mandag 16. mars 2020

CCCLXVI- CCCLXX: plastfigur/ bamse, gul slange, dukke, kanin, enhjørning

CCCLXVI
15. mars 2020,
plastfigur/ bamse ved Rosenholm skole, Holmlia

Mer om kasser: Søppelkassen til venstre er produsert av Strømberg. Denne typen kasser, som man ser her og der, går under navnet Molok søppelbrønn. Firmaet Strømberg sier selv: «Molok er den klassiske avfallsbrønnen.  Alt annet er kopier.  Her er kvalitet, design og driftssikkerhet kombinert på en unik måte». Det spesielle med Molok er at den er halvveis nedgravd i bakken. I Bibelen advares det mot ørkenguden Molok. Han er en underverdenens gud.
 

CCCLXVII
22. mars 2020, gul slange, Grefsenkollveien

Sykkeltur opp til Grefsenkollen. Fant slangen ved informasjonstavla der det står: «For 10000 år siden møttes havet og storisen på dette stedet». Døra på bildet er inngangen til et sivilforsvarsanlegg fra 1956. Anlegget består av flere fjellhaller og er fredet. På Grefsenkollen drakk jeg kaffe fra termos. Kafeen og restauranten er nemlig stengt, som de fleste spisesteder. All alkoholservering ble forbudt fra klokken 20.30 i går. Satt og så ut over byen. Leste ferdig Pesten. Jeg har tidligere nevnt hva et par andre forfattere sier om døden. Det var litt tilfeldig. Prosjektet har ingenting å gjøre med døden, mer med livet. Fra nest siste side i Pesten: «… det finnes mer hos menneskene å beundre enn å forakte» Fikk øye på forfatteren Erlend Loe med sitt store skjegg og sin enhjulssykkel. Da jeg syklet ned fra kollen, sto døra på bildet åpen.
 

CCCLXVIII
30. mars 2020,
dukke, Sognsvann

Gikk til Sognsvann (183 moh. 0,4 m2 stort, 17 m dypt). Opp til Frognerseteren. Gjorde skolearbeid og leste Pantagruel av Rabelais, blant annet kapittel 20 der Pantagruels venn Panurge og engelskmannen Thaumaste har en disputt som kun foregår ved kroppsspråk og grimaser. Spiste finnbiff. Gikk hjemover langs små skogsstier til Vettakollen stasjon. Tok derfra turen opp til Planetveien for å se nummer 12 som er tegnet av Arne Korsmo. Gikk så over Vettakollen til Sognsvann. Fant dukken og fotograferte den på stubben der den satt. Tredje funn ved vannet. (Det første var en hest, 7. september 2014. Den lå i nord, dukken lå i sør.) Solen gikk ned. Jeg gikk hjemover. Hørte ikke på radio i dag, der snakker de bare om viruset som herjer verden.
 

CCCLXIX
3. mars 2020,
kanin, Maridalsveien

Stuet bort alt skoleutstyr etter tre uker og to dager med hjemmekontor. Tid for påskeferie. Litt insektsykling. Hit og dit. Sol, men sur vind. Da det kom et lite snøvær med ekle, isoporaktige fnugg, søkte jeg tilflukt hos et spisested som faktisk var åpent. (Fra nettsiden deres: Bella Bistro ligger i hjertet av Grefsen/Kjelsås på Grefsenplatået. Her kan du slappe av og nyte herlig mat i koselige omgivelser.) Leste kapittel 28 i Pantagruel. Spiste pizza. Var eneste gjest i lokalet. Syklet ned langs elva og fant kaninen. Satte den i et vindu på Oslo sporveiers gamle verkstedhall fra 1927. Nå er det studentleiligheter i bygningen, som nevnt tidligere. I vinduet speiles en av Sarpsborggatas 103 år gamle, nybarokke bygårder tegnet av Henry Fearnley Coll.
 







CCCLXX
5. april 2020, enhjørning ved Sognsveien 232, "Dammen husmannsplass"

Jeg gikk opp til Sognsvann der jeg fant denne. Huset i bakgrunnen er Dammen husmannsplass. Den var skysstasjon ved Ankerveien som går fra Bærums verk til Hammeren og bolig for stigeren (arbeidslederen) ved Sogn gruve, der man utvant jern. Senere åpnet man kafe i huset. Den stengte i 1943. Jeg gikk videre over Vettakollen, der det også er gruver, og opp til Frognerseteren. Leste Pantagruel. I dag krabbet fortelleren inn i kjempens munn der han fant store land og riker. I ett av dem herjet pesten. Likvognene jaget gjennom gatene. Jeg spiste kjøttkaker og mandarinmousse.  
 


fredag 13. mars 2020

CCCLXI - CCCLXV: Sjiraff, løve, katt, gul flodhest, gul figur

CCCLXI
Fredag 13. mars 2020,
sjiraff, Sagene

Gikk til arbeidet som vanlig, men i dag i turklær og marsjstøvler. Tenkte det var best. Av lærerne var bare min gamle kollega A der. Uten å hilse først leste jeg åpningen av Pesten for ham: «De merkelige begivenhetene det skal berettes om i denne krøniken, fant sted i…» Kaffe i sofahjørnet. Flere fånyttes forsøk på å komme inn på den digitale læringsplattformen Showbie og på å få sendt skolemelding. Så til at det ikke lå bananskall eller konfidensielle papirer i klasserommet, pakket nødvendig utstyr ned i sekken og gikk ut i solen.
Der veien slutter, begynner en sti. Gikk til Kiellands plass og opp Ulvetrappa til Evald Ryghs plass. Opp enda ei trapp. Ei lita ei. Kom til en mystisk park. Derfra var det faktisk ingen annen vei ut. Fant en løve. Gikk ned trappa og videre til det gamle asylet på Gaustad. Opp til Vettakollen. Så tre rådyr og tre ekorn. Opp til Frognerseteren. Få gjester. Fikk vindusbordet nede. Samarbeidet med kollegene gjennom telefonsamtaler, epost og sms. Ingen mat sto fremme i kafeen. Man måtte si hva man ville ha, så hentet de maten og drikken fra kjøkkenet. Rømmegrøt og rød saft. Kaffe. Pesten. Ned mot byen langs stier og mindre veier. Så to svaner i et lite vann ved gata Gullkroken. Gikk via Silkestrå og Frognerparken til Majorstua. Der så jeg ei rotte. 
 

CCCLXII
Fredag 13. mars 2020,
løve i en liten park ved Evald Ryghs plass, Ila

Coronaen lå faktisk ved løven, jeg rettet bare litt på dem før jeg tok bildet.
 




















CCCLXIII
14. mars 2020,
katt på kasse, Bjølsenparken

Fant en cowboy på samme sted, på en kasse, 16. august 2014. Men når jeg studerer bildet fra den gangen, ser jeg at kassen er byttet ut. De har kanskje sand i disse kassene. Parkområdet tilhørte Søndre Bjølsen gård til det ble kjøpt av kommunen i år 1900. Det mest karakteristiske ved parken er kanskje den mektige allèen av lindetrær i nordvest. Til venstre i bildet ser du bygården min.
 








CCCLXIV
15. mars 2020, gul, skjeløyd flodhest,
Hans Nielsen Hauges gate

 
Lang utmarsj i friskt vær. Bjølsen – Tveita – Ellingsrud – ned mot Mariholtet. Ville man kunne få noe å spise der tross viruset som herjer? Ja, faktisk. Vindusbord, rundstykke med brie og en wiener-snurr. Kaffe og Pesten av Camus.
 





















«En av de mest iøynefallende følger av at byen var blitt isolert, var nettopp den plutselige atskillelse mellom mennesker som ikke hadde vært forberedt på den».

Prosjektet «WE’LL MEET AGAIN» har mange lag av mening. De fleste er åpenbare og noen er nevnt: Statistikk – tidsbilde – portrett av Oslo. Men dypest sett handler det om muligheten av å møtes igjen.

Mariholtet – Østmarksetra – Tveita


CCCLXV
15. mars 2020,
gul, enøyd, hjemmelaget figur, Tvetenveien