lørdag 19. september 2020

CDXLVI - CDL: Ekorn, frosk, sjiraff, katt, kanin

CDXLVI

19. september 2020, ekorn, Maridalsveien

Ekornet, gnagernes prins!                                                                                                                           

















































CDXLVII

20. september 2020, frosk, Voldsløkka

26. september 2013 fant jeg en treleke, en dachshund med hjul. 4. august 2017 fant jeg en rød en av samme type. I går møtte jeg, av alle ting, en levende dachs med hjul. Den lille jenta som gikk tur med hunden, fortalte at hunden, Nina, ble lam i bakbeina etter en mislykket operasjon, Derfor fikk mor og far bygget en «rullestol» for henne, altså hjul festet til de lamme bakbeina. Jeg forlot jenta med replikken: -Det er en veldig søt hund, noe som ikke var helt sant. Den var sint som faen. I dag syklet jeg til Kikutstua. På veien så jeg en død frosk og tenkte på livets forgjengelighet. På stua satte jeg meg ved et utebord. Så ut over Bjørnsjøen. Spiste vaffel med brunost. Drakk vørterøl og kaffe. Leste De besatte av Dostojevskij. Gjorde funnet helt på slutten av turen. 













































CDXLVIII

25. september 2020, sjiraff, Ullevålsveien

Veggmaleri på Oslo katedralskoles nordvegg. Malt i 2016. Hovedelementet er ei ugle. På bildet ser du bare noen av fjærene. Vogna tilhører Coop Prix som ligger vegg i vegg med skolen. 
















































Fra Morgenbladet 25. september: -Gitt at lyn pleier å treffe høye objekter, spesielt i åpne områder, er det mulig at sjiraffens (sic) høyde gjør dem spesielt sårbare for død på grunn av elektrisk støt.

XXIX

27. september 2020, katt, Badebakken

Sykkeltur. Så en grevling i Sandakerveien. Stovner – Ellingsrud – Mariholtet. Vaffel med jordbær. Kaffe og aviser. Skullerud – Storo – Gjorde funnet helt på slutten av turen. Ved Kristoffer Aamots bru er det kunstmarked på søndager. Den verste kitsj du kan tenke deg. Bildene står rett på bakken uansett vær.









































CDL

4. oktober 2020, kanin ved Sognsvannskiosken

Siste høstferiedag. På med regnhyre, marsj-støvler og hansker, og ut på lang gåtur i det friske været. I Sognsvann var det tre barskinger som badet, en gammel dame og to unge gutter. Ankom Frognerseteren klokken tolv, det burde vært elleve, for nå sto køen helt ut i yttergangen. Jeg stilte meg i den. Bak meg sto to livlige og fine gamle vestkantdamer. -For en kø! sa den ene.    -Det er da som faen at alle skal gjøre det samme som oss! Jeg snudde meg mot henne, smilte og sa: -Ha ha, den var god. -Jeg sa ikke det, jeg bare siterte min onkel, sa hun. Satte meg ved vindusbordet i første etasje. Drakk kaffe. Spiste stekt torsk og så vaniljeis. Leste «Livet for nybegynnere» av Slawomir Mrozek og «I nærvær av Schopenhauer» av Michel Houellebecq.





torsdag 3. september 2020

CDXLI- CDXLV: Figur med dårelokk, kanin, pokemonen Snorlax, kanin, morsk sjåfør

CDXLI
3. september 2020,
figur med dårelokk, Maridalsveien





































Figuren med dårelokken har et nummer på brystet. Prosjektet har allerede etablert serien «Andefugl ved andefugler». Med dette funnet etableres serien
«Figurer med nummer på brystet». Se funnet fra 30. november 2019. 

CDXLII
3. september 2020,
kanin, Maridalsveien                          
 


 















CDXLIII
7. september 2020, 
Snorlax, Seilduksgata

Når man har ni timer utegym per uke, blir det mye løping i gatene med elever og dermed enkelte funn. En elev kunne fortelle at dette er pokemonen Snorlax. I gata har noen har satt opp navnet Linn Strømsborgs gate istedenfor det offisielle navnet. Jeg tror dette er et feministisk initiativ der man vil vise at flere gater burde hatt navn etter kvinner. Eller er det bare noen som har klistret opp sitt eget navn for moro skyld? Hvem er Linn Strømsborg?

 


 



 

 






 





CDXLIV
7. september 2020, kanin, Seilduksgata

Jeg tror personen på boksen er artisten Prince. Jeg var, ikke veldig, men ganske interessert i ham en gang. Nei, litt interessert passer bedre. Nå husker jeg ikke helt 1) om jeg var på en av konsertene hans 2) om han lever eller er død. Det er så mange som dør. Ble jeg tvunget til å si noe klart om dette, ville jeg si at jeg hørte ham i Oslo Spektrum – og at han fremdeles lever. Kanskje er ikke personen på boksen Prince i det hele tatt. 




 

 

 










CDXLV

12. september 2020, morsk sjåfør, Hasle

Sykkeltur. NRK P2 på øret. Diplomat Kari Wollebæk fortalte om angrepet på den norske ambassaden i Damaskus 4. februar 2006. Den tre år gamle datteren Nina hadde et kosedyr, Nasse Nøff. Nina var sterkt knyttet til Nøff og sov med ham hver natt. Da angrepet begynte, kom familien seg så vidt unna, men Nøff lå igjen i bygningen. Dagen etter gikk Kari inn i den halvt nedbrente ambassaden. Hun klarte ikke å finne Nøff, Nasse Nøff var tapt for alltid. Eller?      
































EKSTRAOPPLYSNINGER

PRINCE

Han er død.

OVER MORGENKAFFEN NYLIG

Kollega Ø: -I går gikk jeg langs Hovinbekken fra utløpet i Lillomarka ned til Ensjø.

GÅERNE

Noen gåere er særlig glad i å følge elver. 16. juni var det sommeravslutning for klassen i Sofienbergparken (Se hefte 14). Da kom jeg i prat med skuespilleren Ola B. Johannessen. I sin alderdom driver han nå og går ned langs alle Oslos elver. Han snakket særlig varmt om Lysakerelva.

HOVINBEKKEN

Jeg tror ikke det fins ingen klar definisjon av hva som er en bekk og hva som er en elv. Oslo har mange bekker og 8-10 elver.

En tendens i tiden er at vi setter mer pris på bekkene og elvene våre.

Hovinbekken har i mange tiår gått i rør gjennom det meste av løpet sitt, men nå åpnes den mer og mer. Oppe ved Brobekk, der jeg ofte sykler forbi, er bekken det sentrale elementet i et fint parkanlegg. På bildet fra 12. september ser du noe av parkanlegget ved Hasle senter der bekken også har en viktig plass. Fra Hasle renner bekken stort sett åpent ned mot Ensjø. Der er det anlagt en dam ved T-bane-stasjonen. Derfra går bekken i rør ned til fjorden, men man planlegger å åpne den flere steder, blant annet ved Jordal.

NASSE NØFF

Se teksten fra 12. september. Kari Wollebæk snakket om hvor lite det egentlig betydde for henne å miste fysiske eiendeler. Hun var ikke engang egentlig sorgfull over at fotografier av datteren hadde brent opp, -For jeg hadde jo fremdeles datteren. I 2006 lagret man ikke dokumenter i «skyen». Det eneste eksemplaret av ektemannens nesten ferdigstilte doktoravhandling lå på en harddisk i ambassaden. Den brant også.

Det eneste Kari beskrev som en krise, var at datteren mistet Nasse Nøff. Så viktige er altså kosedyrene for barna.

Et år etter angrepet var familien tilbake i Norge. De fikk besøk av en tysk kollega av Kari. Hun hadde med en gave til Nina: en ny Nasse Nøff.

Kari fortalte ikke hvordan datteren tok imot den nye Nasse. Ville den kunne erstatte den tapte Nasse?