – det er noe med fortellerteknikken i episodene, mener han. Han setter endog selv pris på å se dem. Små, enkle problemer løses på godt vis, og man sitter igjen med en følelse av harmoni.

 

CCCXXIV
3. juli 2019,
teenage mutant ninja turtle på buss 79

Tegneserien «Teenage Mutant Ninja Turtles» ble skapt av Kevin Eastman og Peter Laird i 1984. Den handler om de fire unge skilpaddene Leonardo, Donatello, Raphael og Michelangelo. Hvem av disse fire dette er, er vanskelig for meg å si. Mot slutten av åttitallet og gjennom nittitallet utviklet fantasiuniverset rundt skilpaddene seg til en industri. Man lanserte animerte TV-serier, spill, leketøy og dukker samt fire kinofilmer. I 2014 ville man blåse liv i industrien igjen og lanserte en ny spillefilm. Denne fikk en oppfølger så sent som i 2016. Hvor opptatt barn er av ninja turtles i dag, vet jeg ikke. Dette er Prosjektets første.

CCCXXV
4. juli 2019,
sjiraff, Maridalsveien

CCCXVI - CCCXX, kanin, bamser, snegl, enhjørning-ku

CCCXVI

På vei til busstoppet på Bjølsen fant jeg dette dyret. Jeg fotograferte det som det satt, på en gammel brannhydrant. Jeg har alltid likt de brannhydrantene. Jeg dro ned til Stortinget. Derfra la fetter B og jeg ut på gåtur. I sekken hadde jeg nytrukket kaffe, melkesjokolade, Klosterfrau Melissengeist snaps, solbriller og regntøy. Vi gikk forbi Operaen og bort Dronning Eufemias gate til Gamlebyen der vi hilste på tre afrikanske småunger:

T/B: Hei hei, unger!

S: Hei hei. menn!

T/B: Har dere det fint?

S: Jaa! Hadde dere det fint i går?

T/B: Jaa!

Vi gikk gjennom den nye Kværnerbyen og opp gjennom urskogen i Svartdalen. På Bryn tok vi en øl på den brune kafeen Olsen. Det kom et regnskyll. Vi gikk opp til Tveita der vi så på den gamle gården, særlig på stabburet og den store steinen som bonden visstnok en gang egenhendig lempet opp på vogna. Ingen andre hadde klart å løfte den.

B: Slike historier fins det overalt.

Regnet kom og gikk, regnbuksa likeså.

T: Dette er spillteori. Skal jeg ta den på igjen hver gang det kommer noen dråper, med det plunderet det medfører, eller skal jeg vente og se. Da kan jeg ha flaks, regnet kan avta. Men det kan jo like gjerne øke på, og da hadde det vært bedre å ta den på med en gang. Jeg tror vinnerformelen er å ta den på med en gang.

Langs høyblokkene på Tveita:

B: Ja, se der, regnet tiltok.

Vi gikk forbi den fine skulpturparken ved Trosterudvillaen. En av skulpturene er av noen grasiøse seler. Ned turstien mot Lindeberg så vi på det jeg mener må være byens største stein. B var enig i at den var meget stor og vi diskuterte ordet «kampestein». Hvor stor må en stein være for å være kampestein, og kan en stein være så stor at den er mer enn en kampestein?

Ved Jeriko skole erklærte B at han var sulten. Jeg sa vi kunne spise på Ellingsrud. Ti minutter senere slo sulten inn hos meg også.

Mellom Jeriko og Ellingsrud sto en gammel kone og tok opp hestemøkk fra sykkelstien. Hun hadde hansker og puttet møkka i en pose.

T: Det var et godt initiativ. Det kaller jeg samfunnsansvar.

K: Nå ja, jeg tar det med for å bruke det i hagen.

T: Aha. Hvor kommer du fra, forresten?

K: Fra Helgeland.

B: Kjenner du Østernes?

K: Jeg er en Østernes.

Det viser seg at B kjenner sønnen hennes. -Er du Bjarne? Spør hun etterhvert, og gir B en klem.

T: Trives du her?

K: Den dagen jeg drar bort herfra, blir jeg båret ut med beina først!

Vi tar en snaps og fortsetter mot Ellingsrud. Der tar vi Dragonstien inn mot bydelssenteret. Vi setter oss ved et utebord på Mariannes kafe. B bestiller en rullekebab, jeg en osteburger, begge en øl.

En mann setter seg ned med oss.

T: Trives du her?

M: Jeg trives her, ja. Men jeg bor på Furuset, og der er det ingen ølservering, så jeg kommer hit. Det fantes flere steder med ølservering der før, men alt er stengt på grunn av overskjenking. Jeg forstår at dere er ute og går?

B: Vi har gått fra Oslo sentrum og skal til Lillestrøm.

M: Jeg liker å gå i fjellet.

Han forteller at Rondane er favorittområdet. Vi snakker litt om det. Han og jeg er enige i at man med økt alder med god samvittighet kan kutte ut teltliv og heller velge turisthytter med fullpensjon. B mener at telt kan være bra nok.

M: Jeg snakker med alle. Med kong Salomo og Jørgen hattemaker.

T/B: Sånn skal det være.

Han gir oss hånda, presenterer seg som Øyvind og ønsker oss god tur videre. Klokken er blitt seks. B har vondt i ryggen og jeg har gnagsår på begge lilletærne etter gårsdagens tog. Vi velger å avbryte gåturen og dra hjemover. Jeg ønsker å ta banen via den sydlige inngangen ved Munkebekken. Jeg spør en blondine om veien. Hun ser ut som hun har falt ned fra månen.

T: T-banen… Du vet?

B: ???

Inngangen ved Munkebekken likner ikke på noen annen i Oslo. Den er ikke urban. Man går gjennom busk og kratt inn til en dør i fjellet. Derfra går man gjennom en flere hundre meter lang tunnel ned til sporene. B er imponert. Han tenker krig og atombomber.

Jeg hoppet av på Helsfyr og tok den gode gamle 37-bussen hjemover. Denne kaninen fant jeg i Dronning Eufemias gate, ganske tidlig på turen:

 

 

 

CCCXVII
30. mai 2019,
bamse, Holmlia, i skogen på vei ned mot Hvervenbukta

 

CCCXVIII
8. juni 2019, bamse, Torshovgata

Grå og regnfull juni. Graving overalt. Dynamisk by. Stadig utvikling. På bildet kun oppgradering, dog. Rør må jo byttes nå og da. Husker at en besøkende venn fra Bodø sa: «Di græv bestandi i Oslo. Di græv og græv». Kommentaren falt for 20 år siden og de graver fremdeles. Hvorfor gikk jeg bortover Torshovgata i dag? Jo, jeg skulle på hagefest hos E som har en hytte i Rodeløkkens kolonihager. Pølser, hamburgere og øl med gamle kolleger.

 

 






















CCCXIX
22. juni 2019,
snegl, Frognerseteren Sportshall (Sporten)

Gåtur Bjølsen – Tåsen – Sognsvann – Frognerseteren. Spiste kjøttkaker og leste «I skyggen av Bysants» av William Dalrymple. D&K ankom på sykkel med K`s gamle venn B. Frognerseteren restaurant ble bygd i 1890-91. Selskapslokalet Sporten, som ligger hundre meter øst for hovedrestauranten, ble bygd i 1896. Begge ble tegnet av arkitekt Holm Munthe. Dagens K-sitat fra solveggen: "Det eneste som er verre å høre enn løgner, er sannheten". 

 

 






















CCCXX
22. juni 2019,
enhjørning-ku, Nordre gravlund

Gikk ned fra Frognerseteren langs skogsstier jeg ikke har gått før. Så en huggorm og en firfisle. Fra Midstuen tok jeg nye veier ned til Smestad. Gikk via Majorstua og Fagerborg til Ullevål sykehus. Det ble vedtatt nedlagt for et par dager siden. Dyret hang på gjerdet som går rundt gravlunden.