XLVI
And ved Carolasee, Grosser Garten, Dresden
6. juli 2013
Jeg var i
Dresden med min fetter B. I Grosser Garten har de en flere kilometer lang togbane,
mest for barn, men også uimotståelig for turister som oss. Vi lot to elektriske
tog passere:
B: Nei,
T, vi må kjøre damp!
Damplokomotivet
kom og vi tok plass.
B: Hør
fløyta! Ha ha ha, hui hui!
T: Damp,
B! Damp! Dette er morsomt!
Da toget
passerte Carolasee fikk jeg fra en viss avstand øye på noe under en benk. Toget
kjørte videre til utgangspunktet og vi hoppet av.
T: B,
hvor langt er det nå til Carolasee?
B: Å, det
er jo langt der borte, den veien.
T: Det er
vel ikke så langt.
B: Hva
skal du absolutt der å gjøre?
T: Kunne
du ikke tenke deg en øl på en av de restaurantene?
B: Jo, jo.
T: Og så
ligger det en papegøye under en av benkene der, og den må jeg ha bilde av.
B: Ja, da
så.
Vi gikk
ned til sjøen og jeg plukket frem fuglen. Den viste seg å være en and i tre med
gummiføtter og hjul. Jeg prøvde igjen og igjen å balansere den ved kanten av
sjøen så jeg kunne få fotografert den i en god positur. Men den falt bare ned,
enten på rygg eller med nebbet.B: I og med at du ser at den gang på gang faller, må du vel før eller siden forstå at den ikke lar seg balansere. Legg den med nebbet på kanten!
Vel og
bra. Men gummiføttene vistes ikke. Dessuten ville jeg gjerne ha litt av parken
med, og på sjøen svømte ekte ender:
XLVII
Sebra, Holmlia, 15. juli 2013
XLVIII
Hjemmelaget katt, Linderudsletta 13, Oslo, 19. juli 2013
Hodet er i filt, vel, dyret er bare et hode. Munnen og øynene er sydd av rødt garn. Jeg antar et barn har laget den på skolen.
IL
26. juli 2013
Bamse med nisselue, Kirkeveien
Bamsens lue
likner mest på den som den amerikanske Santa Claus-figuren bærer. Men også våre
egne fjøsnisser bærer nisselue. Spisse luer av denne typen har vært vanlig i
flere land og kulturer, men vi regner den gjerne som typisk norsk. Under krigen
bar noen nordmenn nisselue som en taus protest mot okkupasjonsmakten. Dette ble
forbudt. Nå bruker man ordet ”nisselue” i setninger der man vil fortelle at
nordmenn er trege, sidrompa og gammeldagse. (”Og der sitter vi med nisselua
tredd langt ned over ørene”)
12. august 2013
Sel med jakke, Nationaltheatret stasjon, klokken 13.13 tirsdag 12. august 2013
Mottatt på telefon klokken 13.16
Som barn
var jeg opptatt av prinsipper og avgrensninger. Jeg samlet på postkort, men de
som var skrevet på, kunne ikke være med. Ikke noe rart i at jeg som samler
tenkte slik, enhver samling må jo avgrenses!
(I Museet
for samtidskunst består ett verk av en slags samling av alle mulige småting, ”trådbit
fra gulvet”, ”vinkork” osv. Men det er jo ingen samling men en ”samling”. )
En dag
kom jeg til at de postkortene som var skrevet på var like bra. De kunne være
med. Og i samme øyeblikk satte jeg like stor pris på dem.
Jeg er
fortsatt opptatt av prinsipper og avgrensninger. Jeg ser opp til jødene og
interesserer meg for hvordan de skiller ting fra hverandre. Melk holdes borte
fra kjøtt og så videre. Dette er nok skjerpende for tanken.
Uten å
kunne skille ting fra hverandre kan man ikke tenke godt. Og en samling uten en
god tanke bak, må jo bli en dårlig samling.
Reglene
for dette prosjektet er ganske klare, en av dem er at jeg bare tar med tapte lekedyr
som jeg selv finner.
Dyr
nummer 50 skal likevel få være et dyr
jeg ikke fant selv. Selen med jakke får hedersplassen.
Den ble
funnet på Nationaltheatret stasjon i dag klokken 13.13, og jeg mottok bildet av
den på mobiltelefonen klokken 13.16, mens jeg var på arbeid.
Dette var
min første dag på arbeid etter ferien. Det var lange møter. Å se selen med
jakke var en oppmuntring.
