DCCXXI - DCCXXV: katter, ugle, dyr, kanin, fugl og ekorn, panda - samt AI-generert Caravaggio-panda

DCCXXI a og b

Onsdag 22, februar 2023, katter, Veitvet                                                                         

Vinterferie.

I går ble det en fargerik tur i solskinn, men den er uinteressant for Prosjektet siden den ikke ga noen funn, så nok om den. Dagens fargeløse tur i gråvær ga det første funnet på mer enn tre uker.

Rute:

Bjølsen – Tveita – Haugerud – Lindeberg – Furuset – Veitvet – Linderud – Tonsenhagen – Storo

Høydepunkt:

Utenfor Extra på Lindeberg sto det en mann. Han ropte igjen og igjen:

– Er Olav Thon hundre år?

Mannen var nok gal. Uansett ble jeg gående og lure litt på hvor gammel Olav Thon er, men jeg googlet ikke.

Satte meg på restaurant Lille O. Spiste bouillabaisse og drakk pilsener. Leste Krigens skjønnhet og sorg av historikeren Peter Englund.

Fra boken:

-Ved ellevetiden når de jernbanelinjen som går til Białystok. Også den er i ferd med å bli ødelagt. Et stort pansertog kjører bakover i etapper, mens soldater river opp sporet etter det. Lobanov-Rostovskijs enhet følger toget. De sprenger først en bro, og siden finner de en jernbanestasjon. De setter fyr på den, helt rutinemessig.                      

Flammene har allerede begynt å slikke treveggene på bygningen da Lobanov-Rostovskij oppdager en katt. Den vandrer omkring på taket, skrekkslagen, og utstøter hjelpeløse skrik. Han greier å finne en stige og klatrer opp for å redde katten:                                                                                       

Dyret klorte slik i redsel at det var umulig å prøve å klatre ned med den i armene, så jeg kastet den ned fra annen etasje. Den gjorde to rundkast i luften, landet på sine fire poter og forsvant så inn i buskene med halen rett til værs

Boken følger nitten mennesker gjennom 1. verdenskrig. Den unge Andrej Lobanov-Rostovskij var ingeniør i den russiske hæren. Det siste avsnittet i sitatet er hentet fra dagboken hans. 

Storo – Bjølsen

Veitvet skole ble grunnlagt i 1958. I 2015 flyttet skolen til et nytt bygg - det du ser bak i bildet.                                                                                            

Skolens motto: -Veitvet skole utfordrer hele mennesket!

DCCXXII

Torsdag 23. februar 2023, ugle, Treschows gate, Bjølsen

Solskinnsdag. En slags treretters tur-rekke: 1) skitur, 2) gåtur rundt Sognsvann, 3) spasertur langs Akerselva. De to første er uinteressante for Prosjektet da de ikke ga noen funn, så nok om dem. Under desserten, altså på tur 3, fant jeg uglen ved den gamle smijernsporten til De Norske Gjær & Spritfabrikker.

I Krigens skjønnhet og sorg siterer Peter Englund den britiske infanteristen Angus Buchanan:

-Natten passerte i stillhet, bare forstyrret av afrikanske lyder. Aper skrek en og annen gang blant de høye trærne ved elvebredden bortenfor jernbanen og brøt tørre kvister mens de svingte seg fra gren til gren. En enslig ugle tutet langt ute i mørket… Iblant røpet til og med et rovdyr sitt nærvær og sin rute.

DCCXXIII

Fredag 24. februar 2023, dyr, Olav Ryes plass

I dag er det ett år siden Russland gikk til full krig mot Ukraina.

Kaffe med J på Torshov. Da vi forlot kaffebaren, støtte vi på en liten gjeng med urolige. Først definerte vi aktivitetene deres som guttestreker, men så begynte de å true forbipasserende med knyttnevene og kaste isklumper mot trikken. Vi varslet politiet, krysset gata og fortsatte nedover uten å snu oss tilbake.

Når du møter en gjeng urolige: Se dem ikke i øynene. Kryss gata. Fjern deg stille fra dem.   

J gikk hjemover mens jeg gikk ned til Grünerløkka der jeg fant dyret. Fortsatte til restaurant Sommerro. Satte meg i foajeen. Leste Krigens skjønnhet og sorg.

Den italienske infanteristen Vincenzo d’Aquila har havnet på sinnssykehus:

-De kaller ham gal, men er det ikke egentlig verden som er blitt gal? Kanskje lyder det som hokuspokusfilosofi når han sier at han vil stanse krigen (,,,), men noen må jo begynne, ikke sant? Så han har vandret rundt i morgenkåpen, holdt prekener og debattert. Han aner konspirasjon mot seg. Han mener å ha funnet hemmelige budskaper fra høyere makter i underbuksene.

D og K ankom. Vi spiste middag. Jeg gikk hjemover over vestkanten.

DCCXXIV

Lørdag 25. februar 2023, kanin, fugl og ekorn, Frognerparken

Renta opp, husleia opp, matprisene opp. Prisstigningen i fjor var den høyeste siden åttitallet. Det er dyrtid. Dagens sparetiltak: medbragt matpakke.

Gåtur langs fjorden ut til Kadettangen ved Sandvika. Fant en lun plass i sola. Leste Peter Englund. Spiste brød, sardiner og baskisk ostekake.

EKSTRA

Lørdag 25. februar 2023, engel, Lysaker

DCCXXV

Søndag 26. februar 2023, panda, Bjølsendumpa

Møtte P på Bane 1. Ved Vinderen bød han på sterk snaps (77%). Han mener at han, som katolikk, må ha lov til å ta med seg den slags fra München.

Vi ankom Frognerseteren og gikk på ski ned til Ullevålseter. A, D og K kom.

Vi benket oss i stua. Det var tid for 3.33.33.

-Hva er “3.33.33”?

-Det er en forestilling som handler om femmila under de olympiske leker i Oslo i 1952. Finnen Veikko Hakulinen vant med tiden 3.33.33.

-Forestilling? Er det musikk? Teater?

-Det er tre elementer i forestillingen. Man kan si at slagverk-ensemblet Sisu besørger det viktigste, nemlig lyden. De åpner forestillingen med å bruke blåselamper på gamle treski. Lyden minner mer om vind enn om flammer.

-Og de to andre elementene?

-Oratoren er også viktig. Han leser en tekst skrevet av forfatteren Thorvald Steen. Teksten beskriver femmilas forløp fra start til målgang.

-Og det tredje elementet er ikke så viktig?

-Vel, i en helhetlig forestilling, skal vi si et lite gesamtkunstwerk, er jo alt viktig. Det tredje elementet er film. Man får se klipp fra OL i ‘52, og i tillegg noen scener der trommeslagerne går på ski. De sistnevnte scenene har humoristisk preg.

-Trommeslagerne?

-Ja, Sisu er jo et slagverk-ensemble. I forestillingen bruker de som nevnt ski og blåselamper, de bruker også stemmen, og de bruker den kork-saken som man drar ut smurning med (hva heter den?). Men de bruker også mer tradisjonelle instrumenter, særlig i satsen Glåmene. Her spiller de på xylofoner og metallofoner. Gjennomskinnelig, presist, delikat, som alltid.

-Som alltid?

-Ja, jeg har sett forstillingen før. De har satt den opp her hver vinter i en årrekke, unntatt i korona-tiden, og den snakker vi ikke om.

-Når så jeg den første gang, da?

-La meg si det slik: Da forestillingen var ferdig i dag, ble vi stående lenge utenfor stua i munter samtale over en snaps. P snakket om tidligere skiturer og kunne nevne datoer og ukedager, han husket også hva vi hadde snakket om på de enkelte turene, han er nå en gang sønn av doktorer og matematikere. For meg er det vanskeligere, jeg vet ikke om det har gått fem, sju eller ni år siden så forestillingen første gang. Men jeg husker at jeg var alene. Vanligvis ville jeg ikke ha stoppet på Ullevålseter, men den gangen gjorde jeg det. Det betyr at jeg må ha vært sliten, hvilket betyr at jeg kan ha kommet fra Stryken. På Ullevålseter kom jeg rett inn i klangen fra blåselampene. Og da komponisten Geir Johnson nærmest begynte å messe, i satsen Glåmene, tenkte jeg: – Dette er norvagosakralt.

-Så komponisten deltok i forestillingen?

-Ja. Men han døde for en stund siden. I dag var den kjente sportsreporteren Karen Marie Ellefsen orator.

D og K tilbake mot Frognerseteren. A, P og jeg ned til Sognsvann. Bane 4 til Tåsen. A og P videre. Jeg av. Skiene i pose over skulderen. Tåsen – Voldsløkka – Nydalen – Bjølsendumpa – hjem.  

EKSTRA – TIDENS ÅND: Kunstig intelligens/ artifisiell intelligens (KI/AI)

Nylig lot jeg AI skrive en sonett om stjerner og sardiner (→ funn 710). 

AI kan også produsere bilder.

Jeg har bestemt meg for at forsidebildet til hefte 25, altså papirversjonen av Prosjektet, skal være skapt av AI etter mine instrukser:

Bildet skal være et tysk-ekspresjonistisk “maleri” av en fugl, en kanin og et ekorn (→ funn 724) som danser i et elegant festlokale mens krigen raser utenfor.

Så langt har jeg prøvd to AI’er uten å få det til. Det blir kaniner i mangfold men sjelden fugler. Ekornet får gjerne harekropp eller vinger. Av og til kan man se at de er i en dansehall, men krigen kommer aldri med.

AI’en Dall-E klarte dog å lage denne fine versjonen av funn 725 på instruksen: Caravaggio-style painting of a thoughtful panda sitting in an armchair made of snow.