På vei til busstoppet på
Bjølsen fant jeg dette dyret. Jeg fotograferte det som det satt, på en gammel
brannhydrant. Jeg har alltid likt de brannhydrantene. Jeg dro ned til
Stortinget. Derfra la fetter B og jeg ut på gåtur. I sekken hadde jeg nytrukket
kaffe, melkesjokolade, Klosterfrau Melissengeist snaps, solbriller og regntøy. Vi
gikk forbi Operaen og bort Dronning Eufemias gate til Gamlebyen der vi hilste
på tre afrikanske småunger:
T/B: Hei hei, unger!
S: Hei hei. menn!
T/B: Har dere det fint?
S: Jaa! Hadde dere det fint i
går?
T/B: Jaa!
Vi gikk gjennom den nye
Kværnerbyen og opp gjennom urskogen i Svartdalen. På Bryn tok vi en øl på den
brune kafeen Olsen. Det kom et regnskyll. Vi gikk opp til Tveita der vi så på den
gamle gården, særlig på stabburet og den store steinen som bonden visstnok en
gang egenhendig lempet opp på vogna. Ingen andre hadde klart å løfte den.
B: Slike historier fins det
overalt.
Regnet kom og gikk, regnbuksa
likeså.
T: Dette er spillteori. Skal jeg
ta den på igjen hver gang det kommer noen dråper, med det plunderet det
medfører, eller skal jeg vente og se. Da kan jeg ha flaks, regnet kan avta. Men
det kan jo like gjerne øke på, og da hadde det vært bedre å ta den på med en
gang. Jeg tror vinnerformelen er å ta den på med en gang.
Langs høyblokkene på Tveita:
B: Ja, se der, regnet tiltok.
Vi gikk forbi den fine skulpturparken
ved Trosterudvillaen. En av skulpturene er av noen grasiøse seler. Ned turstien
mot Lindeberg så vi på det jeg mener må være byens største stein. B var enig i
at den var meget stor og vi diskuterte ordet «kampestein». Hvor stor må en
stein være for å være kampestein, og kan en stein være så stor at den er mer
enn en kampestein?
Ved Jeriko skole erklærte B at
han var sulten. Jeg sa vi kunne spise på Ellingsrud. Ti minutter senere slo
sulten inn hos meg også.
Mellom Jeriko og Ellingsrud sto
en gammel kone og tok opp hestemøkk fra sykkelstien. Hun hadde hansker og
puttet møkka i en pose.
T: Det var et godt initiativ. Det
kaller jeg samfunnsansvar.
K: Nå ja, jeg tar det med for å
bruke det i hagen.
T: Aha. Hvor kommer du fra,
forresten?
K: Fra Helgeland.
B: Kjenner du Østernes?
K: Jeg er en Østernes.
Det viser seg at B kjenner
sønnen hennes. -Er du Bjarne? Spør hun etterhvert, og gir B en klem.
T: Trives du her?
K: Den dagen jeg drar bort
herfra, blir jeg båret ut med beina først!
Vi tar en snaps og fortsetter
mot Ellingsrud. Der tar vi Dragonstien inn mot bydelssenteret. Vi setter oss
ved et utebord på Mariannes kafe. B bestiller en rullekebab, jeg en osteburger,
begge en øl.
En mann setter seg ned med oss.
T: Trives du her?
M: Jeg trives her, ja. Men jeg
bor på Furuset, og der er det ingen ølservering, så jeg kommer hit. Det fantes flere
steder med ølservering der før, men alt er stengt på grunn av overskjenking.
Jeg forstår at dere er ute og går?
B: Vi har gått fra Oslo sentrum
og skal til Lillestrøm.
M: Jeg liker å gå i fjellet.
Han forteller at Rondane er
favorittområdet. Vi snakker litt om det. Han og jeg er enige i at man med økt
alder med god samvittighet kan kutte ut teltliv og heller velge turisthytter
med fullpensjon. B mener at telt kan være bra nok.
M: Jeg snakker med alle. Med
kong Salomo og Jørgen hattemaker.
T/B: Sånn skal det være.
Han gir oss hånda, presenterer
seg som Øyvind og ønsker oss god tur videre. Klokken er blitt seks. B har vondt
i ryggen og jeg har gnagsår på begge lilletærne etter gårsdagens tog. Vi velger
å avbryte gåturen og dra hjemover. Jeg ønsker å ta banen via den sydlige
inngangen ved Munkebekken. Jeg spør en blondine om veien. Hun ser ut som hun
har falt ned fra månen.
T: T-banen… Du vet?
B: ???
Inngangen ved Munkebekken likner
ikke på noen annen i Oslo. Den er ikke urban. Man går gjennom busk og kratt inn
til en dør i fjellet. Derfra går man gjennom en flere hundre meter lang tunnel
ned til sporene. B er imponert. Han tenker krig og atombomber.
Jeg hoppet av på Helsfyr og tok
den gode gamle 37-bussen hjemover. Denne kaninen fant jeg i Dronning Eufemias
gate, ganske tidlig på turen:
CCCXVII
30. mai 2019,
bamse, Holmlia, i skogen på vei ned mot Hvervenbukta
CCCXVIII
8. juni 2019, bamse, Torshovgata
Grå
og regnfull juni. Graving overalt. Dynamisk by. Stadig utvikling. På bildet kun
oppgradering, dog. Rør må jo byttes nå og da. Husker at en besøkende venn fra
Bodø sa: «Di græv bestandi i Oslo. Di græv og græv». Kommentaren falt for 20 år
siden og de graver fremdeles. Hvorfor gikk jeg bortover Torshovgata i dag? Jo,
jeg skulle på hagefest hos E som har en hytte i Rodeløkkens kolonihager. Pølser,
hamburgere og øl med gamle kolleger.
CCCXIX
22. juni 2019,
snegl, Frognerseteren Sportshall (Sporten)
Gåtur
Bjølsen – Tåsen – Sognsvann – Frognerseteren. Spiste kjøttkaker og leste «I
skyggen av Bysants» av William Dalrymple. D&K ankom på sykkel med K`s gamle
venn B. Frognerseteren restaurant ble bygd i 1890-91. Selskapslokalet Sporten,
som ligger hundre meter øst for hovedrestauranten, ble bygd i 1896. Begge ble
tegnet av arkitekt Holm Munthe. Dagens K-sitat fra solveggen: "Det eneste som er verre å høre enn løgner, er sannheten".
CCCXX
22. juni 2019,
enhjørning-ku, Nordre gravlund
Gikk
ned fra Frognerseteren langs skogsstier jeg ikke har gått før. Så en huggorm og
en firfisle. Fra Midstuen tok jeg nye veier ned til Smestad. Gikk via Majorstua
og Fagerborg til Ullevål sykehus. Det ble vedtatt nedlagt for et par dager
siden. Dyret hang på gjerdet som går rundt gravlunden.
