LXXI
Med A og sønnen hans, J, på Sagene lunsjbar for
en tid siden:
-Den lommeboka di var ikke fin. Logoen er for
stor. (”Tiger of Sweden”)
-Pøh, hva kan vel være bedre enn tiger?
-Løve.
-Nei, løven er for lat, og den har et merkelig
utseende med det store hodet og den tørre kroppen. Den er nesten bisarr.
-Du sier løven er lat. Jeg vil heller si at den
har ro.
-Tigeren er sterkere og mer bevegelig. Den
holder seg alene, tenker bedre og slår til med kraft.
-Den ligger på lur fordi den er feig.
-Den har spenst.
-Den har feminine kvaliteter. Hvis løven er
mann, er tigeren kvinne, og alle vet at ”mann” trumfer ”kvinne”.
-I Colosseum satte man helst pengene på tigeren
når de to møttes til strid. Det du kaller femininitet, er dens eleganse. Tigeren
er flertydig. Den er ikke feminin når den springer ut av krattet i ”Apocalypse
nå” og skremmer vettet av kokken. Hvis man må fordele ”feminin” og ”maskulin”,
er jeg enig i at tigeren er den feminine. Men Europa er også mer feminint enn
Amerika, og hva foretrekker du?
-Du må vurdere to løver mot to tigre: Den reelle,
men også den mytologiske løve mot den reelle og den mytologiske tiger. Da ser
du at løven vinner, den representerer alt godt, som mot og verdighet.
-Det er riktig at dyrenes mytologi må med. Men
det er like viktig å tenke det rene dyret, som du ser det: Hvordan er dets form?
Se tigerens skjønnhet!
A spør sønnen:
-J, hva er best, løve eller tiger?
-Løve.
-Ser du. Alle vet at løve er best.
Jeg begynte å spørre alle: ”Hva er best, løve
eller tiger, tiger eller løve?”. Rekkefølgen kunne virke inn på svaret, så jeg
doblet spørsmålet slik. Jeg antok på forhånd at de aller fleste ville si løve.
Men det fordelte seg ganske jevnt, 60-40 til løve, kanskje.
I en gruppe femteklassinger fordelte det seg
helt jevnt. Så spurte en av elevene hva jeg selv syntes.
-Tiger.
En elev rakk opp hånda og sa:
-Kan jeg bytte?
-Nei, nå har du sagt din mening. Da bytter du
ikke fordi læreren har sagt noe annet. Du får stå på ditt!
-Ja men jeg vil bytte til løve.
-Det kan du.
Nesten alle har svart uten å nøle. Bare èn
voksen har vegret:
-Hva mener du med ”best”? Mener du ”penest”? ”raskest”?
-Nei, nei, nei. Spørsmålet er ”Hva er best?”
-Det går ikke an å svare på.
Og ett barn ble mistenksomt:
-Hvorfor spør du? – Dette var rart? –Umulig å svare. -Hvor vil du hen med det?
16. juni 2014
Tiger, Maridalsveien
LXXII
24. juni 2014,
hund, Østre Aker vei 29
LXXIII
30. juni 2014
Bamse, Burg auf Fehmarn, Tyskland
LXXIV
12. juli 2014,
ugle, Kongsvingergata
LXXV
Jeg leste om Mærradalen. Der var det ekte
urskog. Jeg bestemte meg for å sykle dit med en gang. Jeg pakket snus,
verseromanen ”Pan Tadeusz” av Adam Mickiewicz og et skrujern i rompetaska.
Snusen for vederkvegelse, boka i tilfelle lesepause, skrujernet i tilfelle
skruen som holder bakskjermen skulle løsne igjen. At turen ikke skulle gå oppover men nedover dalen, var jeg bestemt på. Jeg syklet vestover fra Bjølsen.
Siden jeg helst ikke ville miste høyde, gikk det på kryss og tvers til jeg var
oppe på Skogen stasjon, 378 m.o.h. Derfra syklet jeg ned til Røa og dykket ned
i dalen, der jeg aldri hadde vært før. Midtveis stoppet jeg og gikk bort fra
stien. Jeg tok et bilde av urskogens bregner og trestammer og sendte det som
MMS.
Dagen før hadde jeg laget i stand kylling i vin.
Jeg hadde invitert til familiemiddag i bakgården. Det var varmt i lufta til
sent på kvelden. Dette må være den beste sommeren i manns minne.
Nederst i dalen gikk jeg av sykkelen igjen for å
se om jeg hadde fått svar på meldingen. Svaret som lå der henviste til
gårsdagens kylling:
-Hvor er kyllingen?
I samme sekund som jeg leste det, fikk jeg øye
på denne:
17. juli 2014,
and i Mærradalen
-Her er den!
