2. september 2019,
kanin, Bentsebrugata
Jeg fant den ved Bentse kafeteria. Her serveres fårikål, kjøttkaker, skinkestek og andre tradisjonelle retter. Å gå inn oppleves som å gå tre-fire tiår tilbake i tid. Øl serverer de ikke. «Å nei, vi vet hvordan torshovfolk blir når det kommer øl på bordet. Her skal det være ro og fred.» De har noen utebord der man kan lese dagens avis og ta en kaffe om sommeren. Spiser man middag, får man kaffen gratis.
CCCXLII
20. september 2019,
sjiraff, Markveien
CCCXLIII
24. september 2019,
sjiraff ved Bjølsenhallen
Skal
jeg si noe selvbiografisk i dag – eller noe om funnet – eller noe om
Bjølsenhallen? Funnet er en gjenganger, det sier jeg ikke noe om. Bjølsenhallen
skrev jeg om 4. mai 2018 og 9. januar 2017. Det må bli noe selvbiografisk:
Jeg besøkte en gang dyrehagen i Dresden. Der hadde de to sjiraffer. De kunne ikke møtes, for området var delt av med et gjerde som så provisorisk ut. Det var en sjiraff på hver side. Jeg spurte en vokter hvorfor det var slik. «Det er to hanner. Slik som de sloss", sa han, ville snart den ene eller begge miste livet. "Derfor måtte vi sette opp det gjerdet.»
Jeg fikk en trekilos saltstein i femtiårsgave. Man kan varme den opp til 250 grader, sette den på bordet og steke mat på den. Det gir råvarene en fin, rund saltsmak. I dag ville jeg ha middagsmat fra saltblokken, derfor gikk jeg til Meny i Bjølsenhallen for å handle laks og biff, mat som tåler å være godt stekt utenpå men rå inni. Jeg la ikke merke til sjiraffen på vei til hallen men så den på vei hjemover. Jeg fotograferte den som den sto, på en søppelkonteiner. Jeg kunne uansett ikke ha arrangert den bedre. I bildet kan man lese navnet på vår vidunderlige by.
Jeg besøkte en gang dyrehagen i Dresden. Der hadde de to sjiraffer. De kunne ikke møtes, for området var delt av med et gjerde som så provisorisk ut. Det var en sjiraff på hver side. Jeg spurte en vokter hvorfor det var slik. «Det er to hanner. Slik som de sloss", sa han, ville snart den ene eller begge miste livet. "Derfor måtte vi sette opp det gjerdet.»
Jeg fikk en trekilos saltstein i femtiårsgave. Man kan varme den opp til 250 grader, sette den på bordet og steke mat på den. Det gir råvarene en fin, rund saltsmak. I dag ville jeg ha middagsmat fra saltblokken, derfor gikk jeg til Meny i Bjølsenhallen for å handle laks og biff, mat som tåler å være godt stekt utenpå men rå inni. Jeg la ikke merke til sjiraffen på vei til hallen men så den på vei hjemover. Jeg fotograferte den som den sto, på en søppelkonteiner. Jeg kunne uansett ikke ha arrangert den bedre. I bildet kan man lese navnet på vår vidunderlige by.
CCCXLIV,
10. oktober 2019,
kålorm i Kristiansands gate
I dag
ble Peter Handke tildelt nobelprisen i litteratur. Vel fornøyd med dette gikk
jeg opp Kristiansands gate på vei til Rema 1000 i Mogata. Jeg fant kålormen og så
etter et bra sted for avfotografering. Radio på øret som vanlig. Sto med
kålormen i hånden og hørte det bli sagt, først trodde jeg det nesten ikke: Olga
Tokarczuk fikk også nobelprisen i dag. For å si det med Handke: En vellykket
dag.
CCCXLV
12. oktober 2019,
kanin, Jon Smestads vei
Sykkeltur
til Kikutstua. Kaffe og vaffel med brunost. Utsikt mot Bjørnsjøen. Leste Dostojevskij,
nærmere bestemt episoden der familien Karamasov møtes hos starets Sosima. Vismannen
forteller blant annet om ham som sa: «Jeg elsker menneskeheten, men må forundres
over meg selv: jo mer jeg elsker menneskeheten, desto mindre får jeg til overs
for de enkelte mennesker, for menneskene som individer.» Syklet ned til
Sørkedalen og videre til Smestad. Fant denne nær Smestadkrysset.
