14. juli 2017,
bamse, Nordre gravlund
22. juni 2013 fant jeg en bie
på gravlunden. Den lå ved Tåsenveien som går gjennom lunden. Den veien tar jeg
ofte. Bamsen lå ved stien rett sørvest for Geitmyra matkultursenter. Den tar
jeg sjelden. Det var kanskje første gang i dag, på sykkel hjemover fra
Frognerbadet. Og dermed var papirutgavens del åtte i gang.
CCXII
21. juli 2017,
katt, Jacob Aalls gate
På vei hjem fra
sykkelforretningen Spinn der bestilte time for å bytte nav på sykkelen først nevnt
13. oktober 2016. Da jeg fant dyret og mens jeg fotograferte det, tok jeg det
for å være et monster. Jeg planla å skrive en tekst om at jeg foretrekker troll
fremfor monstre – hvor blir det av trollene? Men nå ser jeg jo at det er en
katt. En sur og gretten en. Er den del av ett eller annet fantasiunivers?
CCXIII
26. juli 2017,
kanin, Kristoffer Aamots gate
Opp til Storo senter for å trene.
Fant denne ved Fernanda Nissen skole som sto ferdig i 2016.
Mye bygging i området, til dels grå, utrivelige strukturer, men nede ved elva er det ikke så ille.
Denne hang på et byggeplassgjerde og jeg fotograferte den som den hang.
Fargene og gjerdet representerer området bra. Trening på senteret, så en liten løpetur ned til elva, opp turveien et stykke, over til Tåsen, ned til Sagene og hjem til Bjølsen.
Kaninen er av typen «diinglisar», produsert av Teddykompaniet i Båstad (i Skåne, rundt fire mil nord for Helsingborg). Om diinglisar er et konstruert produktnavn eller et ordentlig svensk ord, vet jeg ikke.
På nettsidene som selger disse figurene, opplyses det at de er kombinerte kosedyr og suttekluter.
Jeg ser at de selges for mellom hundre og to hundre kroner (mer presist: To funn på henholdsvis 129.- og 169,90).CCXIV
28. juli 2017,
krokodille, Maridalsveien
Hurra, en krokodille, det er vel den første i prosjektet? Den lå på metallgjerdet ved mursteinsbygningen i krysset Maridalsveien / Christian Michelsens gate. Det har vært stabilt, godt vær i hele sommer med rett over tjue grader. Så også i dag. Men i natt regnet det kraftig. Jeg plasserte krokodillen i en vanndam for å fotografere den. Kun et par meter fra gjerdet, slik er prosjektets premiss. Tre unge personer kom bort til meg og den ene spurte: -Er den ekte? Man kunne se på personen at spørsmålet var alvorlig ment.
CCXV
OM FUNNENE JEG HAR GJORT UTENFOR OSLO - OG OM HVOR STOR PROSENTANDEL DE UTGJØR AV
PROSJEKTET
1. mai 2016, Gran, Hadeland
(Det var det forrige, og så går vi bakover i tid)
12. mars 2016, Lørenskog
13. september 2015, Oppegård
kommune
29. juni 2014, Burg auf
Femahrn, Tyskland
Juli, 2012, Sandvika, Bærum
kommune (ekstramateriale)
11. august 2013, Ljungskile,
Sverige (ekstramateriale)
6. juli 2013 i Dresden, Tyskland
2. juli 2013 i København, Danmark
2. juni 2013 ved Sandbukta i
Oppegård kommune
26. mars 2013 på Kongsvinger
6. januar 2013 på Gardermoen
flyplass som ligger i Ullensaker og Nannestad kommuner. Terminalen, der jeg
gjorde tre funn den dagen, ligger i Ullensaker.
Prosjektet består av 215 funn. Når
man trekker fra ekstramaterialet og husker på at det var tre funn på Gardermoen,
er elleve av dem fra steder utenfor Oslo. Det vil si drøye 5%.
Når man sykler, går, løper
eller ser på kart og satellittbilder, ser man at bebyggelsen er sammenhengende
mellom Sandvika, Oslo, Kolbotn og Lillestrøm, at det egentlig er snakk om èn
by. Sandvika, Kolbotn og kanskje også Lillestrøm, er forsteder.
På meg virker det unaturlig å
se det nevnte funnet i Oppegård (Skiveien,13. september) som et funn utenfor
Oslo fordi det er utenfor den formelle kommunegrensen. Når jeg inkluderer de
nevnte forstedene og regner på nytt, er knappe fire prosent utenbys funn, og
nesten 40% av de utenbys funnene er fra Gardermoen flyplass som jo på sitt vis
også er en del av Oslo. Regner man også Gardermoen-triptyket (som jeg kalte de
tre) som et Oslo-funn, er fattige to prosent av funnene fra utenfor Oslo.
Etter at prosjektet begynte i
2011 har jeg til sammen vært flere måneder på reise i Europa. Jeg har også vært
mye på Kongsvinger og i Drøbak. Alt som står igjen fra denne aktiviteten er to
tyske funn, ett dansk og en snegl på Kongsvinger. Det er lite, desto mer
fornøyd var jeg dermed da jeg i dag fant en kanin i Drøbak. Det var nok ett av
disse kombinerte kanin/sutteklut-produktene.
Jeg tror stedsnavnet «Drøbak»
kommer av «drøy bakke». Det de kalte en «drøy bakke» må være den veien som begynner
litt nedenfor funnstedet. Her går Storgata over i Osloveien som går bratt
oppover i svinger. På bildet ser man ned mot den gamle kjøpstadens historiske
sentrum.
1. august 2017, kanin, Buggebakken, Drøbak.
